Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Per Lars Tonstad: Mari Boine – fly med meg!

Biografi om den kjente samiske musikeren Mari Boine gitt ut på Kagge forlag.

Forlagets omtale:

Hva er det med Mari Boine? Hun fenger lyttere fra alle landets – og verdens – hjørner med sin stemme, uansett om det er joik eller andre rytmer som kommer ut. Hun har fornyet og modernisert den samiske musikken ved å oppta elementer fra både jazz, rock og folkemusikk.

Boine vokste opp i et strengt læstadiansk hjem hvor joiken var bannlyst og de gamle fortellingene hadde liten plass. Etter hvert vokste trangen til å både bli kjent med sin egen musikkarv og filosofien bak den og å uttrykke seg musikalsk. Hun ville gjøre opprør mot undertrykkelse og den altoverskyggende fornorskingspolitikken, et opprør som i stor grad har preget Boines liv og kunst.

I denne boka får vi høre om det å bli mor, om kjærlighet og svik, drama og tragedie, om å bli musiker og verdenskjent kunstner og om hvordan hun har kommet dit hun er i dag. Forfatteren er frilansjournalisten Per Lars Tonstad, som ble kjent med Mari Boine under studiene ved lærerhøgskolen i Alta på 1980-tallet.

Omtaler og anmeldelser:

Alkoholen ble min trøst (NRK Sápmi, 10.10.12)

Bok om Mari Boine: ruset seg mot angst (Ságat, 11.10.12)

Mari Boine: Alkoholen var bra å ha (VG, 11.10.12)

ISBN: 9788248911890. Kagge, 2012. 349.- (kan kjøpes fra bl.a adlibris.com , haugenbok.no og biblioteksentralen)

Publisert

Birgitta Stålnert: Jakten på den försvunna samiska dansen

Hvorfor skulle samene være det eneste urfolket i verden uten egen dansetradisjon? Den sørsamiske danseren og koreografen Ola Stinnerbom har aldri tvilt på at den har eksistert. I boken følger vi hans søken i gamle kilder og helleristninger etter bevisene for at samisk dans har eksistert i en førkristen tid. Birgitta Stålnert har skrevet boken i samarbeid med Ola Stinnerbom. Sammen driver de Kompani Nomad, et profesjonelt samisk dansekompani. Boken er gitt Centrum for samisk forskning ved Umeå Universitet.

Det innsamlede kildematerialet er delt inn i  kategorier som samisk mytologi, samiske bryllup, sjamanaer, ekstase og transe, bjørneritualer, joik med dans og bevegelser, rituell dans, beskrivelser av dans og leker og helleristninger.

Svensk tekst. Boken er illustrert og inneholder liste over kilder.

Omtale og anmeldelser:

Jakten på den forsvunna samiske dansen (Oddasat.se 01.03.12)

Boken som bevisar att samisk dans har funnits (Yvonne Ritvall, Samefolket 03/12) – pdf

Samisk dans med gamla rötter (Peter Bohlin, Dansportalen 13.08.12)

Umeå Universitet, Centrum for samisk forskning, Cesam-skriftserien nr. 13. 2011.  75 s. 240.- (kan kjøpes fra Ájtte webshop)

Publisert

Tomas Cramér, Lilian Ryd: Tusen år i Lappmarken : juridik, skatter, handel och storpolitik

I dagens debatt sägs ofta att samer varit ett folk som aldrig haft papper och dokument på sin rätt. Det är precis tvärt om. I svenska arkiv finns sju sekel av skriftlig dokumentation om samiska rättigheter. Redan på 1300-talet var samerna så viktiga för staten att de beviljades jakträtt på samma nivå som adeln. Detta byggdes på med äganderätt till mark och vatten, låg skatt, skolor och frihet från krigstjänst.
Från 1602 hade samern egna ledamöter i riksdagen. Samerna satt under mer än 300 år som nämndemän i alla Lappmarkerns domstolar. Inget annat urfolk i världen har något liknande.
Med industrialismen på 1800-talet bröts allt detta ned. Rättssamhället upphörde att gälla i Lappmarken. Staten lät lagboken stå oöppnad när skogar, malm och vattenkraft skulle exploateras. I Tusen år i Lappmarken ges för första gången en överblick över hela förloppet genom seklerna fram till idag.

