Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Nan Persen: Guollemális

Lettlest hefte om å lage fiskegryte med nordsamisk tekst og  illustrasjoner av Liv Vatle. 

Heftet inneholder en oppskrift på fiskegryte. Oppskriften presenteres trinn for trinn, ved hjelp av kort tekst og illustrasjoner i svart-hvitt. Heftet er trykt på vannavstøtende papir.

Iđut har tidligere gikk flere lettleste hefter  med matoppskrifter: Bánnugáhkut (pannekaker), Láibbážat (rundstykker) og Eahppelgáhkku (eplekake). Heftene om å lage pannekaker og rundstykker finnes også i lulesamisk og sørsamisk versjon.

Lulesamisk vesjon: Guollemáles (2012)

Sørsamisk versjon: Gueliekrovhte (2012)

ISBN 978-82-7601-123-4. Iđut, 2009. 33 s. 60.-

Publisert

Anni Margaret Henriksen: Å stoppe blod – fortellinger om læsing, helbredelse, varsler og hjelpere

Denne boken bygger på en rekke intervjuer forfatteren har foretatt i Nord-Troms og Vest-Finnmark, tildels i forbindelse med hennes hovedfagsprosjekt i sosialantropologi. Bokens historier handler om vanlige folks praktisering av religiøs tro i livets vanskelige faser i fortid og nåtid, og da spesielt opplevelser knyttet til læsing, som er et nordnorsk begrep for helbredelse gjennom bønn. Forfatteren ser også på andre fenomener innen denne tradisjonen, som varsler og hjelpere, og på holdninger til læsing i skolemedisinske institusjoner og i offentlig debatt.

Helsepersonell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø har ved flere tilfeller fått hjelp fra helbredere med overnaturlige evner. Begrepet «lesing» som det her fortelles om er knyttet til troen på at religiøse tekster har positiv virkning på ulike sykdommer og at dette kan stoppe blod og betennelser. I denne boka får vi høre historier fra virkeligheten som ikke kan forklares ved hjelp av naturvitenskapen.

Boka har litteraturliste og er illustrert av Annelise Brun.

«Å stoppe blod» ble godt mottatt (NRK Sámi radio)

ISBN: 978-82-0-31514-6. Cappelen Damm, 2010. 285 s. 329.-

Publisert

Eallinvuorbbit

Boka portretterer livet til åtte samiske kvinner på Kolahalvøya i den russiske delen av Sameland på 1900-tallet frem til russiske samer begynte å knytte både kulturelle og politiske bånd med samene i Norden. Boka forteller om kvinner som har fremmet den samiske identiteten i Russland. Kvinnene er i ulike aldre og representerer ulike yrker og familietradisjoner. Alle viser ferdigheter i alle aspekter av livet og i de problemene som møter dem. Til hver artikkel har forfatteren valgt et dikt av den russisk-samiske forfatteren Oktjabrina Voronova. Boka er på kildin- og nordsamisk.

Dát girji govvida gávcci sámenissona eallima Ruošša Sámis Guoládatjárggas 1900-logus dan áiggi rádjai go Ruošša beale sámit čatnagohte oktavuođaid Davviriikkaid sámiiguin sihke kultuvrralaččat ja politihkalaččat. Girji muitala ovttaskas nissoniid birra geat leat ovddidan sámi identitehta Ruoššas. Nissonat leat iešguđetláganat, sii leat sierraahkásaččat ja sii ovddastit máŋggalágan ámmáhiid ja bearašárbevieruid. Buohkat čájehit čehppodaga eallinsuorggisteaset ja daid váttisvuođaid gaskkas, mat eallimis deaividit. Girjji govat ja Ruošša sámi girječálli Oktjabrina Voronova divttat muitalit teavstta lassin eallima ja luonddu birra Guoládatjárggas. Girji lea gieldda- ja davvisámegillii.

ISBN: 978-82-73784-817-1. Davvi girji, 2010. 80 s. 220.-

Publisert

Språkopplæringsspill fra Idut

Forlaget Idut har gitt ut en rekke spill som er vel egnet for begynneropplæring i nordsamisk språk. Her finnes alt fra alfabetinnlæring til ordinnlæring. Spillene passer for 1.-4. klasse, eller 5.-7. klasse for de som har nordsamisk som andrespråk. Noen passer også for de eldste i barnehagene.

Spillene distribueres gratis til barnehager og grunnskoler som har opplæring i samisk språk.

Spillene kan bestilles her: http://www.idut.no/produkter/tabid/62/c-62-nordsamisk.aspx

Publisert

Språkopplæringsspill fra Idut

Forlaget Idut har gitt ut en rekke spill som er vel egnet for begynneropplæring i nordsamisk språk. Her finnes alt fra alfabetinnlæring til ordinnlæring. Spillene passer for 1.-4. klasse, eller 5.-7. klasse for de som har nordsamisk som andrespråk. Noen passer også for de eldste i barnehagene.

Spillene distribueres gratis til barnehager og grunnskoler som har opplæring i samisk språk.

Spillene kan bestilles her: http://www.idut.no/produkter/tabid/62/c-62-nordsamisk.aspx

Publisert

Heidi Guttorm Einarsen: Historjá 1

Historjá 1 er første bok i lærebokserien Sápmi & Málbmi. Boka er beregnet for mellomtrinnet i grunnskolen. Boka dekker hovedlinjene i historien i Europa, Norge og Sápmi i tidsrommet 11.000 før vår tidsregning til 500 etter vår tidsregning. Boka er basert på Kunnskapsløftet 2006.

I tillegg til hovedteksten er boka rikt utstyrt med illustrasjoner, kart og eventyr og beretninger i rammetekster. Til historiebøkene er det også laget egne nettressurser.

