Nyutgivelse av Johan Turis bok fra 1920 om samene og noaidikunsten i norsk og nordsamisk versjon og er den første boka skrevet av en same om den gamle åndelige arven. Den kom ut i København i 1920 (Lappish texts) på samisk og engelsk og har ikke tidligere blitt gitt ut her i landet.
Alene må man gjøre det om man ønsker å bli noaidi, skriver Johan Turi her. Noaidi er det samiske ordet for sjaman. Johan Turi er kjent som grunnleggeren av den moderne samiske litteraturen, men var også billedkunstner, kunsthåndverker og helbreder. Boka inneholder Turis egne illustrasjoner. Ailo Gaup har skrevet forord til boka.
Sámit ja noaidevuohta lea vuosttas girji, man sápmelas lea cállán dolos vuoinnalas árbevierustis. Dat almmustuvai Københámmanis 1920s, sámegillii ja engelasgillii, iige leat almmuhuvvon Norggas ovdal. Okto galgá dahkat, guhte háliida noaidin, cállá Johan Turi girjjis. Johan Turi lea dovddus oddaáiggi sámi girjjálasvuoda vuoddudeaddjin, muhto leai maiddái govvadáiddár, duojár ja guvhllár.
ISBN: 978-82-996968-6-9. Tre bjørner, 2014. 241 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no, adlibris.com og bokkilden.no)
Sosialfaglige utfordringer på nye arenaer – stemmer fra nord
Forfatterne har i denne boken ønsket å gi en stemme til grupper som ikke tidligere her kommer til orde. Her møter vi jenter med voldserfaring, reindriftsutøvere i møte med Nav-systemet, samiske kvinners fødselserfaringer og rusbrukeres egne diskusjoner om rusbruk.
De har videre ønsket å vise hvilke nye metodiske utfordringer sosialarbeidere møter når yrkesutøvelsen skjer på nye arenaer: når barnevernspedagoger ansettes i grunnskolen, når lokalsamfunnet må forholde seg til overgrepssaker, når barnevernarbeidet overfor samiske barn skal kvalitetssikres, og når saksbehandlere i Nav skal forvalte rettsregler med stor skjønnsmargin. I boken presenteres også en ny metode i barnevernet som gir ungdom større innflytelse i egen sak samt at det settes søkelys på samarbeidet mellom PP-tjenesten og skolen.
Redaktører er Bente Puntervold Bø, Nina Hermansen og Oddbjørn Stenberg.
ISBN 9788281042353. Orkana akademisk, 2013. Innb. 286.-
Vigdis Ellingsen: Sïlpeprovrese – Sølvbrura – Silverbruden
En rikt illustrert bok med sagn fra sørsamiske, svenske og norske kulturer langs Sagavegen som går fra Helgelandskysten til Bottenhavet ved Örnsköldsvik.
Forfatteren tar oss med inn i verden av mystikk, hvor skikkelser som huldra, vittra, saajvh, nøkk, havtroll og fjelltroll spiller hovedrollene. Her får vi høre om da fjellene var levende og kunne bli forelsket. Boka er illustrert av Øystein Viem fra Snåsa og Eva Delving Wiklund fra Härnösand i Sverige.
Fortellingene gjengis i sørsamisk, svensk og norsk versjon.
ISBN: 978-82-93120-02-5. Saemien Sijte, 2013. 197 s. 395.-
Thorvald H. Barbo: En systemisk tilnærming til mobbing
Temahefte om mobbing som kollektiv handling. Forfatter har som mål å nå ut så bredt som mulig og til så mange som mulig slik at det kan bli et reelt supplerende verktøy til å forebygge og bekjempe mobbing som psykososialt samfunnsproblem.
Når mobbing finner sted innenfor skole- og utdanningssystemet, er det en spesiell grunn til å stanse opp å tenke over hvilke konsekvenser dette kan få. Dersom en lærer eller en annen ansatt blir utsatt for mobbing ved en av våre skoler- og utdanningsinstitusjoner, kan det som er et helsetruende miljø for lærere og andre ansatte også skape utrygghet for elever og studenter gjennom skjult medlæring. Konsekvensene stanser aldri ved det som skjer på arbeidsplassen, men følger med den utsatte. Først til hjemmene, enten det er en voksen, mor eller far som blir mobbet på sin arbeidsplass, eller det er en elev eller student som blir utsatt. Senere er det naturlig at vi finner igjen spor av konsekvensene etter langvarig mobbing som uspesifiserte symptomer innenfor ulike statistikker over psykososiale problemer som tynger enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet både rent menneskelig og økonomisk, direkte eller indirekte.
Norsk og nordsamisk tekst.
