Boka gir et innblikk i grenselosenes dramatiske historie under okkupasjonsårene.
Det er lagt vekt på å skildre lostrafikken i et historisk perspektiv og særtrekk ved trafikken i ulike områder i nordre Nordland og Sør-Troms. Tidligere grenseloser, deres familier og flyktninger forteller om sine opplevelser og minner knyttet til lostrafikken.
Arbeidet som grenselos var slitsomt og farefullt, og flere av losene utsatte både seg selv og sin familie for livsfare. Boken viser det omfattende arbeidet tyskerne la i å forhindre flukt over grensen til Sverige, og hvor avgjørende grenselosenes kunnskap om fjellet var for å bringe flyktningene i sikkerhet. Vi får også et innblikk i hvordan både grenseloser og flyktninger ble mottatt av svenske myndigheter.
De samiske grenselosene fikk tvilsom behandling i etterkrigsårene både i form av urettmessige beskyldninger og manglende anerkjennelse. Grenselosenes innsats i Nordland har i lang tid vært glemt i norsk okkupasjonshistorie inntil de fikk oppreisning i 2005.
Grenselosene risikerte livet, men ble fratatt all ære (Stig Brøndbo, forskning.no)
ISBN: 978-82-8104-252-0. Orkana, 2015. 223 s. Innb. 389.- (kan også bestilles fra bl.a. haugenbok.no)
Siri Broch Johansen: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva
Siri Broch Johansen har skrevet den første samla biografien om Elsa Laula Renberg (1877-1931) som viet sitt liv til arbeidet for sitt folk. Renberg er et samepolitisk ikon som blir minnet over hele Sápmi.
Johansen har brukt datidige og nåtidige skriftlige kilder, i tillegg til muntlige kilder fra svensk og norsk side for å få et best mulig bilde av personen Elsa. Boka er rikt illustrert med fotografier fra hennes samtid. Mange av dem har ikke vært publisert tidligere.
Biografien om Renberg er også gitt ut i svensk utgave på svensk og nordsamisk.
Får sin første ordentlige biografi (Snorre P. Sjøvoll, Helgelendingen, 18.02.15)
Første samlede biografi om Elsa Laula Renberg (Ságat, 11.02.15)
ISBN: 978-82-8263-171-6. ČálliidLágádus, 2015. 179 s. Innb. 300.- (kan bl.a. kjøpes gjennom Biblioteksentralen , adlibris og haugenbok.no)
Else Grethe Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søeng: Finnmarkslandskap i endring – Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør
Rapporten presenterer og analyserer tre undersøkelser som til sammen gir et bilde av omgivelsenes tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter, eier og næringsaktør. Undersøkelsene er foretatt blant befolkningen i Finnmark, blant FeFos næringslivskunder og blant aktive naturbrukere.
Analysene viser at det blant befolkningen er en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Hovedforklaringen på dette kan ses i lys av de forestillinger og forventninger som befolkningen hadde etablert om samiske rettigheter, antakelser om særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i årene før tilblivelsen av FeFo.
Oppslutningen om FeFos forvaltningstiltak er imidlertid større, noe som spesielt undersøkelsene blant FeFos næringslivskunder og aktive naturbrukere viser. Dette forklares ved at kunder og aktive brukere har en bredere kontakt og dermed erfaring med FeFo enn den jevne innbygger.
Informasjon til befolkningen for å øke deres kunnskap og kjennskap til FeFo foreslås som tiltak for å redusere gapet mellom den diffuse og den spesifikke tilliten.
Finnmarkinger vil kvitte seg med egen Herre (NRK Nordnytt, 30.01.15)
Ny forskningsrapport: Mange mener Sametinget har for stor innflytelse over land og natur (Nord24, 30.01.15)
Elektronisk tilgang fra: http://norut.no/nb/publications/finnmarkslandskap-i-endring-omgivelsenes-tillit-til-fefo-som-forvalter-eier-og
ISBN: 978-82-7571-247-7. Norut Alta rapport, 1/2015. 188 s.
Per Selle, Anne Julie Semb, Kristin Strømsnes og Åsta Dyrnes Nordø: Den samiske medborgeren
Etableringen av Sametinget i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge, som medlemmer av to politiske systemer – det samiske og det norske.
