Kategori: Sakprosa

Publisert

Anna Kuhmunen, Leila Nutti: ČE – en duktig hund gör tio renskötares jobb

Boken hyller de arbeidende hundene i reindriften. Forfatterne Anna Kuhmunen og Leila Nutti, som selv er eiere til arbeidende reinhunder, har intervjuet over 40 andre samer med reinhunder. Tilsammen gir de et bilde av den levende samiske hundekulturen i dag.

Če er ett nordsamiskt innkallingsord. Sitater, tekster og et rikt bildemateriale gir innblikk i samspillet mellom hund og eier, fortalt ut fra reindriftas perspektiv. Svensk tekst.

ISBN: 9789163795435. Ávki, 2018. 176 s. Innb. 312.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

 

Publisert

Aslaug M. Juliussen – Intersections

Bok om den samiske kunstneren Aslaug M. Juliussen, inspirert av utstillingen Skjæringspunkter som vises i Nordnorsk Kunstmuseum fram til 31. mars 2019.

Boka inneholder 8 essays som fra forskjellige perspektiv belyser Juliussens kunst. I tillegg finnes artistbiografi, bibliografi og fotografier. Charis Gullickson ved Nordnorsk kunsmuseum er redaktør og forfatter av et av essayene. Andre bidragytere er Namita Gupta Wiggers, Bergljot Børresen, Sandra Lorentzen, Anniken Greve, Harald Gaski, Sherry Farrell Racette og Sigrun Åsebø. Engelsk tekst.

Juliussen explores materials that speak to culture and tradition in Northern Norway, and the Sámi culture in particular. The publication comprises engaging cross-disciplinary essays that illustrate the multifaceted aspects of Juliussen as an artist. Scholars from such diverse fields as biology, philosophy, gender studies, and art history look at Juliussen’s art from multiple perspectives and thus enable a new dialogue on art in the context of a European indigeous culture.

ISBN: 978-3-89790-531-3. Arnoldche, 2018. 111 s. Innb. 299.- (kan bestilles fra Nordnorsk Kunstmuseum: kim@nnkm.no).

Publisert

Susanne Hætta: Luondduadjágasat – Synnøve Persen birra/ Dreamscapes – about Synnøve Persen/Drømmelandskap – om Synnøve Persen/Traumlandschaften

Fotograf og forfatter Susanne Hætta tar betrakteren med på en reise i den samiske poeten og kunstneren Synnøve Persens tilværelse, i Sápmi og ute i verden.

Persen forteller om sitt liv og sin kunst gjennom farger og livsfaser, refleksjoner og opplevelser. Leseren trer inn i kunstnerens landskap og inkluderes i Persens refleksjoner rundt skapelsen av sin kunst, ballasten i sin samiske bakgrunn og det heftige forholdet til fargenes språk og poesiens musikk.

Boken har tekst på norsk, nordsamisk, engelsk og tysk.

Boka finnes også som e-bok. Kan kjøpes fra ebok.no og bsebok.no

ISBN:9788269067828. Susannefoto, 2018. 216 s. Innb. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Sámi logut muitalit 11 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2018/Samiske tall forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018 (raporta/rapport 2-2018)

Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.

Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.

Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.

Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11

Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018

ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018

Publisert

Torvald Falch, Per Selle: Sametinget – institusjonalisering av en ny samepolitikk

Norge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.

I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.

ISBN: 9788205519435. Gyldendal, 2018. 328 s. Innb. 459.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Publisert

Fett – nr. 3 2018 (tidsskrift)

forside fett 3.jpgDette nummeret av tidsskriftet fett er viet temaet urfolk og feminisme.
Det er i år 101 år siden siden det første samiske landsmøtet, som fant sted i Tråante, eller Trondheim som det heter på norsk. Om laghalvparten av de oppmøtte var kvinner. Hvorfor snakkes det så lite om i den brede offentligheten?

I bladet kan du blant annet lese et interjvu med frontkvinnene i Biru Baby og Eva Fjellheim og Susanne Normann forteller om sannhets-og forsoningskommisjonen. Kunstneren Andrea Seles Carlson skriver om å skape kunst under Trump og kannibalen som metafor for assimilering. Karoline Trollvik og Ragnhild Freng Dale om samisk kvinnekamp. I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi av Astrid og Ingrid Fadnes. Her er også et utdrag fra Ædnan skrevet av Linnea Axelsson.

Kan bestilles fra: abonnement@fett.no

Publisert

Vuokko Hirvonen: Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin – Geahčastat sámi njálmmálaš árbevieruid čohkkemii ja dutkamii 1600-2000-logus

njalmmalas.jpgProfessor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.

Boka er den første samiske  undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.

Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas  árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa.

Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.

ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Publisert

Sjamanisme – religiøse praksisar i samtida – Ottar 3/2018

Ottar32018forsideOttar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?

Bidragsytere er: Trude Fonneland, Siv Ellen Kraft, Torunn Selberg, Eirik Myrhaug og Linda Annunen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet nr. 321 – 2018.- 47 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Publisert

Paul Pedersen og Laila Lanes: Industrieventyr fra virkeligheten – Furufalten – Vuosvággi i Lyngen 1946-2016

industrieventyr.jpgIndustrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.

Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?

ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)

Publisert

Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

temarapport 2018.jpgNorges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.

Rapporten gir en beskrivelse av situasjonen i dag. Hva hindrer den samiske voldsutsatte å søke hjelp, og hvilke tiltak har myndighetene iverksatt?
Tilgjengelig elektronisk som pdf: Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018. 46 s. Heftet. (trykt utgave kan bestilles fra info@nhri.no)