Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Arne Johansen Ijäs: Sámi preassahistorjá – Muitalægje rájes Ávvira rádjái/Samisk pressehistorie – fra Muitalægje til Ávvir

Samiske pressehistorie er et resultat av arbeidet med samisk presse i verket Norsk Pressehistorie som kom ut våren 2010. Hovedhensikten med boken er å gi journaliststudenter og andre interesserte en oversikt over hvilke samiske aviser som har kommet ut både i Norge, Sverige og Finland. Boka har tekst på norsk og nordsamisk.

Girji Sámi preassahistorjá lea boađus Norsk Pressehistorie-ráiddu barggus sámi preassamediijaid birra, mii almmuhuvvui giđđat 2010. Váldoulbmil dáinna girjjiin lea journalistastudeanttaide ja eará berošteddjiid govvidit makkár sámi aviissat leat ilbman sihke Norggas, Ruoŧas ja Suomas.

ISBN: 978-82-8263-027-6.  ČálliidLágádus, 2011. 225.-

Publisert

Aage Solbakk: «The Salmon Lords» take over Deatnu/Tana River

De første engelske sportsfiskerne  begynte å komme til Norge rundt 1830 på  jakt etter gode laksefiskeplasser. Det var disse sportsfiskerne som brakte fluefiske i norske elver. Blant dem Deatnu/Tana. De ble kalt for «lakselorder» i Norge, da de tilhørte den britiske overklassen. Noen tilhørte adelen og andre var høytstående offiserer i militæret. Felles for dem alle var et visst nivå av velstand som frigjorde dem fra økonomiske bekymringer. På denne tiden det britiske imperiet var på høyden av sin makt og et helt følge av tjenere kom med som en del av den omreisende festen over Nordsjøen. Boka har engelsk tekst.

 The first English anglers looking for good salmon fishing began arriving in Norway around 1830. It was these anglers who brought fly fishing to Norwegian rivers, also to Deatnu/Tana. Called «salmon lords» by the Norwegians, they belonged to the British upper classes. Some were bona fide members of the nobility, some bore the title of «baron» while others were higher military officers. Common to all of them was a certain level of wealth that freed them from the cares of making a living. At this time the British Empire was at the peak of its power and a whole retinue of servants came along as part of the traveling party across the North Sea.

ISBN: 978-82-8263-044-3. ČálliidLágádus, 2011. 160.-

Publisert

Gandere og hjelpere i nordområdene – den mystiske folkekulturen i nord 2

Gandere og hjelpere i nordområdene er den andre boken i serien Den mystiske folkekulturen i nord. Første bok i denne serien var den kritikerroste I tsjudenes fotspor (2007). Roald Larsen og Lev Levit er redaktører for denne samlingen. Boka inneholder norske og samiske sagn fra Nord-Norge og til slutt i boka noen predanier fra Arkhangelsk oblast. I boka finner vi eksempler på skremmende fortellinger om gandere og hikkedemoner som kaster vondt over folk man ikke vil vel. Men det fins også beretninger om hjelpere, vesener som er ved menneskenes side for å hjelpe dem gjennom livet, og om folks anvendelse av bønner for å oppnå helbredelse.

978-82-92742-16-7. Arktisk forlag, 2011. 155 s. 230.- (kan bestilles fra bl.a. haugenbok.no)

Publisert

Inger Reberg: Silkesnora

Inger Reberg er opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Hun har nå gitt ut en erindringsbok som skildrer minner hun har fra årene 1944-45, evakueringstiden og tyskernes» brent jord» taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Manndalen var den siste bygda som ble brent av tyskerne. Det er historien om en sjuårings opplevelser og minner om flukten fra gården, tap av dyr, gammeliv i Ápmelašdalen, brenning av hus i Manndalen og senere opphold på fremmede steder. Inger Rebergs familie ble avakuert til Andørja i Nordland. Innimellom finnes betraktninger om moter, religion, matvaner og folkeliv på den tiden. Silkesnora er navnet på hesten hun hadde et spesielt nært forhold til og som forsvant etter at familien rømte opp til Ápmelaš.

Inger Reberg, 2011. 187 s. 150.- (kan bestilles fra: borgen.regnskap@getmail.no eller fra savedeign.no )

Publisert

Sániid duohken – Čáppagirjjálašvuođa teakstačoakkáldat

Skjønnlitterær tekstsamling for opplæring i samisk som førstespråk på videregående skole (Kunnskapsløftet – Samisk læreplan – Samisk 1). Boka inneholder eventyrer, fortellinger, erindringslitteratur og utdrag fra romaner og noveller og dikt. Tekstene er tilpasset læreplanens kompetansemål til læreplanens ulike kompetansemål for de oppgitte periodene. Tekstene etter 1995 er tiltenkt Vk1, tekstene før 1965 er tiltenkt Vk2 og tekstene mellom 1965 og 1995 er tiltenkt Vk3. Tekstene er delt inn etter sjangre til de ulike nivåene.

Čáppagirjjálašvuođa teakstačoakkáldat joatkkaskuvlla sámegiela vuosttasgiela oahpahussii. (Máhttolokten -Sámi oahppoplána- Sámegiella1). Girjjis leat máidnasat, muitalusat, muittašangirjjálašvuohta, oasit románain, noveallat ja divttat.Teavsttat leat heivehuvvon oahppoplána gelbbolašvuođa mihttomeriin celkon áigodagaid mielde. Teavsttat maŋŋá 1995 leat Jo1 dássái, teavsttat ovdal 1965 leat Jo2 dássái ja teavsttat gaskkal 1965- 1995 leat Jo3 dássái. Teavsttat leat juhkkojuvvon šáŋraid mielde ieš guđet dássái.

ISBN: 978-82-7374-717-4. Davvi girji, 2011. 240 s. 430.- (kan også kjøpes fra bl.a. haugenbok.no)

Publisert

Hadde jeg bare visst…fortellinger skrevet av unge mennesker for unge mennesker

Antologi for ungdom med tekster skrevet av avgangselevene 09/10 ved Karasjok skole. Tekstene handler om vennskap og svik, mobbing og vold, popularitet og avvisning, og evnen til å tilgi og be om tilgivelse. Tekst på norsk og nordsamisk.

I boken er det med en læreveiledning der det er satt opp ett opplegg for hvordan man kan jobbe med disse temaene i skolen.

Girjjis leat čállosat maid nuorat, Kárášjoga vuođđuskuvlla 10 .luohkkálaččat 09/10, leat čállán nuoraid várás. Girji lea ustitvuođa ja behtolašvuođa birra, givssideami ja veahkaválddálašvuođa birra, bivnnutvuođa ja ja hilguma birra.

Girjjis lea maiddái oahpaheaddji bagadus. Das gieđahallo mo bargat dáinna fáttáin skuvllas.

ISBN: 978-82-7374-832-4. Davvi girji, 2011. 112 s. 195.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok.no)

Publisert

Gudrun Norstedt: Lappskattelanden på Geddas karta – Umeå lappmark från 1671 till 1900-talets början

På 16o0-tallet var lappmarkene nesten utelukkende befolket av samer. Myndighetene hadde delt opp skoger og sjøer i områder som kaltes for lappskatteland. De visste ikke mye om disse landområdene, men de sørget for at samene betalte skatt for dem. Ennå mer skatt skulle det bli om nybyggere slo seg ned her. I 1671 sendtes derfor landmåleren Jonas Gedda og notarius Anders Holm for å finne passende steder for nybyggere i Umeå (Lycksele) lappmark. Gedda lagde et detaljert kart over dette tidligere ukjente området, mens Holm forfattet en omfattende beskrivelse. Ikke lenge etter startet koloniseringen av lappmarkene. Svensk tekst.

 ISBN: 978-91-972374-4-4. Thalassa förlag, 2011. 224 s. 300.- (kan bestilles fra Antikvariat Bothnia – books@bothnia.se)

Publisert

Britta Marakatt-Labba: Broderade berättelser/Embroidered stories/Sággon muitalusat

Britta Marakatt-Labbas bilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie.

Broderade berättelserer  er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.

Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.

ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-

Publisert

Aimo Aikio: Olmmošhan gal birge – áššit mat ovddidit birgema

Boka undersøker og forklarer årsaker som gjør at samen overlever til tross for vanskelig livsomstendigheter. Grunntanken er å finne ut om man ved oppdragelse kan skape en slik person som klarer seg gjennom livet, finner sin plass i livet og ikke blir satt utenfor samfunnet. Kan man oppdragelsen påvirke slik at en person blir en som klarer seg?

Dan čállosis guorahalan ja čilgen áššiid mat dagahit ahte sápmleaš birge vaikke eallindilli ii leat ovtto nu buorre. Birgema dagaheaddji aššiid lean geahčadan pedagogalaš fagaolmmožin ja lean figgan čilget man láhkai dat aššit ovdanit olbmo šattadettiin. Vuođđojurddan lea ohcalit leago bajásgeassimiin vejolaš ollet dakkár olbmui, gii birge eallimis, gávdná bures iežas saji eallimis iige guođahala eallimis doaresbeallái dahje servodaga olggobeallai. Sáhttágo bajásgeassimiin váikkuhit dasa ahte olmmoš šaddá dakkárin gii birge?»

ISBN: 978-82-8263-006-1. CálliidLágádus, 2010.  183 s. 200.-

Publisert

Anne Jannok Eira: Hála muinna

Hála munnje er et hjelpemiddel for barnehagene i arbeidet med temaer hvor følelser er innblandet, f.eks. når det er skilsmisser i familien. Hjelpemiddelet består av et veiledningshefte, bilder av følelser og personer i ulike aldre, samt case-fortellinger om seks familier. Distribueres gratis til grunnskoler og barnehager.

Hála munnje veahkkeneavvu mánáidgárdebargiide galggašii leat veahkkin fáddábargguiguin dovdduid birra ee. bearrašis lea earráneapmi jna.

Veahkkeneavvus leat bagadallangihppa, dovdo- ja olbmogovat ja case-muitalusat guhtta bearraša birra. Ámadadjogovat govvidit iešguđet dovdduid ja sáhttet leat vuolggasadjin ságastallamii dovdduid, jurdagiid ja vásáhusaid birra. Juhkkojuvvo nuvttá vuođđoskuvllaide.

ISBN:978-82-7374-736-5. Davvi girji, 2010. 64 kort. 320.-