Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Olav Øivand,Randulf H. Olsen: Sáttiidvuopmi – ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii

Boken tar for seg området Sáttiidvuopmis historie. Det ble først brukt av flyttsamer mens reinen beitet på fjellene rundt om. På 1800-tallet begynte samefamilier å bosette seg her, og de samiske bygdene Sandmark, Øyvann og Blåfjell i Skånland ble til. På midten av 1900-tallet var innbyggertallet cirka 200.  I dag er det under 10 fast bosatte. Boken forteller om denne prosessen, om menneskene som har bodd der og om områdets utvikling. Boka er på nordsamisk med noen tekster på norsk.

Johttisápmelaččat geavahisgohte álggos guovllu da botta go guođuhe ealuideaset lagas váriin. Máŋga dutkasaji ja báikenama leat muittut dalážis. Birrasiid 1800-logu bisane muhtumat dállui ja bargagohte eanandoaluin. Nie čuozzile báikegottit Sáttiidvuopmi, Sullojávri ja Vilgesvárri. Gasku  1900-logu ledje sullii 200 ássi, visot sápmelaččat. Odne eai leat go vuolil logi fastaorru. Girji čilge proseassa.

ISBN 978-82-91973-47-0. Skániid girjie, 2011. 156 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra haugenbok.no)

Publisert

Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Jahki Sámis – luondduolbmo birgen

Forlaget skriver: Jahki Sámis forteller hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boka forteller om merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hva i naturen og hvordan disse ressursene er blitt utnyttet. Her kan du lese om vekster, hva man kan bruke til mat og hvilke vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den. De fleste opplysninger i boka er fra det nordligste Sápmi. Boka er blitt en spesiell dokumentasjon om samiske tradisjoner. Forfatteren Marit Mikkelsdatter Eira er fra Kautokeino i Finnmark. Nordsamisk tekst.

Dá lea girji mii muitala mo sámit leat birgen ja mo leat birgejumi viežžan luonddus. Girjjis leat mearkabeaivvit ja diiddat, luonddu ja luonddu elliid rievdan áigodagaid mielde, ja muitala mo luondduin sáhttá ávkkástallat biepmu ja birgejumi dáfus. Dieđut leat čállojuvvon juohke beaivái miehtá jagi. Girjjis logat šattuid birra, makkáriid sáhttá borrat ja makkár šattuid fas dálkkasin geavahit. Mearkabeivviid ja erenoamážit dálkediiddaid birra dieđut leat miellagiddevaččat. Odne mii oaivvildat diet eai šat doala deaivása nu mo ovdal, go dálkkádatrievdan váikkuha lundui, ja olbmo eallimii Sámis.  Eanaš dieđut dán girjái leat vižžon davimus Sámis. Girji lea šaddan erenoamáš sámi árbevieruid dokumentašuvdnan

Avslører samenes hemmeligheter  (NRK Nordnytt 09.02.12)

ISBN: 978-82-8263-047-4. CálliidLágádus, 2012. Innb. 259.-

Publisert

Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst

Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.

Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.

Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.

Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.

Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst

Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010.  229 s.

Publisert

Brita Mangi: Hem

Hem

Detta är Brita Mangis andra bok. Den första boken «Skogsbarns längtan» kom ut år 2000. Boken «Hem» handlar om hur Brita äntligen kommer hem till samebyn Tuolpukka och hur hon där får vara med om skogsrenskötseln från tiden 1944 och fram till slutet av 70-talet när denna skogssamekultur dog ut. Berättelserna är varvade med dikter skrivna från 60-talet fram till nutid.

ISBN 978-91-85889-40-2. Lumio förlag, 2011. 166 s. Ca  SEK 200:-. (kan också köpas från AdLibris eller cdon.no (199 NOK)

Publisert

Lars J. Walkeapää: Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge – om sommarbosättningar i Troms fylke på 1900-talet

Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge: om sommarbosättningar (inbunden)

Lars J. Walkeapää började vid mitten av 1960-talet att dokumentera de nordligaste svenska samebyarnas renflyttningsleder mellan vinterbetesområdena i Sverige och sommarbeteslandet längs norska kusten. Fram till 1939 tillhörde han Könkämävuoma sameby och flyttade sommartid till Andersdalen på Tromshalvøya. Han har i en tidigare bok beskrivit denna samebys flyttleder till sommarlandet. Nu skildrar han de trettio mil långa flyttlederna för Lainiovuoma-samernas renskötsel för sex olika renbetesdistrikt från inre Norrbotten till sommarbetet på den norska ön Senja. Boken skildrar främst perioden från 1880 fram till tiden för andra världskriget, då gränsen stängdes och radikalt förändrade villkoren för nomadiserande samer.

ISBN: 978-91-89232-64-8. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 200 s. (CBM:s skriftserie 52). Ca SEK 200:- (kan köpas från Bokus eller cdon.no (149 NOK))

Publisert

Heikkiarmas Lukkari: Guobbarat, sámmálat, jeahkálat

Guobbarat, sámmálat, jeahkálat (Sopp, lav, mose) er forlaget ČálliidLágádus sin tredje bok i småformatserien (10×13 cm) med faktabøker for barn og ungdom om natur og miljø i Sápmi , Denne boken gir med tekst og foto faktainformasjon om sopp, lav og mose. Språket i boken er nordsamisk. Navn på de ulike vekstene er, i tillegg til nordsamisk, også på latin, finsk, norsk og svensk.