Go skuvla- ja oahppovuogádagas givssiduvvo, de lea sierra ágga bisánastit ja smiehtastit mo dát sáhttá váikkuhit. Jus oktage oahpaheaddji dahje eará bargi givssiduvvo muhtin min skuvla- ja oahppoásahusain, de sáhttá dakkár biras mii bilida dearvvasvuođa oahpaheaddjiid ja eará bargiid gaskkas, maiddái dagahit eahpedorvvu oahppiide ja studeanttaide čiegus mieloahppama bokte. Váikkuhusat eai bisán goassige daguin mat leat bargosajis, muhto čuvvot gillájeaddji. Vuos ruovttuide, leš dal rávisolmmoš, eadni dahje áhčči guhte givssiduvvo bargosajistis, dahje oahppi dahje studeanta guhte dan vásiha. Lea dábálaš ahte guhkes givssideami váikkuhusaid maŋis báhcet eahpečielga dovdomearkkat máŋggalágan statistihkain psykososiála váttuid hárrái, mat leat lossadat ovttaskas olbmuide, bearrašiidda ja servodahkii oppalaččat, sihke olmmošlaččat ja ekonomalaččat, njuolga dahje eahpenjuolga.
ISBN: 978-82-7374-949-9. Davvi girji, 2014. 50 s. 95.- (kan også bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)
Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter
Nyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1. ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)
Elle Merete Utsi: Eallilan – Viđa nissona barggut ja vásáhusat boazoealáhusas
I boka presenteres samtaler med fem eldre reindriftskvinner som forteller om sin deltagelse i reindrifta og hva de spesielt har arbeidet med innen næringen. De er fra ulike steder i Sápmi, men fellestrekket er hvordan tradisjonell kunnskap har gitt dem livsgrunnlag.
Elle Gáren fra Jokkmokk har alltid levd i reindrifta, selv om hun aldri har gjett reinflokken. Ella Nellim vendte tilbake til reindrifta som voksen og forteller hvordan det har gagnet henne som duodjiutøver. Appolinaria fra Lovozero har jobbet i kollektiv reindrift. Máret fra Kautokeino har opplevelser og erfaringer fra livet ved reinflokken. Eli fra Maajehjaevrie har vært spesielt opptatt av mattradisjonen i reindrifta.
Boken er gjennomgående på nordsamisk, mens historiene fra de ulike delene av Sápmi henholdsvis er på lule-, sør-, kildin- og enaresamisk.
Girjjis leat vihtta ságastallama eallilan boazodoallonissoniiguin. Sii muitalit iežaset eallingearddi bokte movt sii leat oassálastán ealáhusaineaset ja makkár barggut sidjiide leat leamaš boazodoalus guovddážis. Sii leat iešguđet guovllus Sámis eret, muhto oktasašvuohta lea mo árbevirolašmáhtut leat addán sidjiide birgejumi.
Girji lea čállon davvisámegillii, muhto muitalusat maid olbmot iešguđet guovlluin Sámis leat muitalan, leat maiddái čállon daid guovlluid suopmaniidda.
Elle Gáren Johkamohkis lea álo eallán boazodoalus vaikko ii leat guođohan ealu. Ella Nellimas máhcai boazodollui rávisolmmožin ja muitaladdá mo dat lei ávkin sutnje duojárin. Appolinaria Lujávrris lea bargan kollektiiva boazodoalus. Márehis Guovdageainnus leat vásáhusat ealloravddas. Eli Maajehjaevries lea erenoamážit beroštan boazodoalu biebmoárbevierus.
ISBN: 978-82-7374-663-4. Davvi girji, 2013. 144 s.
Stein P. Aasheim: Finnmarksvidda – en skietnografisk ferd gjennom Sameland
Forlagets omtale:
Sammen med tre historikere fra Universitetet i Tromsø har Stein P. Aasheim gjennom tre år tilbakelagt flere hundre kilometer på ski i indre Finnmark. Kombinasjonen av Aasheims refleksjoner og sideblikk og professor Einar Niemis faglige tyngde har resultert i en ny litterær sjanger: «Skietnografi» – et møte mellom naturopplevelse og kulturhistorie, med kulturelt mangfold som rød tråd.
Skitur med historikere skapte en ny litterær sjanger – skietnografi (Inger Elin Utsi, UiT, 05.11.13)
ISBN: 9788202419233. Cappelen Damm, 2013. 349.-
Elisabeth Utsi Gaup: Suga, suga su
Den klassiske samiske sangboka «Suga, suga su» er nå gitt ut i ny revidert utgave. Eventyr, ordtak, jærtegn, skøy og lek kan være fine måter å nærme seg sang og musikk samt fremme følelsen for musikk. Notene er gjort lettfattelige og enkle for at man skal kunne dramatisere med stemme, lyd, bevegelse, anvende rytme og spille med ulike instrumenter, fløyte, gitar eller piano. Boken passer både hjemme, i barnehagen, skole og ellers når man vil styrke samisk språk og tradisjonskunnskap. Til boken finnes også Suga suga su CD-en hvor en del av sangene i boken er innspilte. Nordsamisk tekst.
Odasmahtton Suga suga su girji. Máidnasat, sátnevádjasat, diiddat, leaikkastanvuogit ja stohkosat sáhttet leahkit veahkkin go musihkain bargá. Daiguin manná láhccit vuoinna mii heive musihkkii ja dainna vugiin leat dovddut mielde. Nuohtat leat álkit ja ovttageardánat vai mii nákcet álggus dramatiseret jienaiguin ja lihkastagaiguin, atnit ritmmaid ja vel cuojahit suoknjacuojanasaiguin, njurgganasain, gitárain dahje piánoin. Girjji heive geavahit sihke ruovttus, mánáidgárddis, skuvllas ja mudui go háliida nannet árbevirolas máhtu ja sámegiela. Buorre doarjjan lea vel Suga suga su CD, mas lea oassi girjji lávlagiin, DATCD-6
ISBN 978-82-90625-72-1. DAT, 2013. 87 s. Innb. 195.-
Gjert Rognli & Ludvig Rognli: Várit leat seammát – jávkamin mearrisámi kultuvrra govat/Men fjellan e de samme – fotografier fra en utdøende kystkultur
Fraflytting, forfall og gjengrodde stier. Skjønnhet, ensomhet og glede. Kontrastene er mange i Gjert og Ludvig Rognlis dokumentarbok, som forteller en trist historie, men med respekt for generasjoners slit.
Multimediakunstneren Gjert Rognli begynte med å dokumentere utviklingen i nordområdene for noen år siden. Etter hvert vokste det frem en idé om å gjøre fotografiene til en dokumentarbok. For 2 år siden ble hans bror Ludvig engasjert som tekstforfatter til boken. Han er levende engasjert i samiske spørsmål og lokalpolitikk.
I boken analyseres samfunnsutviklingen i de sjøsamiske områder med bilder og tekst. Resultatet av er at noe forkastes, dør hen og forfaller. I boken er det også på pekt hvordan politiske beslutninger utenfra har påvirket det sjøsamiske samfunnet.Boka har over 100 bilder og lettlest tekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-828263-138-9.ČálliidLágádus, 2013. 125 s. Innb. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Kajsa Kemi Gjerpe"The best of both worlds" : conceptualising an urban Sámi identity
Masteroppgave om urban samisk identitet. Gjerpe undesøker hvilke faktorer som påvirker urban samisk identitet og hvordan denne identiteten blir uttrykt.
Gjerpe mener at etableringen av emblemer har vært en viktig del i revitaliseringen av samisk kultur. Bruken av symboler i hverdagen er viktig for den urbane samen, da den samiske kulturen er ikke veldig synlig i bymiljøet. Bruken av emblemer har også hatt negative konsekvenser. De urbane samene ikke hører ikke helt hjemme innenfor kategorien ‘vanlige urbane borgere ‘ da de har kulturelle trekk som ikke er vanlig i det urbane og norske sammenhengen. De passer heller ikke inn helt inn i den «samiske » kategorien fordi de mangler visse forventede kulturelle trekk vanlig innenfor den landlige samiske sammenhengen . Gjerpe argumenterer for at hennes informanter hører hjemme i begge ‘ verdener «. Byen skaper en kontekst til ulike former for kulturuttrykk . Engelsk tekst.
Sammendrag på engelsk:
Indigeneity is often expected to merely exist in rural settings. The urban context is, therefore, considered atypical and inauthentic. I will distinguish between cultural traits and emblems, arguing that the creation of emblems has been an important aspect of revitalisation of Sámi culture. In addition, I maintain that the use of emblems in daily life is important for urban Sámi, as Sámi culture is not very visible in the city environment. However, the use of emblems has had unfavourable consequences. On the one hand, urban Sámi do not belong within the category of ‘ordinary urban citizen’ as they hold cultural traits that are not common in the urban and Norwegian context; nor do they belong within the ‘Sámi’ category as they lack certain expected cultural traits within the rural and Sámi context. Those who fall between the various categories become, arguably, people out of place. Opposing the notion of being of out place, this study seeks to demonstrate how the concept of an urban Sámi identity is created, articulated and challenged in an urban context. I argue that the interviewees belong in both ‘worlds’, and that the city creates a context to various means of cultural expressions.
Fullteksttilgang i munin: “The Best of Both Worlds”. Conceptualising an Urban Sámi Identity
Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, 2013. 116 s.