Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

Norsk og nordsamisk tekst.

Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff: Sevettijärven kolttakatrilli / Če’vetjääu’r ka’dre’l

Bok om Sevettijärvis skoltesamiske dans som  inneholder danseinstruksjoner med trinnmønstre og øyeblikksbilder.

Katrilli er en skoltesamisk dans som nesten ble glemt. Tidligere ble kunnskapen ført videre fra en generasjon til den neste i Petsamo.  Så ble det skoltesamiske samfunnet mer fragmentert og tradisjonen holdt på å forsvinne.

På 1990-tallet ble gamle kunnskaper revitalisert og Sevettijärvis innbyggere begynte å danse igjen. I dag ønsker skoltesamer bosatt over hele Finland å vite hvordan man danser katrilli. Derfor er denne boken laget.

Skrevet av Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff. Finsk tekst.

Sevettijärven kolttakatrilli -kirja sisältää katrillin tanssiohjeet askelkuvioineen ja tilannekuvineen.

Katrilli on kolttasaamelaisten tanssi, joka lähes pääsi unohtumaan. Aikoinaan Petsamossa tanssitaito siirtyi sukupolvelta toiselle perimätietona. Sevettijärvelle asettumisen jälkeen kolttasaamelaisten yhteiskunta muuttui tiiviistä yhteisöstä hajanaisemmaksi ja kolttakatrillin tanssiminen väheni. 1990-luvulla katrillia innostuttiin muistelemaan ja kyläläiset alkoivat jälleen tanssia sitä.

Tänä päivänä katrillitaito ei enää siirry eteenpäin entiseen tapaan. Siksi on syntynyt Sevettijärven kolttakatrilli -kirja.

ISBN: 978-952-94-5814-1. Sari Saxholm, 2022. 96 s. Innb. 32,40 € (kan kjøpes gjennom duodjishop.fi)

Berit Kristine Andersen Guvsám: Nuvtaga

Samene har fra gammelt av brukt materialer fra naturen. Leggskinn har vært brukt til skinnskallesying. Det er ulike måter å sy skinnskaller på.

I denne læreboka på lulesamisk lærer man hvordan velge materiale, tilberede det og hvordan sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Boka er skrevet for elever på videregående skole, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Gitt ut i serien Duodje.

Sáme li dålutjis ávkástallam ábnnaijt luondos. Gábmasijt li aneduvvam nuvtagassán. Juohkka guovlon Sámen li sierralágasj vuoge nuvtagijt goarrot.

Duodjegirjen åhpa gåktu ábnnasijt válljit, merustallat ja dilkkot, ja gåktu goarrot julevsáme árbbedábálasj nuvtagijt.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj nuvtagijt goarrot.

ISBN: 978-82-329-0047-3. Davvi girji, 2022. 58 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

Vanja Torkelsson: Åarjelsaemien voedtegh

Lærebok som gir et kort historisk innblikk i temaet tradisjonelle sørsamiske bånd, fra valg av materialer til hvordan flette både kvinne- og mannsbånd.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å lære å lage sørsamiske bånd. Tekst på sørsamisk.

Gitt ut i serien Duodje.

ISBN: 978-82-329-0137-1. Davvi girji, 2022. 48 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lillian Urheim: Julevsáme gáptte

Lillian Urheim har laget denne læreboka som gir et kort historisk innblikk i tradisjonelle lulesamiske kofter, og som viser hvordan sy en kvinne- og mannskofte. Den har tema som materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk kofte. Tekst på lulesamisk.

Gitt ut i serien Duodji.

Julevsáme gáphtte duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj gáphtte birra, man ålov ábnnasijs ja dárbbagijt galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj gáphtte goarrot.

978-82-329-0045-9. Davvi girji, 2022. 48 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )