Yngve Ryd: Snø – reingjeteren Johan Rassa forteller

Norsk oversettelse av Snö – renskötaren Johan Rassa berättar (2020).

En innføring i snøens natur og kultur. Denne boken har samlet et omfattende materiale om samisk snøkunnskap.

Johan Rassa fra Jokmokk i Nord-Sverige har gjennom et langt liv opparbeidet seg grundig kjennskap til det kalde elementet. Gjennom flere år dokumenterte forfatteren Yngve Ryd Johan Rassas kunnskaper. Resultatet er mer enn 300 ord som omhandler snø og is. Som gammel reingjeter har Rassa et særegent øye for snøens beskaffenhet, noe som kommer til uttrykk i denne boken.

Det finnes 300 samiske ord for snø – inkludert for lyden av skistaver (Ferdinand Wagner Lorenz, 17.02.22, Dagens næringsliv)

ISBN:978-82-8265-586-6. Dreyer forlag, 2022. 329 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

Veli-Pekka Lehtola: Entiset elävät meissä — Saamelaisten historiat ja Suomi

Samenes historie som minoritet og urfolk tiltrekker seg enkle fortolkninger av samer som et undertrykt folk.  Men kan historien formidles på annen måte enn i lys av kolonialismen?

Like vesentlig i samenes historie er perspektiver som har fått mindre oppmerksomhet. Det er på tide å synliggjøre samspillet og samhandlingen mellom det samiske folket og deres aktive virke for egne rettigheter.

Máttut ellet mis – forfedrene lever i oss.  Utgangspunktet i arbeidet er samenes egen historiebevissthet og fortidens tilstedeværelse i nåtiden. Basert på den identifiseres måtene å huske på som viser seg å være viktige kanaler til fortiden for enkeltpersoner, familier og små samiske samfunn. Egne historier er essensielle når jeg diskuterer for eksempel sannhets- og forsoningsarbeid angående det samiske folk.

Hvorfor er majoritetsbefolkningen så motvillige til å erkjenne fortidens smerter?

Saamelaisten historia vähemmistönä ja alkuperäiskansana houkuttaa usein suoraviivaisiin tulkintoihin alistetusta kansasta. Tätä tukevat monet kehityskulut, mutta voiko historiasta puhua myös muuten kuin kolonialismin valossa?

Yhtä olennaisia saamelaisten historiassa ovat näkökulmat, jotka ovat jääneet vähemmälle huomiolle. On aika nostaa esiin saamelaisten keskinäinen vuorovaikutus ja kanssakäyminen sekä aktiivisuus omien oikeuksiensa puolesta.

Máttut ellet mis – entiset elävät meissä. Teoksessa lähtökohtana on saamelaisten oma historiatietoisuus ja menneisyyden läsnäolo nykypäivässä. Esiin pääsee saamelaisten elävä elämä, ”meijän historiat”. Sen pohjalta eritellään muistamisen tapoja, jotka osoittautuvat tärkeiksi kanaviksi henkilöiden, perheiden ja pienten saamelaisyhteisöjen menneisyyteen. Omat kertomukset ovat olennaisia keskusteltaessa esimerkiksi saamelaisia koskevasta totuus- ja sovintotyöstä.

Miksi valtaväestö on edelleen haluton myöntämään menneisyyden kipukohtia?

ISBN: 9789523451674. Gaudeamos, 2022. 383 s. Innb. 242.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Niillas A. Somby: I ulvens time

Norsk oversettelse av Gumppe diimmus (2016).

En viktig bok der Niillas A. Somby trekker linjene helt fra motstanden mot utbyggingen av Altaelva, til åpningen av Sametinget og formaliseringen av samiske rettigheter.

Samtidig er det Niillas sin personlige fortelling, hvor vi får følge ham gjennom denne tida, hva han følte, og hvorfor han dro for å forsvare samenes rettigheter på sin spesielle måte. Boka er en interessant skildring av samenes nære historie. (sitert Kirste Paltto).

Somby håper at gjennom den norske oversettelsen så vil hans historie nå ut til et større publikum. Det er nå 40 år siden hendelsene og det samiske nasjonalteatret Beaivváš turnerer med forestillingen Ellos eatnu! Nullpunkt (2022) som blant annet er basert på Sombys historie. Ole Giæver holder også på med innspilling av spillefilmen La elva leve! 

Oversatt til norsk av Anne Osvaldsdatter Bjørkli.

Bitre minner (Ivar Bjørklund, Nordnorsk debatt, 23.04.22)

– Áibbas eará go dalle go čállen girjji (Inger Kristina Gaup-Kaskea, 02.03.22, Ávvir).