Historjá 1 lea vuosttaš oahppogirji Sápmi ja máilmi ráiddus. Girji lea jurddašuvvon mánáid skuvlla golmma bajimuš cehkiide. Girji govve váldoosiid Eurohpa, Norgga ja Sámi historjjás áigodagas 11 000 o.m. á. – 500 m.m.á.

Vuođđun lea leamaš máhttolokten 2006. Lassin váldotekstii leat govat, kárttat, máidnasat ja muitalusat. Girjjiide gávdno neahttasiidu gos gávdná lassi bargobihtáid ja dieđuid.

ISBN: 978-82-92044-83-4. CálliidLagáduas, 2009.  200.-

Publisert

Rauna Kuokkanen: Boaris dego eana – eamiálbmogiid diehtu, filosofijjat ja dutkan

Boken er den første veilederen på samisk om urfolksforskning og viten, og dekolonisering av forskning og opplæring. Boken redegjør for grunntermer og temaer, og gjennom eksempler kommer det frem hvilke saker som er sentrale når det snakkes om urfolksviten, kunnskapssystem, filosofi og urfolks forskningsmetodologi.

 CL-Sami academica er en egne serie om samer og urfolk i forskningen, som fagfolk på forhånd har drøftet og vurdert. Redaktør er Harald Gaski. Boka har et sammendrag på engelsk.

Girji lea vuosttas samegielat láidehus eamiálbmotdutkamuššii ja dieđu, dutkama ja oahpahusa dekoloniseremii. Girji čilge dáid vuođđodoahpagiid ja  fáttáid ja ovdamearkkaid bokte buktá ovdan makkár áššit leat guovddážis go lea sáhka eamiálbmogiid dieđus, diehtoortnegiin, filosofiijain ja eamiálbmogiid dutkanmetodologiijain.

Girji čilge maiddái eamiálbmotdutkama konteavstta ja historjjá – manne eamiálbmotdutkit leat atnán dárbbašlažžan buktit oidnosii ja deattuhit eamiálbmogiid dieđu, jurddašeami ja dutkanvugiid dehálašvuođa. Girjji ovdamearkkat leat iešguđet eamiálbmogiin, muhto seammás girji guorahallá mo dáid ovdamearkkaid sáhttá vejolaččat heivehit sámi diliide dahje váldit málle dain.

CL-Sámi academica lea sierra ráidu sámi ja álgoálbmot dutkamis, maid fágaolbmot leat ovddalgihtii guorahallan ja árvvoštallan. Doaimmaheaddji lea Harald Gaski.

ISBN: 978-82-92044-70-4. ČálliidLágádus, 2009. 255 s. 250.-

Publisert

Áššis áššái – áššeprosa teakstačoakkáldat

Boken er beregnet for de som leser samisk som førstespråk i videregående skole. Boken er utarbeidet iht. Kunnskapsløftets samisk læreplan, og inneholder saksprosatekster fordelt etter trinnene VG1, VG2 og VG3.

Dát oahppogirji lea sin váras geat lohket sámegiela vuosttašgiellan joatkkaskuvllas. Girji lea Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde ráhkaduvvon ja sisttisdoallá áššeprosateavsttaid, mat leat juhkkon JO1, JO2 ja JO3 dásiide oahppoplána mielde

ISBN: 978-82-7374-716-7. Davvi girji, 2010.  134 s.  260.-

Publisert

Tiden er et skip som ikke kaster anker – samiske ordtak i norsk oversettelse med forklaringer

Boka bygger på den samiske originalen Jođi lea buoret go oru fra 2003 hvor Harald Gaski og Aage Solbakk er redaktører. Den samiske tittelen betyr at det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro – altså det helt motsatte av det norske «Borte bra, men hjemme best». Ordtaket demonstrerer tydelig de ulike verdiene som lå til grunn i en nomadekultur, som den samiske, og i en mer stasjonær bondekultur, som den tradisjonelt norske.

 Noen av ordtakene har mytologisk bakgrunn, en del av dem forteller oss om samenes syn på nordmenn bygd på det en opplevde under koloniseringstida, men de aller fleste representerer kort og godt samenes syn på verden og tilværelsen. Revidert versjon av den norske utgaven som kom ut i 2004.

 ISBN: 978-82-92044-82-7. ČálliidLágádus, 2009.  163 s. 130.-

Publisert

Sámit bálvalusas Alaskas – Amerihká breavat» Nuorttanasttes 1901-1937

Samene som reiste til Alaska i 1894 og 1898 for å tjenestegjøre for den amerikanske regjeringen var flittige brevskrivere. Brevene hjem sendte de til den da nystartete samiske avisa Nuorttanaste. Slik har vi i dag en unik historisk kilde med førstehånds informasjon om deres liv i nye og krevende omgivelser. Boken har også informasjon om tjenesten og  mange av brevskriverne. Aage Solbakk og John T. Solbakk er redaktører. Boken er på nordsamisk og er rikt illustrert med fotografier fra Alaska.

1894 manai vuosttas sámi joavku Alaskii bálvalit Amerihká ráđđe-husa, 1898 manai stuorát joavku oktan herggiiguin. Alaskii fárren sápmelaččat čálle viššalit lohkkiidbreavaid Nuortta-naste aviisii. Čállosat leatbreavat ruoktot. Go daid sáddejedje aviissa bokte, de leat dát odne erenoamáš historjjálaš gáldun, mat fuomá-šahttet sin eallima doppe. Girjjis leat maiddái dieđut sin bálvalusa birra, ja breavačálliid duogážis ge. Girjjis leat olu boares alaskagovat.

ISBN: 978-82-92044-59-9. CálliidLágádus, 2009. 156 s. 200.-