S
ápmi i ord och bild 1 har nyligen kommit ut på On Line Förlag AB.
Boken består av en samling studier skrivna av forskare, författare och andra initierade, varav flera med samiska rötter. Sedan urminnes tider har samer levt i ett område som sträcker sig över fyra länder: Kolahalvön i Ryssland, nordligaste Finland, norra Norges kust- och inland och norra Sveriges inland. Antologin innehåller rikt illustrerade artiklar som behandlar bland annat historia och politik, resenärer, fotografer, konst, språk och traditioner. Texterna, som tilldrar sig i hela Sápmi, dryftar allvarliga och aktuella frågor som rör ett folks rättigheter.
Sápmi i ord och bild 1 (förord, innledning og innholdsoversikt)
BTJ recension av Magnus Öhrn: Sapmi i ord och bild
Hårdbunden, 592 sidor.
Pris 360 kr inkl. moms, + frakt
Beställ Sápmi i ord och bild
info@onlineforlag.se
Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2015
Den syvende utgaven av Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok har andre verdenskrig, evakueringa og tida etter med forsynings- og gjenreisningshjelp som hovedtema. Det fortelles om ulike fluktløsninger, hvordan de livberget seg og om reinraider som brakte nødvendige forsyninger til folket som hadde overvintret i gammer.
Øvrig innhold i årboka er bl.a. fra tidlig 1900-tallet: Lokale foreningers virke, imponerende hager og helbredelsesformer. Dessuten om lokale smedhåndverkere og en gullgraver, og fra nyere tid om en modig kvinne som tar rattet i egen hånd. Årboka byr også på andre fortellinger, ulvehistorier og dikt.
Leat jearahan nisson- ja almmáiolbmuid nuppi máilmmesoađis, eváhkos ja váráiduhttin- ja ođđasis huksenveahki áiggis. Muitaluvvo báhtaremiin meahcái, birgenlágiin ja heargeráidduin mat bukte heahtedárbašiid álbmogii geat dálvvi badjel ledje orrun gođiin.
Jahkegirjji sisdoallun muđui lea ee. árrat 1900-logu áiggi servviid doaibmamis, hirpmahuhtti gilvvagárddiin ja dálkunvugiid birra Kárášjogas. Dasa lassin báikkálaš rávdeduojáriin ja golleroggis, ja ođđasat áiggis oavánis nissonolbmos guhte stivrrana váldá iežas háldui. Jahkegirji fállá maiddái eará muitalusaid, gumpeságaid ja divttaid.
ISSN 0803-785X. Davvi girji, 2015. 60 s. 150.-
Paul Pedersen, Torill Nyseth: City-Saami – same i byen eller bysame? Skandinaviske byer i et samisk perspektiv
Boka handler om framveksten av bysamiske samfunn i Skandinavia. Gjennom inngående studier fra byer i Norge, Sverige og Finland reises spørsmål som; Hvordan og i hvilken grad identifiserer bysamene seg med byen de er bosatt i? Hvordan markerer bysamene sin samiske identitet og hvordan blir den samiske bybefolkningens krav i forhold til alminnelige borgerrettigheter og anerkjennelse håndtert av majoritetssamfunnet? Hvilke organisasjoner, institusjoner og nettverk synes å være avgjørende for deres hverdagspraksis i en urban kontekst? Til slutt drøftes stillingen til bysamene i Skandinavia sett i relasjon til studier av urbane urfolksamfunn i andre deler av verden.
De aktuelle byene er Tromsø, Rovaniemi, Umeå, Oslo og Helsingfors.
ISBN: 978-82-8263-181-5. ČálliidLágádus, 2015. 331 s. Innb. 349.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Ingjerd Tjelle: Sterke krefter – om blodstoppere, lesere og hjelpere
Sterke krefter er historien om den sterke hjelpertradisjonen i nord, en tradisjon som fremdeles lever. I boka møter du dem som hjelper, helbreder og healer. Felles for dem alle er at de har krefter – sterke krefter – som kan hjelpe andre mennesker.Du får fortellingene fra dem som har fått hjelp – en hjelp som ikke kan forklares av skolemedisinen. Her er fortellinger om hjelpere som Hammari, Unsgaard, Løvlund, Mirakel-Mikkel og mange flere. Boka byr på historiske bilder og kilder som hittil har vært lite kjent.
Ingjerd Tjelle er tidligere NRK-journalist og har de siste årene gitt ut flere bøker. Hun er opptatt av de sterke historiene og har blant annet skrevet boka Omsorg og overgrep – møter med barnehjemsbarn og Bortsendt og internert – møter med internatbarn. For siste fikk hun prisen ”Årets journalist” av Finnmark Journalistlag. Hun er også medforfatter på boka Kvinneliv i nord/Womens lives in The North.
ISBN: 978-82-8263-184-6. ČálliidLágádus, 2015. 297 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Hilde Skancke Pedersen: Dáiddalaš eana/Kunstnerisk terreng
Katalogen gir et innblikk i denne kunstnerens tanke-og arbeidsprosesser, hva som har påvirket og stadig påvirker henne i arbeidet. Hilde Skancke Pedersen har både som billedkunstner og scenograf deltatt på utstillinger i inn- og utland. Hun har lang erfaring som kunstkonsulent for offenlige og private bygg. Som forfatter er hun representert i en rekke antologier og tidsskrift.
Hennes kanskje mest kjente kunstverk er det storslåtte og magiske veggmaleriet Luottat – Spor som er montert i og utenfor Sametingets plenumssal i Karasjok. Dette verket samt mange flere presenteres i katalogen som har tekst på norsk og nordsamisk.
Kataloga (monografiija) muitala dáiddára jurdda- ja bargoproseassaid birra, mii su barggus sutnje lea váikkuhan ja ain sutnje váikkuha. Hilde Skancke Pedersen lea sihke sis- ja olgoriikkas searvan čájáhusaide govvadáiddárin ja lávdehábmejeaddjin. Son lea guhká bargan dáiddakonsuleantan almmolaš ja priváhta visttiide. Girječállin son lea fárus muhtun antologiijain ja áigečállagiin. Su dovdoseamos dáiddabargu lea dat milliičuohcci ja mágalaš seaidnenjuohtan Luottat – Spor mii lea biddjon Sámedikki dievasčoahkkinsálii ja dievasčoahkkinsála olggobeallái Kárášjogas. Katalogas muitaluvvo dán ja eará dáiddabargguid birra.
ISBN:9788273744890. Davvi girji, 2015. 40 s. Heftet. 110.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)
Lillian Ryd: Urfödan : om självhushållets mat hos folk i Lappland
Lilian Ryds femte bok om hennes forskning av nordsvensk kulturhistorie.Her knytter hun sammen Lapplands ulike folk, hvordan de har levd av og med naturen etter urgamle mønster. Boken bygger på 30 års intervjuer med eldre samer og svensker om selvhusholdningens hverdag og hvordan de tenker om mat og spising. Vi får et fascinerende innblikk i en tilværelse med røtter til livet på tundraen langt tilbake. Svensk tekst.
Här knyter hon samman Lapplands olika folk och hur de levt av och med naturen efter urgamla mönster. Boken bygger på närmare 30 års intervjuer med äldre samer och svenskar om självhushållets vardag och om hur de tänkt kring mat och ätande. Vi får fascinerande glimtar av en tillvaro med rötter i livet på tundran för tiotusentals år sedan.I den prisbelönta Kvinnor i väglöst land skrev Lilian Ryd om nybyggarkvinnor. Villkoren för deras ättlingar undersöktes i Vi åt aldrig lunch. Med juristen Tomas Cramér har hon i Tusen år i Lappmarken kartlagt samernas ställning från vikingatid till nutid.Hennes senaste bok Renskötarkvinnor och livet i de sista rajderna gav unika insikter i samiskt kvinnoliv.
ISBN: 9789187949241. Ord & visor forl., 2015. 356 s. Innb. 211.- (kan også kjøpes gjennom adlibris.com)
Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Året i Sápmi – Samisk tradisjonell livberging
Norsk oversettelse av boka Jahki Sámis – luondduolbmo birgen (2012) som forteller om hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boken er basert på erfaringskunnskap fra det nordligste Sápmi.
Her er merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hvilke ressurser en hadde tilgang til og hvordan disse ressursene har blitt utnyttet. Selv i de karrige områdene i nord har samene funnet vekster som kan brukes til mat og vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den.
ISBN: 978-82-8263-170-9. ČálliidLágádus, 2015. 151 s. Innb. 250.-
Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.
John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: Nosotros somos Samis – una introducción al pueblo indígena de Noruega
Spansk utgave av den reviderte og oppdaterte versjonen av fakta-arkene Vi er samer fra 2006. Denne utgaven har flere temaer enn den opprinnelige og fakta-arkene er bundet sammen til et hefte. Heftet gir et godt innblikk i samisk samfunnsliv, næringer, kultur og historie. John T. Solbakk er prosjektredaktør.
Den nye utgaven av 2014 er produsert på nordsamisk, norsk, engelsk og spansk, og er utgitt for Kompetansesenter for urfolks rettigheter.
Primero producido y publicado fue el ano 2006 con Magne Ove Varsi como redactor de proyecto y John T. Solbakk como escritor de texto. Esta nueva versión está basada en la primera edición, está actualizada. Varias hojas de datos originales se simplificaron y se editan juntos, y hay quince nuevos temas añadidos. Los anteriores hojas informativas que se produjeron en las carpetas están unidos en un folleto.
La nueva edición de 2014 se produce en Sami, Noruego, Inglés y Español, y al igual que en 2006 produjo para el Centro de Recursos para los Derechos de los Pueblos Indígenas.
ISBN: 978-82-8263-152-5. ČálliidLágádus, 40 s. heftet. 120.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: We are the Sámi – an Introduction to the Indigenous People of Norway
A new and updated version of the fact sheets We are the Sámi (2006). Several of the original fact sheets are streamlined and edited together, and there are fifteen new themes added. The previous fact-sheets that were produced in folders are now bound into a booklet. Gives information about the Sámi culture, history, industries and society.
The new edition of 2014 is produced in Sámi, Norwegian, English and Spanish, and as in 2006 produced for Resource Centre for the Rights of Indigenous Peoples.
ISBN: 978-82-8263-151-8. ČálliidLágádus, 2015. 40 s. heftet. 120.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no)