Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

Publisert

Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Anne Oskal Rørslett: Čuolmmat boazodoalus – sápmelaččaid árbevirolaš dieđut/Reindriftens knuter – samisk tradisjonell kunnskap

Anne Oskal Rørslett har gitt ut 2. opplag av sin bok om reindriftens knuter om knuter og utstyr til kjørerein. Gitt ut første gang i 2013. Den er basert på tegninger og innsamlet materiale gjort av Ragnvald Graff.

Reindriften har gjennom tidene utvikla egne knuter, til hvert sitt formål. Boka inneholder 221 sider med fantastisk forseggjorte tegninger med forklarende tekst om hvordan disse knutene knyttes og hva hver enkelt knute er brukt til.

Ragnvald Graff kom til Tromsø som sivilingeniør i 1944. Han bodde i Tromsø til han døde i 1983. På 1950 – 1970-tallet reiste han til reindriftssamene for å samle inn kunnskap om knuter og arbeidet i reindriften. Han besøkte både nord – og sørsamer.

Graff døde før han rakk å fullføre arbeidet. Anne Oskal Rørslett har videreført og gjort ferdig hans arbeide. Tekst på nordsamisk og norsk.

Oskal Unit Ánte Ánne almmuha girjji boazodoalu čuolmmaid birra Ragnvald Graff`a sárgumiid ja čoggojuvvon dieđuid vuođul.

ISBN: 9788230324493. Anne Oskal Rørslett, 2022. 221 s. Innb. 400.- (Kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Tenkende hender – Tromsø husflidslag 1922-2022

Tromsø husflidslag har 100-årsjubileum og har i den anledning gitt ut boka Tenkende hender.

Del en av boka formidler historien til Tromsø husflidslag. Del to av boka inneholder artikler blant annet om den samiske oppstadveven – greneveven og refleksjoner rundt utviklingen av duodjie – det samiske handverket.

Forlagets omtale:

Tenkende hender handlar om historia til Tromsø Husflidslag, men også om mykje meir. Gjennom hundre år sette ulike samfunnsendringar og trendar preg på laget. Første del av boka, skriven av Åsa Elstad, tar blant anna for seg korleis husflidslaget arbeidde for «hjelp til sjølvhjelp», formidling av kulturarv og opplæring i handverk og materialkunnskap. I dag arbeider laget også for å bidra til eit meir berekraftig samfunn.
Husflidslaget si historie er ein del av byhistoria, noko som blir understreka av Ingebjørg Hage sine tekstar om hus i byen der husflidslaget har hatt aktivitetar.

I andre del av boka blir husflidsperspektivet utvida. Torunn Hamran skriv om korleis kvinneforeningene brukte handarbeidet i arbeidet for eit betre helsetilbod. Kjellaug Isaksen skriv om den samiske oppstadveven, greneveven. Kari Stangnes fortel historia om Troms-bunaden og Ellen Berit Dalbakk / Rámavuol Elle Bigge reflekterer rundt utviklinga av duodjie, det samiske handverket. Torunn Sedolfsen fortel om eit kurs i vevtradisjonar i Troms, og Aslaug Magdalena Juliussen skildrar korleis handverkstradisjonane i familien var med på å forme henne som kunstnar. Boka er rikt illustrert.

ISBN: 978-82-8104-519-4. Orkana, 2022. 263 s. Innb. 399- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen og Adlibris )

 

Publisert

Christina Gjertsen: Strikk fra nord – strikk inspirert av kvensk og samisk kulturarv

Christina Gjertsen fra Lakselv har gitt ut boka Strikk fra nord hvor hun deler sine aller beste strikkeoppskrifter inspirert av den kvenske og samiske kulturarven.

Hun er strikkedesigner og fotograf, oppvokst i Finnmark og med røtter i kvensk og samisk kultur. Hennes egen familiebakgrunn og naturen i Finnmark er inspirasjonskilde når hun utvikler sine vakre strikkemønstre under navnet @slowknitwear, instagramkontoen bak den populære balaklavaen TROMSØ Hoodie.

