Kategori: Sakprosa

Publisert

Hans Petter Boyne, Svein Nordsletta: Luonddunamahusat/Samiske naturbenevnelser

Formålet med denne boka er å revitalisere naturbenevnelser på samisk for bruk i dagligtale, og kanskje spesielt når en ferdes ute i skog og mark.

De samiske naturbenevnelsene i boka er samlet inn for det meste fra innlandet, men også de vanligste benevnelsene som skriver seg fra kystområdene. Naturligvis kan det være forskjeller i betydning, lokal forståelse, i enkelte begreper, men vi har merket av hvor de lokale begrepene kommer fra.

Til slutt håper vi boka blir et spennende hjelpemiddel for å motivere til å ta i bruk de samiske naturbenevnelsene, som ikke er i daglig bruk lenger.

Tekst på nordsamisk og norsk.

 Luonddunamahusat – Samiske naturbenevnelser (Forfatterne samtaler om bok og tema på nordsamisk på Girjjálašvuođaguovddáš- Samisk litteratursenter- YouTube)

Dáinna girjjiin lea munnos doaivva ealáskahttit luonddunamahusaid beaivválaš sámegiela geavaheamis, ja soaitá erenoamážit go mehciin jođaša.

Girjái leat čohkkejuvvon luonddunamahusat eanaš siseatnamis Sámis, muhto leat maiddái váldon mielde dábáleamos namahusat riddoguovlluin. Lea dieđusge nu ahte sáhttet leat namahusat main leat báikkálaš sierranas áddejumit, ja moai letne dakkár erohusaid merkestallan guđe guvlui gullet. Loahpas sávve girjji šaddat gelddolaš gaskaoapmin movttáskahttit olbmuid fas geavahišgoahtit luonddunamahusaid mat leat jávkamin.

ISBN: 9788282634359. ČálliidLágádus, 2021. 269 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen)

Publisert

Nina Ødegaard: «Hvis vi ikke har litteratur på samisk, så har vi vel egentlig tapt» – en studie av lesevanene til åtte elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk

Ødegaard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område.  I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.

Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.

Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.

Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.

Publisert

Elle Marit N. Eira: Sisteráhkadeapmi

Bok om garving av reinskinn. Skinngarving er tradisjonskunnskap som er videreført fra generasjon til generasjon fra gammelt av. Garvemetodene beskrevet i boka er luting, garving i vann og under snøen, og garving med kjemikalier.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i skinngarving.

Nordsamisk tekst.

Sápmelaččain lea máŋggabealat árbevirolaš máhttu sisteráhkadeamis. Sii leat sistti ráhkadan máŋgga vuogi mielde, ja dát máhtu lea fievrriduvvon buolvvas bulvii. Sistenavildeapmi govviduvvo dán girjjis njealji vuogi mielde; loktit, čázis navildit, muohttaga vuolde navildit ja kemikálaiguin navildit, ja mat eará barggut leat maŋŋá navildeami.

Sisteráhkadeapmi heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit sisteráhkadeamis.

ISBN: 978-82-329-0040-4. Davvi girji, 2021. 28 s. Innb. 220.-. (kan kjøpes gjennom Gavpi )

Publisert

Inger-Mari Aikio: Buolbmatjávrri eallin – rievssat, rieban ja reaská

Forfatteren Inger-Mari Aikio fra Utsjok har, med hjelp fra sin far Niilo Akio,  laget denne boka om sin hjemplass ved Polmakvannet på finsk side.

Polmakvannet var tidligere en fjord, og er eneste innsjø hvor det finnes flyndre. Innsjøen som smålaks og  mellomstor laks klatrer til og hvor man kan også kan fiske ål. Her har naturen alltid vært livets grunnmur. Rypa, reven og lagesild var i gamle dager viktige for folks eksistensgrunnlag her. Ved dette vannet har det levd mange forskjellige slags store personligheter.

Boka gir plass til folks fortellinger. Til ting de har opplevd, hvordan de husker dem eller hva de har hørt. I tillegg finnes det tekster og informasjon om fugler, vekster, gamle boplasser, næringsveier og nyere tilflytting til området.

Girječálli Inger-Mari Aikio lea veahkkálagaid áhčiinis Jávrri-Juhán Niillasiin čohkken girjji iežaska ruovttubáikki Buolbmatjávrri birra.

Buolbmatjávri – jávri mii dolin lei vuotna. Áidna jávri gos eallá finddar. Jávri gosa goargŋu diddi ja luosjuolgi ja gos leat goddon maid ággarasat. Áidna báiki Suomas, gos saddá miesttadaŋas. Buolbmatjávrri luondu leamašan álo eallima geađgejuolgi. Rievssat, rieban ja reaská, dat lei dolos olbmuid birgenláhki. Buolbmatjávri – báiki gos leat eallán máŋggalágan stuorra persovnnat.

Girji addá saji olbmuid muitalusaide. Dasa mo olbmot leat vásihan áššiid, mo sii daid muitet dahje maid sii leat gullan. Dasa lassin fárus leat čállosat ja dieđut lottiin, šattuin, dološ ássansajiin, ealáhusain ja ođđa áiggi joavdamis Buolbmatjávrái.

ISBN: 978-82-93830-00-9. DAT, 2021. 397 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, og haugebok blant andre )

Publisert

Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole

Heftet er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og består av syv artikler fra forskjellige områder i Sápmi som tar utgangspunkt i den lokale kulturen.

Artiklene har mange gode anbefalinger og eksempler på hvordan og hva man kan jobbe med i barnehage og skole i forhold til samisk kulturforståelse.

