Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
Bokomtale:
Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-
Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016
S
amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.
Samiska rötter – släktforska i svenska Sápmi
Håndboken Samiska rötter er laget for å gjøre det enklere å slektsforske på samiske røtter i Sverige. Håndboken er en guide til forskjellige kildematerialer og gir også kunnskap om samisk kultur, historie og samfunn. Disse kunnskapene er viktige når de forskjellige kildematerialer skal tolkes og forstås ut fra et samisk perspektiv.
I 10 tematiske kapittel tilbys slektsforskeren grunnleggende innsikt og veiledning for å nærme seg og forstå sin samiske slektshistorie. Svensk tekst.
Ny bok lanseras på Släktforskardagarna: Ska göra det enklare att forska på samiska rötter (17.08.16)
ISBN: 9789188341037. CEDAR & Vaartoe, 2016. 135 s. 255 SEK (kan kjøpes gjennom rötterbokhandeln)
Randi Sjøli: Byggeskikk i Sápmi
Boka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi. Utover en historisk introduksjon omtales mange lokaliteter fra nord til sør i Sápmi. De omtalte husene finnes først og fremst på norsk side, mens enkelte på svensk og finsk side er tatt med. Innholdet har sin basis i materiale som er framkommet gjennom forfatterens arbeid i kulturminneforvaltningen i Sametinget og i Finnmark fylkeskommune, dessuten egen forskning.
ISBN: 978-82-8263-211-9. ČálliidLágádus, 2016. 167 s. Innb. 358.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no
Gun Margret Utsi: Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland
Nyutgivlelse av Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland (2010). I den nye utgaven er nordsamisk kommet til i tillegg tilsørsamisk og nordsamisk. Her kan vi lære hvordan vi slakter og parterer reinskrotten samtidig som vi lærer de tallrike samiske begrepene knyttet til reinsdyret. Dessuten kan du nå sammenligne de sørsamiske og nordsamiske benevnelsene.
Dá de lea ođasmahtton girji, mii 2010s ilmmai máttasámegillii ja dárogillii. Ođđa girjái leat lasihan davvisámegiela.
Girji oahpaha mo njuovvat ja rihttet bohccogoruha, dan seammás go oahpaha bohccogoruha eatnat sámegielat doahpagiid. Dasto sáhtát maiddái buohtastahttit máttasámi ja davvisámi bohccogoruha namahusaid.
ISBN: 978-82-8263-196-9. ČálliidLágádus, 2016. 80 s. Innb. 270.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen), Gavpi og Adlibris blant andre)
NOU 2016: 18 – Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
Samisk språkutvalg oppnevnt 19. september 2014, ble bedt om å avgi to utredninger. Delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk ble lagt frem 15. februar 2016. Utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober i Trondheim.
Utvalgets oppgave var å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget har lagt vekt på at samiske språk er truede språk. Det trenges flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltak. Utvalget har vurdert hvordan moderne teknologi kan være med på å heve språkenes status og gjøre det lettere å tilby et godt tjenestetilbud til samiskspråklige. Utredningen viser at det behøves mer personell med samiskspråklig kompetanse i offentlig tjenesteyting.
NOU 2016: 18 Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
Her er det samiske språkutvalgets forslag (Tor Emil Schanche, 10.10.2016, NRK Sápmi)
ISBN: 978-82-583-1293-9. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Informasjonsforvaltning, 2016. 342 s.
Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino
Ola Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)
Aage Solbakk: Hva tror vi på – noaidevuohta – en innføring i nordsamenes religion
En ny utvidet utgave av Hva vi tror på (2008). De nye kapitlene tar opp temaene frierferd og bryllupsskikker og gammel gravskikk. Boken gir en innføring i nord-samenes gamle religion. Den ser nærmere på hva noaidier, sjamaner, stod for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi. Norsk tekst.
Forlaget skriver:
Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av dette etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noaidier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt
inntog i Sápmi.
ISBN: 978-82-8263-208-9. ČálliidLágádus, 2016. 71 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)
Niillas A. Somby: Gumppe diimmus
Niillas A. Somby forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.
Gumppe diimmus lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii.
Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.
ISBN: 978-82-92649-31-2. ABC Company E-skuvla, 2016. 173 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)