ISBN 978-91-86621-30-8. Ord&Visor Förlag, 2012. 234 s. SEK 263:-  (Kan kjøpes gjennom Bokus.com, cdon.no (199.-) eller adlibris.com (175.-))

Publisert

Sigbjørn Skåden: Samer

Den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden fra Skånland har gitt ut bok om samene i Faktaløveserien til Cappelen Damm.

Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag.

Boka har flotte og humoristiske illustrasjoner av Ketil Selnes. Aldersgruppe: 8-12 år. Norsk tekst. Boka er også utgitt i nordsamisk versjon: Sámit. 

Don han diedát jo vissá oalle olu sámiid birra. Don diedát áibbas sihkkarit ahte Sámediggi lea Kárášjogas, ahte Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. beaivvi ja ahte gávdno sierra sámi leavga. Muhto diedát go gean sivva lea ahte Sámi álbmotbeaivi ávvuduvvo dalle, ja diedát go manin mii leat ožžon Sámedikki? Sápmi lea stuoris ja Sápmi lea girjái. Ja gelddolaš lea oahppat dan birra. Dán girjjis oahpat olu.

Mánáide diehtu sámiin (NRK Sápmi 09.08.12)

Ny barnebok om samer (NRK Sápmi 09.08.12)

ISBN: 9788202377007. CappelenDamm, 2012. 78 s. 179.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen,  haugenbok.no)

Publisert

Sigbjørn Skåden: Sámit

Den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden fra Skånland har gitt ut bok om samene i Faktaløveserien til Cappelen Damm.

Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag.

Boka er illustrert av Ketil Selnes. Aldersgruppe: 8-12 år. Nordsamisk tekst. Boka er også utgitt i norsk versjon: Samer

Don han diedát jo vissá oalle olu sámiid birra. Don diedát áibbas sihkkarit ahte Sámediggi lea Kárášjogas, ahte Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. beaivvi ja ahte gávdno sierra sámi leavga. Muhto diedát go gean sivva lea ahte Sámi álbmotbeaivi ávvuduvvo dalle, ja diedát go manin mii leat ožžon Sámedikki? Sápmi lea stuoris ja Sápmi lea girjái. Ja gelddolaš lea oahppat dan birra. Dán girjjis oahpat olu.

Mánáide diehtu sámiin (NRK Sápmi 09.08.12)

Ny barnebok om samer (NRK Sápmi 09.08.12)

ISBN: 9788202377014. CappelenDamm, 2012. 65 s. 179.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen og haugenbok.no)

Publisert

Aage Solbakk: Nature heals – Guvhlláruššan – an Introduction to the Tradition of Sami Folk Medicine

 En kort innføring i nordsamenes folkemedisinske tradisjon. De viktigste kildene som er brukt i denne framstillingen er innsamlingsarbeider om planter og andre tradisjoner i samisk folkemedisin gjort av Just Qvigstad, Adolf Steen og legen Per Hock. Ut fra disse kildene kan man trekke den slutning at noen samiske legeråd har oppstått og blitt videreutviklet i det samiske miljøet, mens andre er lån fra andre kulturer og blitt tilpasset samiske brukere. Engelsk utgave av heftet Naturen leger – Guvhlláruššan – en innføring i samisk folkemedisinsk tradisjon.

This booklet is meant to be a short introduction to the North Sami tradition of folk medicine. The material is primarily based on the plant collections and other traditions of Sami folk medicine documented by Just Qvigstad(1901, 1932) and Adolf Steen (1961). Norwegian Folk Medicine (1996), written by the physicianPer Holck, has also been another important source. These sources demonstrate that some Sami folk cures originated and were developed further within the Sami setting whereas other remedies were borrowed from other cultures and adapted for Sami
users.