Birgit Andersen: Samisk blikk i barnehagen; Maja Dunfjell: Ornamentikk – samisk tradisjonskunnskap i barnehage og skole; Elle Sofe Sara: Dans med samisk- og urfolkstematikk; Lisbet Hansen og Anne Birgitte Fyhn: Kan det lages mønster på ski?; Karen Anne Buljo: Muntlig tradisjon puster liv i kulturen; Máret Rávdá M. Buljo: Samisk mat og tradisjoner – med samisk tradisjonell tankegang i fremtiden?; Siri Nystø Ráhka: Samisk språkarena.

Denne første utgaven er nordsamisk og norsk. Heftet skal også utgis på lulsamisk/norsk og sørsamisk/norsk.

 Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole (PDF)

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, 2020. 75 s. Heftet.

Publisert

Bååstede – The Return of Sami Cultural Heritage

Bååstede er sørsamisk for «tilbake». I 2019 ble en overføringsavtale undertegnet av Sametinget, representanter for de seks konsoliderte samiske museene i Norge, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum. Avtalen gikk ut på å tilbakeføre 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander til de respektive samiske museene.

Gjennom bidrag fra museumseksperter som har vært involvert i prosjektet, gir denne boken innblikk i den omfattende overflyttingsprosessen, og erfaringene man har høstet. Dette er innsikt som kan være relevante for andre urfolk som arbeider for repatriering av egen kulturarv.

Káren Elle Gaup, Inger Jensen og Leif Pareli er redaktører. Engelsk tekst.

The repatriation of cultural heritage is an issue of great interest to many indigenous peoples as well as to countries that were once subject to foreign domination and exploitation. This book describes one case that has had a positive outcome: the Bååstede project, which resulted in the return of some 1,600 objects originating from the Sámi people in Norway.

Om du ikke eier noe fra dine besteforeldre eller oldeforeldre, hva har du? Om du ikke kjenner din historie, hvem er du? (Susanne Hætta, 16.04.21, Kunstavisen)

ISBN: 978-82-8305-108-7. Museumsforlaget, 2021. 184 s. Heftet. 390.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Lars Johnsen: Eallinmokta – ruhkosat/Livsmot – andakter

Livsmot er en andaktsbok for hverdagsmennesker i alle aldre. Boken er kalt Livsmot fordi visjonen er at den skal løfte leseren og være til oppmuntring, inspirasjon og ettertanke. Kjærlighet er et hovedtema i boka.

Boken består av 52 betraktninger utfra dagligdagse temaer. Bibelsitatene er hentet fra de nyeste bibeloversettelsene på norsk og samisk. Boken er tospråklig, siden nordsamisk er forfatterens farsmål og norsk er hans morsmål.

Simona Lásse/Lars Johnsen i samtale med Liv Tone Boine om boka fra Samisk litteratursenter i Karasjok 19.02.21:

Samtale på norsk/Samtale på nordsamisk

Eallinmokta lea girji buot áhkohas árgabeaivve olbmuide. Girjji namma Eallinmokta lea dan áigumusa mielde válljejuvvon ahte loktet lohkki arvvosmahttimii, bagadussii ja jurddaseapmái.

Girjjis leat 52 juohkebeaivválas fáttát. Biibbalteavsttat leat dárogillii ja sámegillii ođđaseamos jorgalusaid mielde. Girjjis leat guokte giela, dasgo cálli áhcigiella lea davvisámegiella ja dárogiella lea su eatnigiella.

ISBN: 978-82-8263-348-2. ČálliidLágádus, 2021. 112 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre)

Publisert

Sigbjørn Skåden: Saemieh

Sørsamisk oversettelse av Sigbjørn Skådens Sámit (2012).

Boka forteller om samisk historie, samisk kultur og samiske kjendiser. Både Lars Monsen, Mari Boine og Elsa Laula Renberg blir nevnt.

Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag.

Skåden skrev en norsk versjon for barn uten særlig forkunnskaper om samene. Den nordsamisk versjonen av boka er annerledes. «Hvis du kan lese nordsamisk, har du nok allerede en del forkunnskap om samiske forhold,» sier Skåden. Det er den nordsamiske versjonen som nå har blitt oversatt til sørsamisk av Anja Labj fra Røros. Illustrert av Ketil Selnes. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Boka ble først utgitt i 2012 i  faktaløveserien til Cappelen Damm, på norsk – Samer – og nordsamisk – Sámit. For aldersgruppen 8-12 år.

Ny sørsamisk bok med samiske kjendiser (Trøndelag fylkesbibliotek, 05.02.21)

Datne dån jeenjem saemiej bïjre joe mïelh. Datne dån daajra Saemiedigkie Karasjohkesne, Saemiej åålmegebiejjie goevten 6. biejjien jïh sjïere saemien saevege gååvnese. Mah jam mïelh mestie Saemiej åålmegebiejjiem heevehtibie jïh mannasinie Saemiedigkiem åådtjeme? Saemien dajve vyjrehke jïh saemien dajve ryjhkehke. Jïh luste badth dan bïijre lïeredh. Daennie gærjesne jeenjem lïerh.

ISBN: 978-82-93402-50-3. Gïelem nastedh, 2021. 78 s. 70.- (kan kjøpes gjennom Saemien Sijte og Biblioteksentralen)

Publisert

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

Finnes også som e-bok: Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit (epub). ISBN: 788253042497

Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 788253042497. Pax, 2021 (kan kjøpes gjennom blant andre bsebok og ebok.no)