Kategori: Sakprosa

Publisert

Line Halsnes: Nanos masjijna

Lulesamisk oversettelse av Tøffe maskiner (2021).

En bok om store maskiner og kjøretøy som blant annet dumper, traktor, gravemaskin og skurtresker. Du får se hva de alle sammen gjør.

Faktabok for førskolebarn/småtrinnet. Oversetter/Jårggåliddje Joakim Bergdahl.

Ájlin ja Nijlas sihtaba vuosedit gájkajt ietjaska nanos masjijnajt. Båltum, traktåvrrå, bállemmasjijnna ja iehtjáda. Dákkár stuorra masjijnaj dån máhtá fievrrit stuorra lássájt sáddujs ja låggåt låsså giergijt, tjuohppat gårnijt ja tjuollat muorajt.

ISBN 978-82-7943-214-2. Báhko, 2023. 49 s.  Innb. (Kan kjøpes hos Biblioteksentralen og Árran)

Publisert

Line Halsnes: Buosjes dinosávra

Lulesamisk oversettelse av Tøffe dinosaurer (2022).

Bok om de syv tøffeste dinosaurene som bl.a. stegosaurus, triceratops, velociraptor og selvfølgelig Tyrannosaurus rex. Illustrasjonene er fargerike, detaljerte og riktige, både hvordan de så ut utenpå og inni. Samtidig er det mye kul dinosaurfakta som gjør leseren både klokere og nysgjerrig.

Faktabok for førskolebarn/småskoletrinnet. Oversetter /Jårggåliddje Sivert Anders Kintel.

Hans ja Ida sihtaba dunji vuosedit ietjasa buoremus dinosávrajt, dagu spinosaurus, velociraptor, triceraptops ja ájn vel. Muhtem nav stuoraga jut ednam skielbestij gå guohtsin. Nuppe vas njáhkin biráldis, ja adnin sihke såjijt ja dolgijt. Ruvvaláhkáj máhtá ietjat gåhtjudit dinosávrratjiehppen!

ISBN 978-82-7943-213-5. Báhko, 2023, 48 s. Innb. (Kan kjøpes hos Árran – lulesamisk senter og Biblioteksentralen)

Publisert

Susanne Hætta: Finnmark – nesten Norge

KOR vi bor er et tverrkunstnerisk prosjekt om Finnmark av Johan Sara jr. og Susanne Hætta. Boka Finnmark – nesten norsk er del av dette prosjektet. Den formidler de personlige historiene til 9 finnmarkinger.

Hva er Finnmark? En uregjerlig enhet med uforutsigbart vær og føre, folk og hendelser i rik natur og et enda rikere folkeliv. Finnmark har mange paradokser og ligger i periferien, samtidig som området plutselig er helt sentralt i verden, som nabo til Russland.

Her er historier om gleden ved å høste av naturen, mekke på traktorer, skape kunst, ta det samiske språket tilbake, være trygg i små bygdesamfunn, men også om vanskene med å stå frem som trans, om flukt, fornorskning, fylkessammenslåing og å føle seg fanget på et lite sted der alle kjenner alle.

Du får de personlige fortellingene til ni personer i alle aldre og av alle kjønn, ingen lik den andre, likevel umiskjennelig finnmarkinger på hvert sitt vis. Bakgrunnen deres er kvensk, samisk, russisk, finsk, afghansk og norsk. Tilsett en dose stahet, opprør og humor i blandinga, og disse finnmarkingene representerer et helt særegent folk, fordi et rike så langt nord og øst for den vanlige norskheten knapt kan sammenlignes med resten av landet.

ISBN:  978-82-690678-6-6. Susannefoto, 2023. 123 s. Innb. 235.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, 

Publisert

Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjon om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

Reni Jasinski Wright: «Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister» – Samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser. UiT Munin 2018 (Doktogradsavhandling)

ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

 

Publisert

Barbara Sjoholm: From Lapland to Sápmi – Collecting and Returning Sámi Craft and Culture

Materielle gjenstander – ting laget, brukt og verdsatt – forteller historien om et folk og et sted. Slik er det for samene som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, hvis historie utspiller seg på tvers av landegrenser og århundrer, i museer og private samlinger. Gjenstander skapt av samer til daglig og seremoniell bruk ble kjøpt og tatt av skandinaver og utenlandske reisende i Lappland fra 1600-tallet til i dag.  Samlingene beskrevet i boka kartlegger en kompleks historie som gradvis går over til en renessanse av samisk kultur og håndverk, sammen med tilbakeføring av mange historiske gjenstander til Sápmi.

