Etableringen av Sametinget i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge, som medlemmer av to politiske systemer – det samiske og det norske.
Hvordan opplever den enkelte same dobbeltrollen som norsk borger og same? Er det slik at den enkelte same opplever at de to medlemskapene er uforenlige og at man derfor står i en valgsituasjon; man er enten norsk eller same? Eller lar de to medlemskapene seg kombinere, slik at den samiske medborgeren opplever at hun kan være både samisk og norsk på én gang? Skiller den samiske befolkningen seg fra den øvrige befolkningen når det gjelder politisk interesse og engasjement, eller i tillit til offentlige og politiske institusjoner?
Den samiske medborgeren analyserer en lang rekke slike spørsmål ved hjelp av surveydata. Funnene representerer viktige korrektiver til sentrale deler av den akademiske urfolkslitteraturen, og kaster nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesse og deltakelsesmønster.
Tekster av Anne Julie Semb, Åsta Dyrnes Nordrø, Per Selle og Kristin Strømsnes.
ISBN: 978-82-02-41485-6. Cappelen Damm Akademisk. 320 s. 399.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Thomas Hilder: Sámi Musical Performance and the Politics of Indigeneity in Northern Europe
Samene er Europas eneste anerkjente urfolk og har gått gjennom en historie med kristning, tap av landområder og kulturell assimilering. Siden andre verdenskrig har de jobbet mot politisk selvbestemmelse i de nordiske landene, og vært med på å skape et globalt urfolkssamfunn.
Samtidig med denne prosessen var fremveksten av den samiske musikkscenen, der gjenopplivingen av den distinkte og tidligere undertrykte vokale tradisjonen joik var sentral. Gjennom joik med instrumental akkompagnement, som inkluderer joik inn i forskjellige former for populærmusikk, sceneopptredener og musikkinnspillinger, har samiske musikere spilt en nøkkelrolle i å artikulere en samisk identitet, styrke samisk språk, og gjenopplive en naturbasert kosmologi. Thomas Hilder har skrevet den første lengre studien av denne mangfoldige og dynamiske musikkscenen og dens krysning med urfolkspolitikk.
The Sami are Europe’s only recognized indigenous people living across regions of Norway, Sweden, Finland and the Russian Kola peninsula. The subjects of a history of Christianization, land dispossession, and cultural assimilation, the Sami have through their self-organization since World War II worked towards Sami political self-determination across the Nordic states and helped forge a global indigenous community.
Accompanying this process was the emergence of a Sami music scene, in which the revival of the distinct and formerly suppressed unaccompanied vocal tradition of joik was central. Through joiking with instrumental accompaniment, incorporating joik into forms of popular music, performing on stage and releasing recordings, Sami musicians have played a key role in articulating a Sami identity, strengthening Sami languages, and reviving a nature-based cosmology. Thomas Hilder offers the first book-length study of this diverse and dynamic music scene and its intersection with the politics of indigeneity.
ISBN: 978-0-8108-8895-1. Rowman & Littlefield Education, 2015. 243 s. Innb. 482.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)
Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte
I 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene. Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Beauty and Truth / Čáppatvuohta ja duohtavuohta – dialogues between Sami art and art historical research
Utstillingen Čáppatvuohta ja duohtavuohta / Beauty and Truth var en avslutningen av forskningsprosjektet SARP som har pågått siden 2009 ved Kunstvitenskap på Universitetet i Tromsø. Samtlige verker fra de elleve deltagende kunstnerne var nye produksjoner i anledning Čáppatvuohta ja duohtavuohta / Beauty and Truth. Utstillingen har med verker av Aage Gaup, Gunnvor Guttorm, Geir Tore Holm, Aslaug Juliussen, Britta Marakatt Labba, Joar Nango, Sara Margrethe Oskal & Matyas Le Brun, Synnøve Persen, Lena Stenberg, Kristin Tårnesvik og Stein Erik Wouth.
I forbindelse med prosjektet ble også boken Beauty and Truth / Čáppatvuohta ja duohtavuohta laget. Boken er tospråklig på nordsamisk og engelsk og inneholder en introduksjon av Hanna Horsberg Hansen, to lengre essay ført i pennen av Irene Snarby og Tone Tingvoll i tillegg til bidrag fra kunstnerne.