Boka inneholder enkle oppskrifter på gode ullplagg, i hovedsak til voksne. Her er plagg i både tykk og tynn ull, perfekt for folk som er glade i et aktivt friluftsliv. Hvert design har et unikt mønster som går igjen på både gensere og tilbehør som pannebånd og sitteunderlag, og navnene er inspirert av den nordnorske naturen.

Leavnnja nieida álmmuha gođđingirjjii [Stine Ericsson Anti, Ávvir, 03.08.22)

ISBN: 978-82-7201-769-8. Stenersens forlag, 2022. 117 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Čoahkkin lea biddjon! – giehtagirji čoahkkinvieruin, čoahkkinjođiheames ja jienastanteknihkas. (PDF)

Nordsamisk oversettelse av KS-heftet Møtet er satt!  (2020).

Den er en håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk, og vil være et hjelpemiddel for alle folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.

Boka handler om møter i folkevalgte organer etter kommuneloven, og tar for seg elementer som bidrar til et godt møte.

I tillegg er det tatt inn et kapittel om møteledelse i fjernmøter i folkevalgte organer. I håndboka finner du også en huskeliste for møteledelse i folkevalgte organer.

Heftet er oversatt til nordsamisk av Karen Anne Buljo.

Dát giehtagirji gullá KS álbmotválljejuvvonprográmmii, ja lea jurddahuvvon veahkkeneavvun álbmotválljejuvvon áirasiidda suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Giehtagirji lea álbmotválljejuvvon orgánaid čoahkkimiid birra mat čuvvot suohkanlága, ja lea ávkkálaš buot álbmotválljejuvvon áirasiidda geat leat miellahtut ovtta dege máŋga álbmotválljejuvvon orgánain dege eará
suohkan osiin.

Čoahkkin lea biddjon!:  KS – Håndbok – Møtet er satt_samisk_F41_web

ISBN: 978-82-93866-14-5. KS, 2022. 39 s.

Publisert

Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Tilråding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 22. juni 2022, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)

Melding til Stortinget

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av Sametingets politiske mål.

Ganske stø kurs i statens samepolitikk (Steinar Solås, Ságat, 29.06.22)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20212022/id2919975/

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022. 20 s.

Publisert

Ingrid Granrud: Ut i verden

Ingrid Granrud, født Isaksen i 1942, tegner og forteller om sitt liv. Denne boken er hennes andre utgivelse og en fortsettelse av fortellingen i den første boken, Holganjárga (2015).

Etter fire år uten noe fornuftig å ta seg til, klarer hun endelig å forlate barndomshjemmet på elveneset i Karasjok. Hun skal begynne på folkehøyskole og er skrekkslagen over tanken på å måtte snakke med fremmede, noe hun attpåtil må gjøre på norsk. I ungdomstiden har hun ikke hatt kontakt med andre enn sine nærmeste, og kun snakket samisk. Hun er 19 år og nå skal det virkelige livet begynne – hvis hun da får sagt noe?

Vi følger Ingrid på hennes reise ut i verden.

ISBN: 9788272752322. Eget forlag, 2021. 144 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Jan Chr. Næss , Jens Kristensen: Miehttseielle stádan

Lulesamisk oversettelse av Ville dyr i byen (2016).

På en rusletur i byen kan man møte på mange forskjellige ville dyr. Det kan være rovfugler og byttefugler, gnagere, mårdyr, insekteter og lykkejegere som rev og måke, flygende pattedyr, ørret og mink, for å nevne noen. Fortellingene er både morsomme, skumle og spennende, og har mange illustrasjoner.

Tjabu stáda guovddelin li villda juhtusa ja låtte degu hábaga, mievre, riehpiha ja sákkásjjuhtusa. Dán girjen besa dájt ja muhtem ietjá juhtusijt ja iellijt iejvvit.

Ássjeprosá mánájskåvllåj. Jårggåliddje/Oversetter Nadia Kielatis.

ISBN: 9788279432036. Báhko forlag. 2022. 27 s. Heftet. Kan kjøpes via Árran lulesamisk senter.

Publisert

Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)

Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)

Publisert

Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

https://munin.uit.no/handle/10037/19912

Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.