Hvordan opplever den enkelte same dobbeltrollen som norsk borger og same? Er det slik at den enkelte same opplever at de to medlemskapene er uforenlige og at man derfor står i en valgsituasjon; man er enten norsk eller same? Eller lar de to medlemskapene seg kombinere, slik at den samiske medborgeren opplever at hun kan være både samisk og norsk på én gang? Skiller den samiske befolkningen seg fra den øvrige befolkningen når det gjelder politisk interesse og engasjement, eller i tillit til offentlige og politiske institusjoner?
Den samiske medborgeren analyserer en lang rekke slike spørsmål ved hjelp av surveydata. Funnene representerer viktige korrektiver til sentrale deler av den akademiske urfolkslitteraturen, og kaster nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesse og deltakelsesmønster.
Tekster av Anne Julie Semb, Åsta Dyrnes Nordrø, Per Selle og Kristin Strømsnes.
ISBN: 978-82-02-41485-6. Cappelen Damm Akademisk. 320 s. 399.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Thomas Hilder: Sámi Musical Performance and the Politics of Indigeneity in Northern Europe
Samene er Europas eneste anerkjente urfolk og har gått gjennom en historie med kristning, tap av landområder og kulturell assimilering. Siden andre verdenskrig har de jobbet mot politisk selvbestemmelse i de nordiske landene, og vært med på å skape et globalt urfolkssamfunn.
Samtidig med denne prosessen var fremveksten av den samiske musikkscenen, der gjenopplivingen av den distinkte og tidligere undertrykte vokale tradisjonen joik var sentral. Gjennom joik med instrumental akkompagnement, som inkluderer joik inn i forskjellige former for populærmusikk, sceneopptredener og musikkinnspillinger, har samiske musikere spilt en nøkkelrolle i å artikulere en samisk identitet, styrke samisk språk, og gjenopplive en naturbasert kosmologi. Thomas Hilder har skrevet den første lengre studien av denne mangfoldige og dynamiske musikkscenen og dens krysning med urfolkspolitikk.
The Sami are Europe’s only recognized indigenous people living across regions of Norway, Sweden, Finland and the Russian Kola peninsula. The subjects of a history of Christianization, land dispossession, and cultural assimilation, the Sami have through their self-organization since World War II worked towards Sami political self-determination across the Nordic states and helped forge a global indigenous community.
Accompanying this process was the emergence of a Sami music scene, in which the revival of the distinct and formerly suppressed unaccompanied vocal tradition of joik was central. Through joiking with instrumental accompaniment, incorporating joik into forms of popular music, performing on stage and releasing recordings, Sami musicians have played a key role in articulating a Sami identity, strengthening Sami languages, and reviving a nature-based cosmology. Thomas Hilder offers the first book-length study of this diverse and dynamic music scene and its intersection with the politics of indigeneity.
ISBN: 978-0-8108-8895-1. Rowman & Littlefield Education, 2015. 243 s. Innb. 482.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)
Ádji – juovlabuđaldeapmi
Aktivitetsboks som inneholder 30 kort om forskjellige gjøremål, sanger og salmer tilknyttet julen. Kortene har fargede illustrasjoner som skildrer de forskjellige aktivitetene. Kortene formidler samiske juletradisjoner på en ny måte. Beregnet for juleforberedelser i barnehagene. Nordsamisk språk. Gratis for barnehager.
Kortene er illustrert av Liisa Helander. Marit Alette utsi og Seija Guttorm er redaktører. Finnes også i lulesamisk og sørsamisk versjon.
Ájidallam – javllabudáldibme (lulsamisk). Jåvle-darjomesh (sørsamisk)
Ádji juovlabuđaldeapmi skáhpus leat 30 koarttaža buđaldemiiguin, lávlagiiguin ja sálmmaiguin. Koarttain leat ivdnás govat mat govvidit buđaldeami.
Fievrredit sámi juovlaárbevieruid buolvvas bulvii ođđa vuogi bokte. Dán sáhttet mánáidgárddit geavahit juovllaid ráhkkaneapmái.
Liisa Helander lea ráhkadan govaid..
