Reni Jasinski Wrights (1975-2017) doktoravhandling om problemstillinger knyttet til salg av kultur i en urfolkskontekst.
Det etnografiske materialet arbeides frem i bevegelser fra akademiske tekster om samisk turisme, gjennom reisen til – og samarbeidet med Senter for nordlige folk i Kåfjord i Nord-Troms, en fotoutstilling, og involvering i en studietur til New Zealand for samiske reiselivsaktører, en reise som skulle bygge kunnskap nødvendig for fremtidig utvikling av etisk og ansvarlig samisk turisme.
I tillegg reflekterer den rundt den rapportering tilbake til prosjektet Samisk Reiseliv om den kunnskapsbyggingen som skjedde på denne studieturen.
Doktoavhandlingen er tilgjengelig som PDF i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/11849?show=full
UiT, Norges arktiske universitet, 2017. 213 s.

Professor
Trusselen om en gruveboom har ført til en mobilisering og blåst nytt liv i samisk aktivisme, hvor kampen om Gállok i 2013 som en milepæl.
Boka skildrer samenes liv i Pite lappmark for 200-300 år siden og er basert på Edvin Brännströms forskning på 1930-tallet blant fjell- og skogsamer i Arvidsjaur og Arjeplog.
Franskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.
Tamreindrifta i Setesdal strekte seg over ein periode på nesten 100 år, frå dei fyrste samane kom med eigen rein i 1886 til Byklehei reinsamlag måtte avvikle i 1979.
Minnebok fra Tråante 2017, en feiring av 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim som åpnet 6. februar 1917. Redaktør er Morten Olsen Haugen.
Elling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.
Stedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.
Dei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører.