Til tross for århundrer med kolonisering, har mange urfolk klart å opprettholde sin kultur i sine egne områder, og gjør det fremdeles i dagens globaliserte verden. Dette gjør de også i områder hvor der deres eksistens knapt blir anerkjent.
Denne boka omhandler kampen for politisk anerkjennelse for indianere i Montana og for samene på Nordkalotten, og beskriver kulturelle forhold i fortid og nåtid som skaper utfordringer for disse urfolkene. Utfordringene for urfolkene på de to kontinentene har vært mange og til dels veldig forskjellige, men det er også svært mange likhetstrekk.
Bjørg Evjen og Kathryn W. Shanley er redaktører. Engelsk tekst.
Despite centuries of colonization, many Indigenous peoples’ cultures remain distinct in their ancestral territories, even in today’s globalized world. Yet they exist often within countries that hardly recognize their existence.
Struggles for political recognition and cultural respect have occurred historically and continue to challenge Native American nations in Montana and S mi people of northern Scandinavia in their efforts to remain and thrive as who they are as Indigenous peoples. In some ways the Indigenous struggles on the two continents have been different, but in many other ways, they are similar.
The authors attempt to increase understanding of how these two sets of Indigenous peoples share important ontological roots and postcolonial legacies, and how research may be used for their own self-determination and future directions.
Editores are Kathryn W. Shanely and Bjørg Evjen.
9780816531523. University of Arizona Press, 2015. 320 s. Heftet. 324.- (kan kjøpes gjennom bl.a. adlibris.com og tanum.no)
Susanne Hætta: UTSI – veien ut av det kriminelle livet
Biografi om drap- og ransdømte Sven-Erik Utsi fra Tana. Boka skildrer hans tøffe oppvekstår, livet med vold, ran og fengselsopphold og hans vei ut av det kriminelle livet. Biografien er skrevet av frilandsjournalist og fotograf Susanne Hætta.
Forlaget skriver:
Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen?
Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger.
Boka er også tilgjengelig som lydbok: UTSI – veien ut av det kriminelle livet opplest av Jakob Arvola
Ble kalt «Norges farligste mann»: jeg har forårsaket mye dritt og jeg beklager (TV2 Sumo)
Han lämnade brottets bana och vände livet till det bättre (22.10.15, Sameradion & SVT Sápmi)
Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid (Tor Emil Schanche, NRK Sápmi, 07.10.15)
Utsi: Planla ran nærmest identisk med Nokas-ranet (Bjørn-Martin Nordby, VG, 06.10.15)
Planla gigantkupp mot Norges bank i Bergen (Gunnar Hultgreen, Dagbladet, 06.10.15)
Bokomtale: UTSI – veien ut av det kriminelle livet (Heidi Guttorm Einarsen, redaktør i ČálliidLágádus)
ISBN: 978-82-8263-183-9. ČálliidLágádus, 2015. 196 s. Innb. 299.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok.no)
Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel
Eivind Bråstad Jensen har skrevet bok om skoleverkets og enkeltpersoners roller i fornorskningsprosessen lengst nord og nordøst i Norge mot slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.
Etter at misjonering og opplysningsarbeid blant samer og kvener i hovedsak hadde foregått på deres egne språk, skulle Norge fra siste halvdel av 1800-tallet satse store ressurser på skoleverket som et hovedinstrument i et etter hvert høyt prioritert fornorskningsarbeid blant samer og kvener.
Boka gir en presentasjon av liv og virke til et utvalg av de friplasselevene som etter endt utdanning ved Tromsø Seminar i perioden 1870 til 1906 begynte som lærere i Finnmark og Nord-Troms. Flere av disse markerte seg som politikere, skribenter, forretningsdrivende og kulturarbeidere. Bak skildringene ligger et ønske om å bidra til å gi et mest mulig mangeartet bilde av hvordan møtet mellom disse lærere og en flerkulturell lokalbefolkning i det nordligste Norge fortonte seg. Ikke uventet finner man paralleller til situasjoner i dagens samfunn.
ISBN: Nordkalottforl., 2015. 271 s. Heftet. 339.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no og adlibris.com)
Korsen é det med helsa di?/Gokte don leak rupmaha bearri?
Senter for samisk helseforskning har gitt ut et hefte med seks lettleste artikler fra forskningen gjort ved senteret siden oppstarten i 2001. De fire første artiklene omhandler forskning med utgangspunkt i SAMINOR-studien og viser bredden i temaer som denne studien representerer. De to siste artiklene har utgangspunkt i to doktorgradsarbeider med temaene selvmordsproblematikk og rus i Nord-Norge.
Forord og sammendragene til artiklene er oversatt til nordsamisk. Redaktører er Ann Ragnhild Broderstad og Anne Silviken.
Elektronisk tilgang: https://intranett.uit.no/Content/432492/Popul%C3%A6rvitenskapelig%20tidsskrift%20_%20Senter%20for%20samisk%20helseforskning%202015.pdf
ISBN: 978-82-996789-1-9. Senter for samisk forskning, Det helsefaglige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, 2015. 57 s. Heftet.
What we believe in – Sámi Religious Experience and Beliefs from 1593 to the Present
En samling av oppdaterte tekster om samisk religion, helbredelspraksis og tro redigert av Ellen Marie Jensen. Boken begynner med et kapittel om den førkristne noaidevuohta («sjamanisme»), etterfulgt av en redegjørelse for voldelig forfølgelse av den samiske førkristne livsform på 1600-tallet og 1700-tallet. Deretter blir vi introdusert til læstadianismen, den pietistiske, lutherske bevegelse grunnlagt av Lars Levi Læstadius som fikk fotfeste nord- og lulesamiske områder fra midten av 1850-tallet. Til slutt er den samiske folkemedisintradisjonen tema. Den fortsatte å eksistere sammen med moderne former for medisin, og representerer dermed en kulturell kontinuitet og tro på tradisjonelle verdier fra noaidens tid. Engelsk tekst.
With a collection of updated texts on religion, healing practices, and beliefs, this book takes us from the time of the Sámi noaidi («shaman”) up to the present day. The book begins with a chapter on the pre-Christian noaidevuohta («shamanism”), followed by an account of the violent persecution of the Sámi pre-Christian way of life in the 1600s and 1700s. Then we are introduced to Laestadianism, the pietistic, Lutheran movement founded by Lars Levi Laestadius that took hold in the North and Lule Sámi areas in the middle of the 1850s. Finally, we learn about Sámi folk medicine traditions, which continue to exist alongside modern forms of medicine, thus representing cultural continuity and belief in traditional values from the time of the noaidi.Edited by Ellen Marie Jensen.
What we believe in a book talk and signing with Ellen Marie Jensen (17.07.2015)
ISBN: 978-82-8263-177-8. CálliidLágádus, 2015. 170 s. Heftet. 250.-
Norsk antropologisk tidsskrift 2, 2015 – Samiske studier
Temanummer viet samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Gjesteredaktører er Sidsel Saugestad og Jorun Bræck Ramstad.
Av innholdet:
Jorun Saugestad og Jorun Bræck Ramstad: Samiske studier – et tidsbilde og noen analyseperspektiver
Trond Thuen: Staten og samene – et problemfylt forvaltningsområde
Bjørn Bjerkeli: «Tradisjonell kunnskap» i rettssalen
Bror Olsen: Faghistorieintervju med Per Mathiesen
ISSN: 0802-7285 (print) ISSN: 1504-2898 (online). -Universitetsforlaget, 2015.
Julia Nordblad: Den enspråkliga demokratin – minoriteterna, skolen och imperiet, Sverige och Frankrike, 1880-1925
Kring sekelskiftet 1900 lanserades i Sverige och Frankrike en ny pedagogisk metod för att lära ut nationalspråket på platser där andra språk dominerade. Från den allra första skoldagen skulle undervisningen uteslutande ske på svenska respektive franska. På ett slående sätt blev metoden obligatorisk i skolundervisningen av vissa grupper medan den ansågs direkt olämplig för andra. Detta är en undersökning av diskussionerna om metoden på fyra platser: i Bretagne, Tunisien, Tornedalen och Lappmarken. Frågan om vilket språk läraren skulle prata i klassrummet visar sig vara tätt sammanflätad med tidens stora frågor om allmän rösträtt, vilka som ska ingå i den demokratiska gemenskapen och hur lika de jämlika egentligen måste vara.
Julia Nordblad är forskare verksam vid institutionen för idé- och lärdomshistoria vid Uppsala universitet. ”Den enspråkiga demokratin” bygger på hennes doktorsavhandling från Göteborgs universitet 2013. Avhandlingen har belönats med Cliopriset, Per Nyströms vetenskapspris och Stiftelsen Övralids pris till Kate Bangs minne.
Mjukband, 373 sidor
ISBN: 9789187483110 Symposion kan beställas från Symposion , Adlibris, CDON.COM, PLUSbok.se
#samibibl #samernasbibliotek #ajttebiblioteket
Trond Are Anti: Buođđu – Árbevirolaš sámi luossabivdovuohki
Boka handler om en tradisjonell samisk metode for laksefiske – stengselsfiske og spesielle ord som tilhører denne metoden for fiske. Stengselsfisket i Tanavassdraget er spesiell i Sápmi og har vært en veldig viktig næring for innbyggerne i dette området. Fortsatt i dag er den viktig for noen.
Laksefisket er også en viktig del av den samiske kulturen og spesielt for folk langs Tanavassdraget.
Nordsamisk tekst.
Deanučázádaga buođđibivdu lea viehka erenoamaš Sámis, ja dat lea bohciidahttán áiggiid čađa viehka rikkis buođđubivdosániid. Dát bivdu lea leamaš dehálaš ealáhus Deanuleagi ássiide ja lea ain odne dehálaš muhtimiidda. Luossabivdu lea maid dehálaš sámi kultuvrras ja erenoamážit Deanuleagi ássiid kulturvrras.
ISBN: 978-82-8263-174-7. CálliidLágádus , 2015. 140 s. Heftet. 179.- kan kjøpes bl.a. gjennom Haugenbok.no
Heidi Guttorm Einarsen: Alene mellom krigsmaktene – Finnmark under andre verdenskrig
Hvorfor ble det krig? Hvorfor kom det så mange tyske soldater til Finnmark? Hva var evakuering? Disse og mange andre spørsmål får du svar på i denne ungdomsdokumentaren om Finnmark før og under andre verdenskrig.
Mange av de som er veldig gamle i dag var barn da det var krig i Finnmark. De har opplevd flukt, bomber, sult, angst og mye annet. Boka skildrer opplevelsene til flere av dem.
Boka er spekket med fotografier og forteller på en enkel måte hvordan livet var i Finnmark på denne tiden.
ISBN: 978-828263-175-4. CálliidLágádus, 2015. 152 s. Innb. 250.-
Kan kjøpes gjennom bl.a Haugenbok.no
Svein Lund: Gull, gråstein og grums 1 -omstridde gruver
Første bind i bokserien Gull, gråstein og grums som handler om gruvene og gruveplanene i Norge som har vært mest omstridt.
I dette bindet er starter med Kautokeino på Finnmarksvidda med historien om kobber- og gullgruven i Biedjovággi. Vi følger den fra når reindriftssamer fant kobberholdige steiner, gjennom kortvarig drift og fram til kommunestyret i 2013 sa nei til å starte opp på nytt igjen. I Kvalsund ble det på begynnelsen av 1900-tallet startet opp en rekke koppergruver. Siden da har det vært drift i flere perioder og nå er den største kobbergruva i norsk historie planlagt hit. Planen har møtt motstand, både mot deponering av avgangen i Repparfjorden og fordi reindrifta vil bli ramma. Ellers er gruvedrift i Sør-Varanger, Sokndal og Naustdal i Sogn og Fjordane temaer.
For alle gruvene har boka fokus på hvilke alternativ som finnes framover, og om det er mulig å drive gruver på mindre miljøskadelige måter. Nynorsk tekst.
ISBN: 978-82-7374-534-7. Davvi girji, 2015. 208 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)