Redaktører for boka er Irene Snarby, Hanna Horsberg Hansen, Leif Magne Tangen og Tone Tingvoll.
Boka er elektronisk tilgjengelig i Issu : http://issuu.com/orkana/docs/beauty_and_truth
ISBN: 978-82-8104-249-0. Orkana Akademisk, 2014. 86 s. 289.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no eller adlibris.com)
Redaktører for boka er Irene Snarby, Hanna Horsberg Hansen, Leif Magne Tangen og Tone Tingvoll.
Boka er elektronisk tilgjengelig i Issu : http://issuu.com/orkana/docs/beauty_and_truth
ISBN: 978-82-8104-249-0. Orkana Akademisk, 2014. 86 s. 289.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no eller adlibris.com)
Lars Rumar: Historien och Härjedalsdomen – en kristisk analys
Arkivaren og forskeren Lars Rumar går i denne kritiske analysen grundig gjennom det historiske materialet tilhørende rettsprosessen i Härjedalsaken. Han viser hvordan materialet kan tolkes og løfter fram kompletterende materiale som gir nye perspektiver på saken. Rumar aktualiserer historievitenskapelige og juridiske spørsmål som er av stor betydning ettersom Härjedalsdomens innflytelse strekker seg lagt ut over de lokale tvistemål som den behandler.
Nesten samtidig med rettsprosessen i Härjedalen ble to lignende samiske sedvanerettsaker avgjort – Selbusaken i Norge og Nordmalingsaken i Sverige. Härjedalsdomen skiller seg i fra de to andre dommene. Rumar mener at Härjedalsdomen hviler på en svak historisk grunn og på et avleggs historiesyn.
To rettsinstanser, Tingsrätten i Sveg (21 feb 1996) og Hovrätten for Nedre Norrland i (15 feb 2002), slo fast at samene i Härjedalen ikke hadde noen sedvanerett til vinterbeite på privat mark i Härjedalen. 1 2004 vant dommen lovs kraft gjennom Högsta Domstolen. I dag står fem samebyer igjen med rettsgjeld på 15 millioner svenske kroner og vinterbeitemarker de ikke får bruke om de ikke betaler høye avgifter til grunneierne.
Boken er nummer 20 i CeSams skriftserie. Svensk tekst.
Lars Rumar berättar om boken: Historien och Härjedalsdomen. En kritisk analys. (Umeå universitet , 10.09.2014)
Menar att Härjedalsdomen delvisbygger på myter (Tidningen Härjedalen 18.09.14)
ISBN: 9789176010587. Umeå universitet. Centrum för samisk forskning, 2014. 267 s. + 1 CD: 275.- (Boka kan bestilles gjennom http://www.cesam.umu.se/forskning/publikationer/ )
Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndalen Olmmáivággi – elveforebyggingsaken 1933
Børskrakket i 1929 og den økonomiske krisa i 1930-årene fikk også befolkningen i Kåfjord i Nord-Troms føle på kroppen. Det var stor arbeidsledighet og fattigdom i kommunen. Ubehagelige utslag av patriotisme i Manndalen i forhold til nabobygdene Olderdalen, Djupvik og Birtavarre ble utløst i forbindelse med tildeling av nødsarbeid for å flomsikre deler av Manndalselva. For få manndalinger fikk jobb med elveforebyggingen. I desember 1933 resulterte et fredelig demonstrasjonstog i Ruodo i slosskamper og hærverk.
Sosialister og borgerlige i Manndalen stod sammen mot kommunalt sommel og den urett som de mente seg gjort i forhold til andre bygder i kommunen. Ordføreren Meedby og andre omtalte manndalingene som «de der inne» og det utløste sinne og bitterhet hos manndalingene.
Boka inneholder intervjuer med informanter og offentlige rettsdokumenter er gjengitt i sin helhet.
Elveforebyggingssaken 1933 er tredje bok Harry Solhaug og Jan Nilsen har skrevet for å dokumentere historiske hendelser i opprørsbygda Manndalen i Nord-Troms. De har tidligere gitt ut Manndalen Olmáivággi : regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål 1945-1950 (2010), og Manndalen Olmáivaggi : Manndalsaffæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene (2014)
Eget forl., 2014. 77 s. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)
Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken
Doktorstipendiat ved UiT, Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.
