Hva regnes som urfolksreligion ? Hvem gjør krav på denne kategorien? Hvordan er prosessene gjennom hvilke lokale enheter blir gjenkjennelige som «religiøse» og «urfolk»? Hvordan henger alt dette sammen med kamper om makt, rettigheter og suverenitet?
Denne boken har fokus på dagens urfolksreligioner, gjennom casestudier fra Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawaii og Gujarat.
Engelsk tekst.
What counts as ‘indigenous religion’ in today´s world? Who claims this category? What are the processes through which local entities become recognisable as ‘religious’ and ‘indigenous’? How is all of this connected to struggles for power, rights and sovereignty?
This book sheds light on the contemporary lives of indigenous religion(s), through case studies from Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawai`i, and Gujarat, and through a shared focus on translations, performances, mediation and sovereignty. It builds on long term case-studies and on the collaborative comparison of a long-term project, including shared fieldwork. At the center of its concerns are translations between a globalising discourse (indigenous religion in the singular) and distinct local traditions (indigenous religions in the plural).
With contributions from leading scholars in the field, this book is a must read for students and researchers in indigenous religions, including those in related fields such as religious studies and social anthropology.
Religionshistoriker 
I flere tiår nå har det vært oppfordret til avkolonisering av forskningen på den samiske urbefolkningen, og å gjøre den ansvarlig overfor det samiske samfunnet. Mens dette har bidratt til fremveksten av et levende samisk forskningsmiljø i Norden, har det vært mindre oppmerksomhet på i hvilken grad, og hvordan «samiske vendingen» i forskningen har blitt implementert i praksis.
Latinfilolog og universitetsbibliotekar 
Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.
Samer har brukt koften daglig både som arbeids- og stasplagg. Koften viser stedstilhørighet og læreboka på nordsamisk er om Karasjoks kofte, dets historie og hvordan den har forandret seg.
Boka gir et kort historisk innblikk om den tradisjonelle sørsamiske lua, og hvordan man syr en kvinne- og mannslue med materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.
Njálfáhtta er et samisk kvinneplagg som ligner på luhkka. I boka får man innblikk i det og dets historie, om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg. Njálfáhtta- duodjibok er skrevet for elever på videregående trinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy njálfáhtta.
Svætnoe duedtiegærja er en lærebok på sørsamisk som viser hvordan man syr trinntrådbeltet til den sørsamiske kofta.