ISBN: 978-82-92649-59-6. ABC-Company/E-skuvla, 2022. 175 s. Innb. 387.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Coming of age in indigenous societies

Altfor ofte blir vi fortalt at aldring er noe negativt, mens blant urfolk er aldring ikke en degradering, men snarere en viktig del av livets syklus.

I denne boka forteller eldre om livets høst med egne bilder. Dette tverrfaglige forskningsprosjektet bruker en forskningspraksis kalt «photo stories».

Samarbeidende institusjoner er NORCE, UiT Norges Arktiske Universitetet, Høgskulen på Vestlandet, NORD Universitet og Universitetet i Helsinki. Det har vært deltakere fra Tayal-samfunnet i Taiwan, nordsamisk område, både sjøsamiske- og innlandssamiske, samt sørsamisk område i Norge.

De eldre har blitt fulgt av forskere, og utstyrt med kameraer for å ta bilder av sin egen hverdag. Fortellingene i boka handler om kjærlighet, glede, bekymringer og motstandskraft. Hovedbudskapet i denne boken er at relasjoner er avgjørende for et godt hverdagsliv til deltakerne, både relasjoner til sine landskap og områder, familie, tradisjonelle aktiviteter, mat og dyr.

Kunnskapene og perspektivene som formidles i denne boken er viktige for å øke majoritetskulturens forståelse av hva det innebærer å være et eldre menneske i et urfolksområde, og for å skape et samfunn med likeverd og rettferd i både Norge, Taiwan og verden for øvrig.

Forskningsteamet består av Mai Camilla Munkejord (prosjektleder og kontaktperson), June Brita Eira, Anne Giæver, Jan-Erik Henriksen, Grete Mehus, Tove Mentsen Ness og Wasiq Silan. Denne fotoboken er skapt i samarbeid med kunstneren, fotografen, journalisten og forleggeren Susanne Hætta. Den er skrevet på språkene nordsamisk, sørsamisk, norsk, tayal, kinesisk og engelsk.

ISBN: 978-82-690678-5-9. Susannefoto AS, 2021. 75 s. Heftet. 210.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Anders Urheim: Muv gieres Erlend – bælostit EMAKU

Anders Urheim mistet sin sønn Erlend i en tragisk bilulykke. Denne boken er en hyllest til sønnen, som ble bare 20 år gammel. Den er også fortellingen om kampen for å bevise at den som kan ha vært føreren av dødsbilen ble frikjent for statsadvokatens påstand om straff for uaktsomt drap.

Den 13 år lange kampen har kostet den tidligere sametingsrepresentanten både økonomisk ruin og helsesvikt.

Norsk tekst.

ISBN: 978-82-3002-324-2. Kolofon forl., 2021. 224 s. Innb. 349,- (Kan kjøpes gjennom blant andre BiblioteksentralenArk bokhandelen ).

Duodji Reader : guoktenuppelot čállosa duoji birra sámi duojáriid ja dutkiid bokte maŋimus 60 jagis / a selection of twelve essays on duodji by Sámi duojárat and writers from the past 60 years

Boka inneholder essays fra elleve prominente samiske akademikere, håndverkere og forfattere fra nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område. Tekstene er skrevet på de samiske språkene i tillegg til engelsk. Gunnvor Guttorm og Harald Gaski er er redaktører.

Boka inneholder også mange fotografier av duodji av fra over 30 av samtidens samiske håndverkere.

Lanserer Duodji Reader (Hannah Persen, 06.02.22, Ságat)

The craft practices of Indigenous peoples from all over the world have been getting increased attention and appreciation globally over the last few decades. It has also become a topic that has occupied its fair share of discourse in academia and in art education. As a contribution to this interest in Indigenous art and crafts practices, we offer this book on Sámi duodji.

Duodji is the artistic crafts form of the Indigenous people of the European Arctic. Duodji refers not only to the end result, the finished object itself, but also describes the whole process – from the incipient idea to the final product. Duodji demonstrates a holistic circle of creation, how nature and humans collaborate in recognising, visualising, and shaping items that serve the need for both practical use and aesthetic form.

The publication is edited by the professors Gunvor Guttorm and Harald Gaski, and contains essays from eleven prominent Sámi scholars, duojárat, and writers from North, South, and Lule Sámi areas. The essays are presented in Lule, South or North Sámi as well as in English. The publication also contains a wide-ranging selection of photographs of duodji by more than thirty contemporary duojárat.

The book is well-suited both as background and text material for education in crafts, as well as a resource for the theory and practice of Sámi duodji as an Indigenous art form with long roots in the Arctic North.