ISBN: 978-82-7374-887-4. Davvi girji, 2014. 30 kort. 229.-
Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte
I 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene. Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Beauty and Truth / Čáppatvuohta ja duohtavuohta – dialogues between Sami art and art historical research
Utstillingen Čáppatvuohta ja duohtavuohta / Beauty and Truth var en avslutningen av forskningsprosjektet SARP som har pågått siden 2009 ved Kunstvitenskap på Universitetet i Tromsø. Samtlige verker fra de elleve deltagende kunstnerne var nye produksjoner i anledning Čáppatvuohta ja duohtavuohta / Beauty and Truth. Utstillingen har med verker av Aage Gaup, Gunnvor Guttorm, Geir Tore Holm, Aslaug Juliussen, Britta Marakatt Labba, Joar Nango, Sara Margrethe Oskal & Matyas Le Brun, Synnøve Persen, Lena Stenberg, Kristin Tårnesvik og Stein Erik Wouth.
I forbindelse med prosjektet ble også boken Beauty and Truth / Čáppatvuohta ja duohtavuohta laget. Boken er tospråklig på nordsamisk og engelsk og inneholder en introduksjon av Hanna Horsberg Hansen, to lengre essay ført i pennen av Irene Snarby og Tone Tingvoll i tillegg til bidrag fra kunstnerne.
Redaktører for boka er Irene Snarby, Hanna Horsberg Hansen, Leif Magne Tangen og Tone Tingvoll.
Boka er elektronisk tilgjengelig i Issu : http://issuu.com/orkana/docs/beauty_and_truth
ISBN: 978-82-8104-249-0. Orkana Akademisk, 2014. 86 s. 289.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no eller adlibris.com)
Redaktører for boka er Irene Snarby, Hanna Horsberg Hansen, Leif Magne Tangen og Tone Tingvoll.
Boka er elektronisk tilgjengelig i Issu : http://issuu.com/orkana/docs/beauty_and_truth
ISBN: 978-82-8104-249-0. Orkana Akademisk, 2014. 86 s. 289.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no eller adlibris.com)
Sydsamer – landskap och historia : ett dokumentationsprojekt på sydsamisk område åren 2012 – 2014
Boken är ett resultat av projekt «Sydsamer – landskap och historia» och innehåller elva separata artiklar från både Sverige och Norge. Projektets syfte har varit att synliggöra sydsamers historia.
Projektet har haft stor betydelse för dent sydsamiska samhället och många samebyar, sameföreningar och enskilds samer har varit engagerade i dokumentationsarbetet.
Vi som har arbetat i projektet hoppas att ni finner boken intressant.
ISBN: 978-91-891159-0-1, (2014) 183 s.
Boken är gett ut av Gaaltije i i serien: Skrifter utgivna av Gaaltije 16
Lars Rumar: Historien och Härjedalsdomen – en kristisk analys
Arkivaren og forskeren Lars Rumar går i denne kritiske analysen grundig gjennom det historiske materialet tilhørende rettsprosessen i Härjedalsaken. Han viser hvordan materialet kan tolkes og løfter fram kompletterende materiale som gir nye perspektiver på saken. Rumar aktualiserer historievitenskapelige og juridiske spørsmål som er av stor betydning ettersom Härjedalsdomens innflytelse strekker seg lagt ut over de lokale tvistemål som den behandler.
Nesten samtidig med rettsprosessen i Härjedalen ble to lignende samiske sedvanerettsaker avgjort – Selbusaken i Norge og Nordmalingsaken i Sverige. Härjedalsdomen skiller seg i fra de to andre dommene. Rumar mener at Härjedalsdomen hviler på en svak historisk grunn og på et avleggs historiesyn.
To rettsinstanser, Tingsrätten i Sveg (21 feb 1996) og Hovrätten for Nedre Norrland i (15 feb 2002), slo fast at samene i Härjedalen ikke hadde noen sedvanerett til vinterbeite på privat mark i Härjedalen. 1 2004 vant dommen lovs kraft gjennom Högsta Domstolen. I dag står fem samebyer igjen med rettsgjeld på 15 millioner svenske kroner og vinterbeitemarker de ikke får bruke om de ikke betaler høye avgifter til grunneierne.
Boken er nummer 20 i CeSams skriftserie. Svensk tekst.
Lars Rumar berättar om boken: Historien och Härjedalsdomen. En kritisk analys. (Umeå universitet , 10.09.2014)
Menar att Härjedalsdomen delvisbygger på myter (Tidningen Härjedalen 18.09.14)
ISBN: 9789176010587. Umeå universitet. Centrum för samisk forskning, 2014. 267 s. + 1 CD: 275.- (Boka kan bestilles gjennom http://www.cesam.umu.se/forskning/publikationer/ )