Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelese. Vitalisering

Asta Balto har gitt ut ny bok om samisk oppdragelse.

Grunnloven gjelder for alle borgere i Norge, det gjør også dens § 108, hvis formål er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Boka gir noe av kunnskapsgrunnlaget som kan bidra til å virkeliggjøre Samelovens intensjoner. Arbeidet inngår i den pågående og ustoppelige dekoloniseringskampen som samer deler med urfolk verden over. Vi vitaliserer og revitaliserer våre kulturer og språk.

Boka er først og fremst ment for det pedagogiske feltet, for å styrke det samiske i utdanningssystemet, fra barnehagenivå til høyere utdanning. Men hele Sápmi trenger oppdragelse til egen samiskhet (sámáidahttin), så hensikten er også å bidra til å styrke det samiske på alle andre livsområder. Sámáidahttin er motbevegelsen til fornorskningspresset, den skal løfte det samiske slik at kommende generasjoner får være samer og også får lære å mestre det samiske i sine liv.

Også majoritetssamfunnets medlemmer, norske og andre styrende organer, institusjoner, enkeltmennesker og politikkutøvere har nytte av den grunnleggende kunnskapen om det samiske, som boka tilbyr.

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit (2023)

Samisk barneoppdragelse i endring (Tett på, NRK Radio, 14.05.2021 – Professor emerita Asta Mitkija Balto mener samisk oppdragelse har noen prinsipper som andre samfunn kan ha stor nytte av.)

ISBN: 978-82-8263-529-5. ČálliidLágádus, 2023. 173 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit

Vuođđoláhka gusto buot boargáriidda Norggas ja dan dahká maid §108, man ulbmil lea lágidit diliid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima. Dát girji ovdanbuktá sámi diehto- ja árvovuorkká, sámi perspektiivva mii dárbbašuvvo dasa ahte Sámelága ulbmila duohtandahkat.

Girjji áigumuš lea vuosttažettiin nannet sámi oahpahusa sámáidahttima mánáidgárddiin gitta alitoahpahussii. Muhto lassin lea girji viidábut ávkin olles sámi servodaga sámáidahttimii, go min álbmot dáruiduhttima geažil dárbbaša bajásgessot leahkit sápmelažžan. Sávan girji galggašii rastildit riikka-, giella- ja guovllurájáid, ja fuomášahttit ahte mis lea oktasaš ja rikkis diehtoárbi, mii lea nana ávkkálaš otnážii. Viidábut lea girjji diehtovuođđu ávkkálaš dáru ja eará majoritehtii gulli álbmogiidda, riikkaid eiseválddiide, ásahusaide ja politihkkasurggiide.

Ovddeš girjji ođasmahttin čuovvola sámi ja eamiálbmogiid joatkevaš ja bissetmeahttun lihkadusa giela ja kultuvrra vitaliseremis ja revitaliseremis.

Lea maiddái almmuhuvvon dárogillii: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelse. Vitalisering. (2023)

ISBN: 978-82-8263-528-8. Čálliidlágádus, 2023. 175 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Mats Jonsson: Da vi var samer

Norsk oversettelse av Mats Jonssons  När vi var samer (2021).

Kritikerrost grafisk roman om samiske røtter og identitet. Da farfaren til Mats dør, åpner familien for første gang den låste og forbudte laupen som alltid har vært i forfedrenes hjem. Der ligger papirer som forteller om reineiere og reinmerking, brev fra lappefogden og fotografier fra reintrø, samleplasser for rein. Det viser seg at Mats stammer fra en slekt av skogsamer i Malå-traktene.

Hvorfor har det blitt holdt hemmelig? Hvorfor sluttet de å være samer? Og hvorfor vet de så lite om sin egen historie? Mats Jonsson reiser tilbake i tid, gjennom Sveriges, Sápmis og sin egen slekts historie, i et forsøk på å bli kjent med sin egen bakgrunn. Familiens manglende kunnskap viser seg å være resultatet av en bevisst politikk, som den svenske staten praktiserte frem til langt inn på 1900-tallet.

Samtidig som fjellsamene ble tildelt den nedverdigende rollen som eksotisk urbefolkning, skulle skogsamene utryddes som kulturell gruppe for å gi plass til nybyggere og skogsarbeid. Det var meningen at de skulle glemmes. Da vi var samer er en krønike om en slekts flere hundre års lange kamp for å bevare sitt levesett, og et empatisk portrett av forfedrene som til slutt måtte gi opp. Boka gir også en bred og lærerik skildring av samenes historie i Sverige, som skolen aldri bidro med.

ISBN: 978-82-05-57262-1. Gyldendal, 2023. 352 s. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Heather Amery: Muv vuostas 1000 bágo

Pitesamisk utgave av bildeordboka My first Thousand Words (2013). Boka er tidligere gitt ut på  nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk  og det var viktig for utgiverne at den samme boka nå også finnes på pitesamisk.

Oversettelse til pitesamisk av Inger Fjällås og Peter Steggo. Illustrert av Stephen Cartwright.

Boka har vært et utviklingsarbeid for det pitesamiske språket. Den utgis av Gïelem nastedh i samarbeid med Arjeplogs kommune og Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-93402-60-2. Gïelem nastedh, 2023. 66 s. Innb. 100.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Saemien sijte)

Publisert

Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu – Nuoraide / til ungdom – Čáhccegátte sámiid árbevierut / Tanadalssamenes tradisjoner

Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

ISBN:978-82-8263-509-7. ČálliidLágádus, 2023. 18 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Camilla Tranås Kristiansen: Ja tænk om det ble helt stille

Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med denne boka som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

Sjangermessig er boken en hybrid mellom lyrikk og sakprosa. Dikt er satt i sammenheng med tekster som beskriver erfaringer med å være same. Forord er skrevet av den lulesamiske kunstneren og musikeren Ronja-Katrin Larsen.

Lidenskapelige Camilla debuterer som forfatter:– Vindmølla påvirker ikke bare området, men også folket (Karolina Ulfig, Ságat, 07.02.23).

ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Fredrik Prost: Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa

Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa girjjis Fredrik Prost dieđut sámi árvvuid ja vásáhusaid birra mannet máŋgačuohte jagi maŋosguvlui áiggis.

Su váldoberoštupmi lea sámi noaidegáriid, goavdáid, dutkat ja ođđasit dahkat. Su dutkamuš lea persovnnalaš muitalus mas oahpásmuvvat noaidegáriid historjái, ja mo dat čatnasa sápmelaš máilbmeoidnui ja luondduálbmoga áddejupmái.

Govat ja dáiddalaš hábmen: Inga-Wiktoria Påve.

Fredrik Prost har skrevet bok om samiske verdier og erfaringer som går flere hundre år tilbake i tiden.

Hans hovedinteresse har vært å samle kunnskap og lage samiske trommer. Gjennom hans arbeide får vi en personlig fortelling om trommens historie, dens anknytning til samisk verdensanskuelse og naturfolks åndelige forståelse og hans åndelige reise.

Nordsamisk tekst. Boken er gjennomillustrert og designet av kunstneren Inga-Wiktoria Påve.

– Sámi vuoiŋŋalaš árbe­vierru addá eanet ipmárdusa kultuvrii ja gillii (Kila Anti, 08.05.23, Ávvir)

ISBN:978-82-93830-05-4. DAT, 2022. 344 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Inga Maybritt Bongo ja Sara Inga Utsi Bongo: Duodji ja hábmen – duodjegirji joatkkaskuvlla oahpahussii

Girji čilge obbalaččat maid duodjedoaba sisttisdoallá, mo hábmen laktasa duodjái, ja mo duodji ja hábmen lea ovdánan. Girji čájeha ovdamearkkaid iešgudet guovlluid duodjemálliin ja hábmen surggiin.

Duodji ja hábmen- girji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit duojis ja sámi hábmemis.

Boka tar for seg begrepet duodji, hvordan design flettes inn duodji, og hvordan duodji og design har utviklet seg. I boka er det eksempler på duodji og design fra ulike områder.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i duodji og samisk design.

ISBN: 978-82-329-0049-7. Davvi girji, 2022. 71 s. Innb. 309.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Samiske stemmer i skolen

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk.

Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap.

Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.

Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.

Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby er redaktører. Andre bidragsytere er Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde,  Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

ISBN: 978-82-02-75571-3. Cappelen Damm, 2023. 244 s. Heftet. 479.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)