Guobbarat, sámmálat, jeahkálat lea ČálliidLágádusa goalmmát girjjáš fáktagirjjážiid ráiddus Sámi luonddus ja birrasis. Girjjážis gávnnat oanehis ja oppalaš dieđu ja gova guobbaris, sámmális ja jeahkális man birra čállit. Girjji leat ráhkadan nuorra lohkkiide, muhto heive dieđusge buot diehtoáŋgiris olbmuide.

ISBN: 978-82-92044-92-6. Cálliidlagádus, 2011. 130.- (kan også kjøpes fra bl. a haugenbok.no og Biblioteksentralen)

Publisert

Hvor går Nord-Norge? – tidsbilder fra en landsdel i forandring

Forlagets omtale: Nord-Norge omtales ofte som mulighetenes landsdel med rik tilgang på naturressurser som olje, gass, mineraler, fisk og områder for havbruk. Dette er ressurser som kan sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd, ikke bare for landsdelen, men også for nasjonen. Men de tradisjonelle næringene er i ferd med å miste sitt fotfeste. Nyetableringer innenfor olje, oppdrett og finans mangler sikker lokal forankring. Kulturlivet preges av lokaliseringsdiskusjoner, og debatten om samiske rettigheter virker mer splittende enn samlende. Motsetningene i regionen er blitt dypere og mer synlige. Denne boken tar pulsen på Nord-Norge, og trekker opp sentrale utviklingslinjer innenfor bl.a. næringsliv, politikk, økonomi, utdanning, forvaltning og kultur.

Boka er laget i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Studiesenteret Finnsnes og Lenvik kommune. Professorene Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Rørvik er redaktører.  Boka inneholder artikler som tar pulsen på Nord-Norge og flere av dem tar opp forhold relatert til samisk spørsmål.

Blant bidragene er:

Sjøsamisk fornorskning og revitalisering av Asle Høgmo
Snøhvit – eventyr i sameland? av Therese Henriksen og Hans-Kristian Hernes
Marin ressursforvaltning, lokal kunnskap og bærekraftige samfunn i nord av Svanhild Andersen
Nord-norske og samiske interesser: rettsliggjøring av folkestyre av Else Grethe Broderstad, Nils Oskal og Jarle Weigård
Mot en samisk fiskeriforvaltning? av Svein Jentoft og Camilla Brattland
 

ISBN: 978-82-8104-156-1. Orkana akademisk, 2011. 344 s.  339.- (kan kjøpes fra blant annet haugenbok.no)

Publisert

Klaus P. Nickel, Pekka Sammallahti: Nordsamisk grammatikk

Nordsamisk grammatikk med forklaringer på norsk  som beskriver grunnstrukturene i nordsamisk. Boka er en revidert utgave av Samisk grammatikk fra 1990 og 1994. Boka har fire deler og tar for seg bokstaver og ord, formlære og ubøyelige ord, setningslære med framstillingen av den nyeste forskningen samt orddannelse. Grammatikken skal brukes i skolen, og det er lagt vekt på å presentere stoffet på en enkel og utførlig måte. Den nye setningslæren beskriver ordenes gjensidige forbindelser på grunnlag av deres betydning, og bruker bare et minimum av elementer som man ikke kan observere direkte.

Davvisámegielgrámmatihkka dárogiel čilgehusaiguin. Rievdaduvvon ja ođđasit deaddiluvvon. Girji čilge davvisámegiela vuođđostruktuvrraid. Girjji njeallje oasi leat Bustávat ja sánit, Hápmeoahppa ja sojakeahtes sánit, Cealkkaoahppa mii ovdanbukto ođđaseamos dutkama vuođul ja Sátneráhkadeapmi. Grámmatihka galgá geavahit skuvllas, ja das deattuhuvvo ovdanbuktit áššiid álkes ja bienalaš láhkai. Ođđa cealkkaoahppa čilge sániid siskkáldas gaskavuođaid mearkkašumiid vuođul, ja atná dušše moadde elemeantta maid olmmoš ii sáhte njuolga oaidnit

 ISBN: 978-82-7374-201-8 . Davvi girji, 2011. 703 s. 495.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Sámi skuvlahistorja 5/Samisk skolehistorie 5

Dette er femte bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Videre presenterer de ulike bindene dokumenter og artikler både om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur.

Det femte bindet i bokverket Samisk skolehistorie har som temaer læreplanene som har ligget til grunn for opplæringa for samiske elever, skolen under krigen og gjenreisinga, og deretter fortellinger og minner fra videregående skole og grunnskole. Boka har tekst på norsk og nordsamisk. Svein Lund, Siri Broch Johansen og Elfrid Boine er redaktører.

Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu viđat girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamuš lea leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjji álgooasi fáddán leat oahppoplánat mat leamaš vuođđun sámi ohppiid oahpahussii. Dasto joatká skuvllain soađiáigge ja ođđasithuksemis. Dan maŋŋá leat muitalusat ja muittut joatkkaskuvllas ja vuođđoskuvllas.

ISBN: 9788273748027 . Davvi girji, 2011. 462 s. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)