Leserne inviteres på besøk til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen og dere kjøkkener. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.
Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjopn om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/
Boklansering: Syv kvinner om «Syv sorter» (Framtid i nord, 08.11.14)
Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)
Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)
ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2014. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)
Ellen Alm: Trondheims siste heksebrenning – trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten
Historiker og førstebibliotekar Ellen Alm ved NTNU har skrevet bok om samiske Kirsten Iversdatter, den siste som ble brent på bål som heks i Trondhjems amt. Det skjedde i 1674 etter en av de verste og mest omfattende trolldomsprosessene i amtets historie. Boka beskriver hekseprosessen mot Finn-Kirsten basert på de originale saksdokumentene.
Kisten var en fattig omstreifer som en tid hadde gått rundt i bygdene i Gauldal og tigget til seg mat og truet bøndene med ulykke. Da den rettslige granskningen mot henne fant sted i Støren i 1673, ble hun dømt fra livet for unnlatelse av kirkegang samt hor. Etter en tid i fangenskap og tortur tilstår Kirsten å «ha gitt seg til djevelen og øvet trolldoms kunst». Mot slike ugudelige trolldomssynder foreskrev loven bålstraff. Før hun ble henrettet, anga hun over tretti personer fra Gauldalen, Stjørdalen og Trondheim by, både fattige og rike samt fremtredende bønder. Saken fikk forgreininger til Flesnes i Troms og Rødøy i Nordland.
Rød tråd fra heksebål til radikal islamisme (Universitetsavisa, 20.10.14)
Den siste heksa – 12. oktober det det 340 år siden Trondheims siste heksebrenning (Ellen Alm, kronikk i Adresseavisa, 11.10.14)
ISBN 9788283050103. Museumsforl., 2014. 184 s. Heftet. 290.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Roald Larsen: Glødende mørketidsland – levende sagntradisjon fra Nord-Norge
Glødende mørketidsland er bok nummer 5 i serien «Levende sagntradisjon fra Nord-Norge». Boka er delt opp geografisk, etter innsamlede sagn fra Finnmark, Troms og Nordland.
I forordet skriver Larsen: «Sagn fengsler oss fordi det beretter om tro, funderinger og forestillinger hos mennesker i fortid og nåtid. Når vi leser sagn blir vi fylt med uro, det skjulte og det fremmedartede. Sagn beretter om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. Sagnenes virkelighetsforbindelse befestes ved at hendelsene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På det viset underbygges fortellingens troverdighet. Likevel finner vi ofte samme sagn knyttet til mange forskjellige plasser.»
Tidligere bøker i serien er: Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere (2002), Det uforklarlige Nord-Norge (2010), Det usynlige nord (2012) og Det skjulte Nord-Norge (2013).
Kvænangsforfatter ute med ny bok – for femte gang gir Roald Larsen ut bok om nordnorsk sagntradisjon (Framtid i Nord, 18.11.2014)
ISBN: 978-82-92742-21-1. Arktisk forl., 2014. 160 s. Heftet. 230 s. (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Sámi logut muitalit 7: čielggaduvvon sámi statistihkka 2014/Samiske tall forteller 7 : kommentert samisk statistikk 2014
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir årlig ut en rapport med kommentert samisk statistikk om ulike emner. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 er viet samisk næringsliv.
Sigrid Skålnes gir en oversikt over endringer i næringsstruktur innenfor Sametingets geografiske tilskuddsområde for næringsstøtte (STN-området) i tiden etter 2000, og Gunnar Claus kommenterer nyere sysselsetningsstatistikk innenfor dette området.
Jan Åge Riseth gir et bredt kvantitativt historisk oversyn over utviklingen for reindriften i hele landet fram til i dag. Else Grete Broderstad og Einar Eythórsson ser på utviklingen i fiskeriene i de sjøsamiske områdene i Troms og Finnmark fra rundt 1980 til nå.
Paul Inge Severeide presenterer årlige statistikker for flere viktige samfunnsområder. På den måten vil det være mulig for den interesserte leseren å studere endringer på samfunnsområder som ikke har egne artikler i boka.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av: Jon Todal (leder), Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen og Paul Inge Severeide.
Elektronisk versjon : Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 (PDF)
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-037-3. Sámi allaskuvla, 2014. 134 + 141 s. 100.- (kan bestilles fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole)