I løpet av de siste fem tiårene har vi sett en økning i aktiviteten til kunstnere som ser på seg selv som samiske. Samtidig har har samisk kunst og duodji blitt organisert og institusjonalisert, ikke minst takket være de samiske kunstnerne selv. Boka har denne utviklinga som tema og plasserer dem i en historisk og nåtidig sammenheng for et internasjonalt publikum. Tekstene er på engelsk.
Svein Aamold, Elin Haugdal og Ulla Angkjær Jørgensen er redaktører. Blant bidragyterne er Harald Gaski, Irene Snarby, Ingeborg Høvik, Gunvor Guttorm, Geir Tore Holm og Tuija Hautala-Hirvioja. Noen av kunstnerne som blir presentert er Johan Turi, Iver Jåks, Outi Pieski, Folke Fjellström, Katarina Pirak Sikku, Geir Tore Holm, Gjert Rognli, Kristin Tåårnesvik og Silje Figenschou Thoresen. Tekst på engelsk
During the last five decades we have witnessed an increase in activity among artists identifying themselves as Sámi, the only recognised indigenous people of Scandinavia. At the same time, art and duodji (traditional Sámi art and craft) have been organized and institutionalized, not least by the Sámi artists themselves. Sámi Art and Aesthetics discusses and highlights these developments and places them in historical and contemporary contexts for an international audience.
ISBN 978-87-7184-252-4. Aarhus Universitetsforlag, 2017. 347 s. Innb. 358.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)
Lemet-Jon Ivvár: Sápmi lea bivnnut
Samer tok vennlig imot reisende som kom til deres siidaer i gamle dager. De fikk servert den beste maten, ble tilbudt overnatting, og fikk med seg gaver når de reiste videre. Når de senere kom tilbake så forlangte de å få gaver slik de hadde fått tidligere. Gaven var blitt til en skatt som kunne kreves for konger og tsaren.
I dag er de reisende i Sápmi er blitt til en næring. Forfatteren har en del råd om hvordan en kan gjøre næringen bedre.
Nordsamisk tekst, med et fyldig sammendrag på norsk.
ISBN: 978- 82- 8263 240-9. Čálliidlágádus, 2017. 239 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris )
Svein Lund: Ei velsigning for landet?
Tredje bind i serien Gull, gråstein og grums som ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid med et kritisk blikk.
I denne boka forsøker forfatteren gjennom eksempel fra hele landet å bidra til svar på blant andre spørsmålene: Har det vært vanlig at gruver har blitt ført tilbake til naturen etter nedlegging, eller er det vanlige at skrot og forurensing blir værende igjen i hundrevis av år? Har de fleste som har investert i gruvedrift tjent gode penger på det, eller har konkurs og ruin vært vel så vanlig? Har gruvedrift gitt varig rikdom til lokalsamfunnene eller har det vel så ofte endt med fraflytta spøkelsesbyer? Hva har vært drivkrafta bak gruveetableringene – vanlige folks behov for metall og mineral eller opprustning og krig?
Nynorsk tekst.
ISBN: 9788232900756. Davvi girji, 2017. 248 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)
Aage Solbakk: Buolbmát boazosuohkan Polmak reinsogn – utviklingen av reindriften i Polmak reinsogn – hovedtrekk
Aage Solbakk har gravd fram skriftlig materiale fra tamreindriftens spede begynnelse og fram til vår tid, og gjort den endelige framstillingen levende og fyldig med de mange intervjuene over tid av muntlige kilder som kjente og kjenner Polmak reinsogn fra innsiden. Selv om vi her kun presenterer hovedtrekkene i Polmak reinsogns historie, så gir boka et unikt innblikk inn i en viktig samisk kulturbærer i Tanadalen.
ISBN: 9788282632362. Čálliidlágádus, 2017. 151 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)
Heidi Guttorm Einarsen: Okto – soahtefámuid gaskkas
N
ordsamisk oversettelse av Heidi Guttorm Einarsens dokumentarbok for barn og ungdom om Finnmark under andre verdenskrig «Alene mellom krigsmaktene» (2015).
Hvorfor ble det krig? Hvorfor kom det så mange tyske soldater til Finnmark? Hva var evakuering? Disse og mange andre spørsmål får du svar på i denne dokumentaren om Finnmark før og under andre verdenskrig.
Finnmárkku nuppi máilbmesoađis. Manne šattai soahti? Manne Bohte nu ollu duiskka soalddáhat Finnmárkui? Mii lei eváhko? Dáidda ja ollu eará gažaldagaide gávnnat vástádusaid dán nuoraiddokumentáras mii lea Finnmárkku birra ovdal ja soađiáigge.