ISBN: 978-82-8263-110-5. ČállidLágádus, 2012. 40 s. 140.-

Publisert

Heather Amry: Mu vuosttaš duhat sani

Bilde-ordbok på nordsamisk. Boka inneholder tusen enkle ord med tilhørende illustrasjoner som viser ordenes betydning i praksis. Ordene er delt inn etter emne. Med stikkordregister. Boka vil derfor passe godt for barn og for de som lærer seg nordsamisk. Det er også en stimulerende bildebok for dem som ikke kan lese, og en levende kilde for nybegynnere når de skal finne ut hvorledes ord skal skrives. Illustrert av Stephen Cartwright. 2. oppl.

Mu vuosttaš duhát sáni lea mánáide sátnebumbá. Girjjis leat beaivválaš sánit mat mánáide leat áigeguovdilat go leat oahpahallamen giela. Girji lea  dainna lágiin ahte govaid geahčadettiin lea álki ságastallat dáhpáhusaid birra, go stuorra ivdnegovain leat ollu detáljat. Dasto leat unnit govat main lea teaksta vuolde. Girji heive ge bures sihke mánáide vuollil skuvlaagi ja maiddá stuoribuidda geat leat hárjehallamen lohkat. Girjjis leat somás tevnnegat mat geasuhit unnimusaid. Girji addá sihke váhnemiidda ja oahppaheddjiide somás ja oahpalaš bottuid ovttas mánáiguin.

Lulesamisk versjon: Muv vuostasj tuvsán bágo (2011)

Sørsamisk versjon: Mov voestes 1000 baakoeh (2011)

ISBN: 978-82- 513-0138-1. Fonna forl, 2011. 63 s. 180.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no)

Publisert

Kajsa Kuoljok: Samiska växter i Laponia = : Sáme sjatto Laponian = Sámi šattut Laponias

Böcker om och från Sápmi - Djur & Natur - Samiska växter i Laponia

Här får du bland annat veta mer om nyttjande av örter, bär, skohö och fiskesjöar i världsarvet Laponia. Skriften är på svenska, lule- och nordsamiska och är tänkt att även kunna användas som undervisningsmaterial i åldersgruppen 10-12 år. Boken innehåller fotografier men också teckningar som barn på Jokkmokks sameskola bidragit med. «Samiska växter i Laponia» har sin bakgrund i projektet «Traditionell ekologisk kunskap om markanvändning i Laponia» som Ájtte, Svenskt fjäll- och samemuseum drivit mellan åren 2008-2011.

ISBN 978-91-87636-21-9 (korr.). Jokkmokk : Ájtte, 2012. (Småskrifter från Ájtte 8). SEK 99:-. Kan köpas från Ájttes webbshop.

Publisert

Spilddis bivlii – muohta- ja dálvesániid/snø- og vinterord i utvalg

Spilddis bivlli  (fra frost til barmark ) inneholder de viktigste ordene om snø og vinter på samisk. Totalt 151 snø– og vinterord i utvalg.  Ordene er oversatt og forklart på norsk og finsk. Den er beregnet for å ha med på tur, så den er trykket på papir som tåler snø og vann og får plass i jakkelomma. Sverre Porsanger er redaktør og Jill Anne Aslaksen er illustratør. 2 oppl. Heftet ble gitt ut første gang i 2006.

Girjjážis leat cohkkejuvvon 151 muohta- ja dálvesánit. Spilddis bivlii mearkkaša vuosttas buollašis bivlii  ja sisttisdoallá deháleamos sániid muohttaga ja dálvvi birra sámegillii. Sánit leat jorgaluvvon ja cilgejuvvon dárogillii ja suomagillii. Dat lea deaddiluvvon báhpárii mii lea sihke muohta- ja cáhce- jiehkki ja šiehttá ohcii dahje jáhkkalupmii.

ISBN: 978-82-303-1974-1. Tana språksenter, 2011. 100.- (kan også bestilles gjennom karabok.no)

Publisert

Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-