ISBN: 978-82-329-0513-3. Davvi girji, 2022. 261 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Marie-Lisbet Amundsen & Monica Bjerklund: Alle barn burde ha en som Áhkku/Gaajhkh maanah lin byöreme dagkeres Aahkam utnedh/Juohkka mánájn galgaj dakkára ahkko/Buot mánáin galggaši leat dakkár Áhkku

Dette er en bildebok som er ment som utgangspunkt for samtaler med barn om vold og overgrep, men den kan også åpne for samtaler om andre tema, som for eksempel mobbeproblematikk. Det er ofte vanskelig å snakke med barn om sårbare tema som dette, og det anbefales derfor at den voksne først tar seg tid til å lese veiledningen bak i boken.

Boken er på lulesamisk, sørsamisk, nordsamisk og bokmål.

Målet er å åpne for samtaler om vold og overgrep (Elin Margrethe Wersland, 03.03.22, Ságat)

Guvviegærja mij edtja våaroeminie årrodh maanajgujmie soptsestidh vædtsoesvoeten jïh daaresjimmiej bïjre, men maahta aaj soptsestimmieh jeatjah teemaj bïjre rïhpestidh, goh dåeriesmoerh
irhkeminie. Daamtaj geerve maanajgujmie sååjrehke teemaj bïjre soptsestidh goh daate, jïh dan åvteste juvnehtibie geerve almetje voestegh asta bïhkedimmiem lohkedh gærjan minngiegietjesne. Gærja tjaalasovveme julevsaemien, åarjelsaemien, noerhtesaemien jïh daaroengïelesne.

Dát la gåvvågirjje mij máhttá vuodon liehket ságastallamijda mánáj vahágahttema ja råhtsatjime birra. Dat máhttá aj rahpat ságastallamijda ietjá tiemáj gáktuj, duola dagu givsedimgássjelisvuoda. Álu l gássjel sáhkadit mánáj vájvedahtte tiemáj birra, ja dajna oajvvadip ållessjattuk vuostak bagádallamav girje maemusán låhkå. Girjje l tjáleduvvam julevsámegiellaj, oarjjelsámegiellaj, nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj.

Dát lea govvagirji man sáhttá atnit vuoun go ságastallá mánáiguin veahkaváldima ja rihkkumiid birra. Dat sáhttá maid rahpat vejolašvuoa ságastit eará temáid, ovdamearkka dihte givssideami birra. Lea dávjá váttis ságastit mánáin dákkár váivves temáid birra, ja danin ávžžuhuvvo ahte ollesolbmot váldet áiggi lohkat bagadusa, man gávdná girjji loahpas. Girji lea cállojuvvon julevsámegillii, lullisámegillii, davvisámegillii ja dárogillii.

ISBN: 978-82-8104 498 2. Orkana, 2022. 72 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)

Marie Birgitte Utse, Magnhild Mathisen, Liv Nilsen, Jane Juuso: Unjárgga gákti

Ny og revidert utgave av Unjárgga gákti (2005). Boka har fyldige presentasjoner, mønstre og beskrivelse av Nessebykofta og hvordan den skal sys, både kvinnekofta og mannekofta og luer. Boka formidler historien til kofta fra 1800-tallet og fram til i dag. Tekst på nordsamisk.

Girjjis leat minsttarat ja goarrunrávvagat, sihke nisson- ja almmáiolbmo gáktái ja gahpirii. Girji govvida Unjárgga gávtti historjjá 1800-logu rájes otnážii. Govaiguin ja sániiguin oaidnit gávtti hámi ja geavaheami árgabeaivve biktasis čikŋabiktasii.

ISBN: 9788299724289. Isak Saba guovddáš, 2021. 160 s. Innb. 300.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

Heiken Máret/Marit G. Bongo: Sámi biepmut – Samisk mat

I samisk kosthold er reinkjøttet viktig element. Reinkjøtt og innmat av rein er rik på jern, proteiner og vitaminer, og er gode råvarer for å lage næringsrik og sunn mat. Ifølge samisk mattradisjon skal man nyttiggjøre seg av hele dyret, i boka finnes det også oppskrifter på blant annet blodmat, reinhode og reinklov.

I boka er det også oppskrifter til retter av ferskvannsfisk, som er vanlig i samisk kosthold. I oppskrifter er det forklaring på hvordan man koker, steker og salter fisk.

For å minske matsvinn finnes det tips til de fleste oppskrifter om oppbevaring og hvordan bruke restemat.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Hun har har tidligere gitt ut bøker om samisk mat som er digitalt tilgjengelig i Nettbiblioteket:

Marit G. Bongo: Reinkjøttretter/Bohccobierggus mállasat (1991)

Marit G. Bongo: Samisk mat år 2000/Heiken Máret: Sámi biepmut jagi 2000 (2000)

ISBN:  9788230352373. Reinkjøtt-marked, 2021. 91 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)