Master Hege Skalleberg Gjerde ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.
Stadig flere kulturminner og arkeologiske gjenstander tolkes som samiske også utenfor de tradisjonelle, samiske områdene. Men hvordan bestemmes kulturminner som samiske eller norrøne?
I avhandlingen Sørsamisk eller førsamisk? Arkeologi og sørsamisk forhistorie i Sør-Norge – en kildekritisk analyse undersøker Hege Skalleberg Gjerde hvordan postkoloniale perspektiv både muliggjør og begrenser fortellingen om en sørsamisk fortid.
Kritikk av majoritetssamfunnets historiefortelling har vært avgjørende for å muliggjøre minoriteters historiefortelling. Men heller ikke minoriteters historiefortellinger kan forbli statiske og uutfordrede.
Avhandlingen gir ny innsikt i forskningen på og forståelsen av samisk historie

SAMMANFATTNING:
Det nordliga områdets kyrkohistoria är till stora delar en gränsöverskridande historia, särskilt med tanke på de språkliga minoriteterna. De samiska och finska språken har bundit samman människor över nationsgränserna, inte minst inom den laestadianska väckelsen som är stark i Norge, Sverige och Finland. Alla artiklar i antologin berör på ett eller annat sätt förhållanden i mer än ett av de tre länderna och laestadianismen är ett återkommande tema.
Sedan tidigt 1990-tal har Svenska kyrkan varit engagerad i arbete för att skapa större utrymme för samers kultur och erfarenheter i gudstjänster och övrigt församlingsliv. Vid konferensen Ságastallamat hösten 2011 framförde samiska representanter krav på att Svenska kyrkan skulle klarlägga och erkänna de oförrätter som kyrkan utsatt samerna för genom historien. Fördjupad kunskap om de övergrepp som förekommit från kyrkans sida ansågs vara en förutsättning för en fortsatt försoningsprocess. Svenska kyrkans teologiska kommitté initierade därför ett vetenskapligt dokumentationsprojekt som inleddes senhösten 2012. Syftet med projektet var att ge en allsidig belysning av hur samerna och deras kultur påverkats av kyrkans verksamhet, men fokus skulle ligga på det som varit problematiskt.
Den lulesamiska ordboken
Hellesvik har skrevet en debattbok som er kritisk til den samepolitikken som føres og forfektes av norske myndigheter, Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR) og deres støttespillere.
Bok om urfolks status i det internasjonale rettssystemet skrevet av jusprofessor
Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.