ISBN: 9788282632348. ČálliidLágádus, 2017. 120 s. Innb. (kan kjøpes fra haugenbok og Biblioteksentralen)
Sápmi i ord och bild II
Sáp
mi i ord och bild del II er en antologi med rikt illustrerte artikler om musikk, jojk, duodji, historie og rasebiologi. Her finnes interessante tekster om samer i kunsten og samiske kunstnere og om samer i litteraturen og samiske forfattere. Leseren får her innblikk i en minoritet sin kamp for sin eksistens og for sitt levesett mot majoritetsbefolkningens dominans og føringer.
Boka følger opp Sápmi i ord och bild I (2015). Kajsa Andersson er redaktør for boka. Svensk tekst.
Online Forlag, 2017. 768 s. Innb. 440.- kan bestilles fra: info@onlineforlag.se
Hilde Schanke Pedersen: Áigemátki -Tidsreise – Time Travel
I forbindelse med det samiske 100-årsjubileet i 2017 -Tråante 2017- har Samisk kunstnerforening valgt aktuelle verk fra 21 medlemmer, og samlet dem i katalogen Áigemátki – Tidsreise – Time Travel. Katalogens innhold er juryert, og man får her oppleve de ulike kunstnernes mangfoldighet. Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk.
Katalogen presenterer følgende kunstnere: Victoria Andersson, Tomas Colbengtson, Monica Edmondson, Bente Geving, Annelise Josefsen, Per Isak Juuso, Inger Blix Kvammen, Britta Marakatt Labba, Mathis Nango, Hege Annestad Nilsen, Charlotte Nilsen, Hilde Skancke Pedersen, Synnøve Persen, Outi Pieski, Gjert Rognli, Máret Ánne Sara, Odd Marakatt Sivertsen, Lena Stenberg, Anders Sunna, Liselotte Wajstedt og Eva Delving Wiklund.
100 jagi ávvudeami oktavuođas Tråante 2017, lea SDS (Sámi Dáiddačehpiid Searvi) válljen 21 miellahtu barggu ja čohkken daid katalogii Áigemátki – Tidsreise – Time Travel. Kataloga sisdoallu lea juryerejuvvon, ja beasságe dás vásihit dáiddáriid máŋggbealátvuođa.
ISBN: . Davvi girji, 2017. 119 s. Heftet. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
Máret Sara: Sámit Ruoššas – Samer i Russland 1917-2017
Máret Sara har skrevet bok om den lite kjente historien til samene på russisk side av Sápmi. Nina Afanasjeva er bilderedaktør.
Teksten og bildene i denne boken viser deler av historien som i all-samisk sammenheng er lite kjent. Bildene gir oss interessante glimt inn i Kola-samenes liv over hundre år, en tidsperiode som grovt kan deles inn i perioder som før og etter Stalins skrekkvelde, den kalde krigen og sist tiden etter perestrojkaen og den åpnede grense mot stammefrendene i de Nordiske landene. Til tross for den tragiske historien med deportasjoner, henrettelser og tvangsflytting, forteller bildene også om mennesker med ukuelig mot og vilje til å overleve som samer.
ISBN: 978-82-8263-198-3. CálliidLágádus, 2017. 295.-
Márkogiliid boalgan vai sámi oahpisteaddjit? = Markebygdas skamobjekt eller samiske snuoperatører?
Historien om Sáráhká Sámemánák og det samiske barnehagetilbudet for barn i Evenes og Skånland, tuftet på samisk kultur. Den ble drevet frem av fire kvinner som ønsket en samisk barnehage til bygdas barn. Boken gir et innblikk i kampen som ble ført både i forhold til politikere, institusjoner og private personer. Boka har tekst på nordsamisk og norsk.
Redaktører: Anja Komic-Golar, Ardis Eriksen, Asbjørg Skåden, Eirik Mohaug, Gunn Myrnes Olsen og Oddveig Nymo Dalbakk.
Skamobjekt eller samiske snuoperatører? «En samisk barnehage er ikke noe spesielt, egentlig. Men historien rundt denne, om de menneskene som ga den liv og de som slett ikke ville ha den, gjør historien om Sáráhká Sámemánák til historien om en helt spesiell barnehage. .» (Odd. R. Olsen, Harstad Tidende).
Historien om Sáráhká Sámemánák er skrevet og utgitt (Kjersti Myrnes Balto, Várdobáiki. 16.12.16)
Boalgan vai sámi oahpisteaddjit? .Sámi mánáidgárdi ii livcce gal nu erenoamás. Muhto historjá daid olbmuid birra geat dahke dán mánáidgárdái heakka, ja sin geat eai áigon fuollat dan lahka ge, dat dahká Sáráhká Sámemánák mánáidgárddi erenoamás mánáidgárddi historján.
ISBN: 9788291973630. Skániid girjie, 2015. 157 s. 280.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)
Ottar 5/2016: Hvem eier hva i Finnmark?
Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
Bokomtale:
Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-