De samiske gjenstandene som først ble samlet inn var trommer og andre hellige gjenstander, men kom senere til å omfatte håndlagde kniver, dekorerte skjeer, klær og andre husholdningsgjenstander eid av samiske reindriftsutøvere og fiskere, samt håndverk laget til salgs. Barbara Sjoholm beskriver hvordan disse gjenstandene  via prester, kjøpmenn og tidlige vitenskapsmenn, havnet i raritetskabinetter og etter hvert i museer i København, Stockholm, Oslo og i utlandet.

Engelsk tekst.

Material objects—things made, used, and treasured—tell the story of a people and place. So it is for the  Sámi living in Norway, Sweden, Finland, and Russia, whose story unfolds across borders and centuries, in museums and private collections. The objects created by the Sámi for daily and ceremonial use were purchased and taken by Scandinavians and foreign travelers in Lapland from the seventeenth century to the present, and the collections described in From Lapland to Sápmi map a complex history that is gradually shifting to a renaissance of Sámi culture and craft, along with the return of many historical objects to Sápmi, the Sámi homeland.

The Sámi objects first collected in Lapland by non-Indigenous people were drums and other sacred artifacts, but later came to include handmade knives, decorated spoons, clothing, and other domestic items owned by Sámi reindeer herders and fishers, as well as artisanal crafts created for sale. Barbara Sjoholm describes how these objects made their way via clergy, merchants, and early scientists into curiosity cabinets and eventually to museums in Copenhagen, Stockholm, Oslo, and abroad.

Deftly written and amply illustrated, with contextual notes on language and Nordic history, From Lapland to Sápmi brings to light the history of collecting, displaying, and returning Sámi material culture, as well as the story of Sámi creativity and individual and collective agency.

ISBN: 9781517911973. University of Minnesota Press, 2023. 352 s. 466.- (kan kjøpes gjennom AdLibris)

Publisert

Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

Publisert

Andreas Klein: Early Modern Knowledge about the Sámi – A History of Johannes Schefferus’ Lapponia (1673)

 Johannes Schefferus’ Lapponia ble gitt ut på latin i 1673 og var det første vitenskapelige verket som helt var viet Sápmi og det samiske folket. Den ble raskt gitt ut engelske, tyske, franske og nederlandske versjoner. Først i 1956 ble den gitt ut i svensk oversettelse av Ernst Manker i Nordiska museets skriftserie Acta Lapponica:  Lappland (1956).

Selv om den hyppig ble brukt som kilde i historiske studier om samer i Fennoskandia, har bokens historie og den rike mottakelsen den tidlig vakte aldri blitt studert i detalj. Lapponia ble skrevet i Uppsala og ble utgitt på latin for en internasjonal lærd leserskare. En av hovedintensjonene bak arbeidet var å motarbeide rykter om tilstedeværelsen av samiske trollmenn i det svenske militæret. Til tross for dette aspektet av kommisjonen, ble resultatet en overraskende saklig beretning.

Schefferus’ realistiske beskrivelse av lappmarkene, regionene der samene bodde, inneholdt avsnitt om topografi, naturressurser, planter og dyr. Boken beskrev det samiske folks egenskaper, skikker, gjenstander og handel i detalj. På denne måten skulle det gjenopprette Sveriges rykte og demonstrere at lappmerkene var underlagt kongeriket. Schefferus hadde aldri vært i Lappland selv. Likevel hindret ikke dette bokens suksess; allerede under hans arbeid på Lapponia spredte nyheter om prosjektet seg.

I denne studien fokuserer Andreas Klein på tilblivelsen og utviklingen av Lapponia som en bok og et stykke kunnskapslitteratur. Med utgangspunkt i den originale latinske versjonen analyserer han kunnskapsstrukturene og det kommunikative nettverket rundt denne tidligmoderne beskrivelsen av det samiske folket. Ved hjelp av arkivkilder og hovedsakelig upubliserte brev rekonstruerer han Lapponias historie og dens ulike bearbeidelser.

Boka er basert på Kleins doktoravhandling fra 2021: Early Modern Knowledge about the Sámi A History of Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) and its Adaptations.

Engelsk tekst.

I år er det 350 år siden Lapponia ble gitt ut. I den anledning inviterte UiT Norges arktiske universitet forskere til en tverrfaglig konferanse om opprinnelsen, mottakelsen og etterspillet av Schefferus’ banebrytende bok : 2023 Schefferus Conference.

 

Even though Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) is a frequently employed source in historical studies on the Sámi people of Fennoscandia, the book’s history and the rich reception it aroused early on has never been studied in detail. Written in Uppsala, it was published in Latin for an international learned readership. One of the main intentions behind the work was to counter rumours about the presence of Sámi sorcerers in the Swedish military. In spite of this aspect of the commission, the result was a surprisingly factual account.

Schefferus’ realistic description of the lappmarks, the regions where the Sámi lived, featured sections on topography, natural resources, plants, and animals. The book described the characteristics, customs, objects and commerce of the Sámi people in detail. This way, it should restore Sweden’s reputation and demonstrate that the lappmarks were subject to the Kingdom. Schefferus had never been to the lappmarks. Yet this did not hinder the book’s success; already during his works on Lapponia, news about the project spread. Adaptations in English, German, French and Dutch followed quickly.

This study centres on the coming into existence and development of Lapponia as a book and a piece of literature of knowledge. Based on the original Latin version, Klein analyse the structures of knowledge and the communicative network surrounding this early modern description of the Sámi people. With the help of archival sources and mainly unpublished letters, he reconstruct the history of Lapponia and its various adaptations.

ISBN: 978-3-86525-938-7. Wehrhahn Verlag, 2023. 398 s. Innb.

Publisert

Brita Pollan: Kristningen av samene – språk og virkelighetsforståelse

Religionshistorier Brita Pollan har gitt ut bok om kristningen av samene . Den er skrevet ut fra forfatterens mangeårige engasjement i samisk kultur, og ut fra samtidens for-ståelse av ulike kulturers egenverdi.

Norske samer ble som alle i Norge, først kristnet til den romersk-katolske kirken. Senere ble samer i Øst-Finnmark kristnet til den russisk-ortodokse kirken, før samene ble kristnet av luthersk-evangeliske misjonærer på initiativ fra kongen i Danmark, og i menigheter som oppstod ut fra for-kynnelsen til den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius.

Fra slutten av 1800-tallet skjedde kristningen gjennom norsk samemisjon, men først og fremst gjennom norsk skole, hvor samebarna ikke bare skulle kristnes, men også tvinges til å akseptere norsk som sitt morsmål.

Boken presenterer hvordan kristne impulser er tolket inn i samiske kultur-uttrykk, som trommeforklaringer fra 1600-tallet, nedskreven muntlig forteller-tradisjon og i samiske begrep slik de er forklart i ordbøker. Kristningshistorien fremstilles også i lys av religion som et fenomen i kulturhistorien, og ut fra refleksjoner rundt religionsbegrepet, religionsdefinisjoner, gudsforestillinger, fiendeforestillinger og myteforståelse.

«Kristningen av samene» av Brita Pollan: Boklansering på Samisk hus (Hannah Persen, Ságat, 28.05.23)

ISBN: 978-82-8263-526-4. ČálliidLágádus, 2023. 114 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Gavpi,  Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

Publisert

Laila Gunilla Wilks: Åarjelsaemien gapta

Lærebok om å sy sørsamisk kofte.

Boka gir et kort historisk innblikk om tradisjonelle sørsamiske kofter og hvordan sy en kvinne- og mannskofte; valg av materiale, mønsterlaging og syinga steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy gapta.

Sørsamisk tekst.

Gærjesne Åarjelsaemien gapta åadtjoeh åenehks histovrijes goerkelimmie aerpievuekien åarjelsaemien gapta bïjre, jïh guktie maahtah nyjsenæjja- jïh gaarmanæjja-gaptam gåarodh; gaptese veeljedh, maallh darjodh jïh gåarodh, sïlleste sïllese.

Gærjam learoehkidie jåarhkeskuvlesne sjeahta, mohte aaj gaajhkesidie gieh sijhtieh lïeredh guktie åarjelsaemien gapta maahtah gåarodh.

ISBN: 978-82-329-0135-7. Davvi girji, 2023. 64 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Hanne-Lena Wilks: Boengeskuvmie åarjelsaepmesne

Bok om sørsamiske barmkleder.

Den gir et kort historisk innblikk om tradisjonelle sørsamiske barmkleder, og hvordan sy et barmklede. Omvalg av materiale,  mønsterlaging og syinga steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy boengeskuvmie.

Sørsamisk tekst.

Boengeskuvmie åarjelsaepmesne åadtjoeh åenehks histovrijes goerkelimmie aerpievuekien åarjelsaemien boengeskuvmie bïjre, jïh guktie maahtah boengeskuvmie gåarodh; maallh darjodh jïh gåarodh, sïlleste sïllese. Gærjam learoehkidie jåarhkeskuvlesne sjeahta, mohte aaj gaajhkesidie gieh sijhtieh lïeredh guktie åarjelsaemien boengeskuvmie maahtah gåarodh.

ISBN: 978-82-329-0134-0. Davvi girji, 2023. 68 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralenog Gavpi)