Kategori: Sakprosa

Publisert

Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Inga Maybritt Bongo ja Sara Inga Utsi Bongo: Duodje ja hábbmim

Boka tar for seg begrepet duodji, hvordan design flettes i duodji, og hvordan duodji og design har utviklet seg. I boka er det eksempler på duodji og design fra ulike områder.

Målgruppe er elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i duodji og samisk design.

Lulesamisk tekst.

Duodje ja hábbmim duodjetiebmágirjje åbbålattjat tjielggi majt duodje buojkuldahka sisadná, gåktu hábbmim la duodjáj tjanádum, ja gåktu duodje ja hábbmim la åvddånam. Girjje vuoset buojkulvisájt iesjguhtik guovloj duojijs ja hámijs.

Duodje ja hábbmim duodjetiebmágirjje hiehpá joarkkaskåvlå åhpadussaj ja doarjjan sidjij gudi duodjuhimes ja sáme hábbmimis berusti.

ISBN: 978-82-329-0568-3. Davvi Girji, 2023. 72 s. Innb. 299.- (kan kjøpes via Gavpi og Biblioteksentralen )

Publisert

Torjer Andreas Olsen og Jill Abelsen Olsen: Samiske temaer og perspektiver i alle barnehager – fra rammeplan til praksis

I 2017 fikk barnehagen ny rammeplan. Planen innebærer en betydelig økning av det samiske innholdet. Barnehager i Norge – uansett hvor i landet de ligger – er forpliktet til å synliggjøre samisk kultur og mangfold og til å utvikle respekt og fellesskapsfølelse. Samiske barn og samiske barnehagers plass er styrket, med en klar betoning av rettigheter og forpliktelser.

Samiske temaer angår hele Norge og dermed barnehager i hele Norge. Dette er ikke bare en forpliktelse, det er også en glede og en mulighet for fagutvikling og for god praksis i barnehagen.

Boka sikter seg inn mot praksisen og hverdagen i barnehagen til det breie lag av barnehageansatte i Norge. Et mål er også å bidra til fagutvikling og refleksjon blant ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.

Innholdet er basert på lang erfaring både fra barnehagen og fra forskning, og gir kunnskap om ulike sider ved samisk samfunn, kultur, språk og historie.

ISBN: 978-82-450-3948-1. Fagbokforlaget, 2023. 120 s. Heftet. 259.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Hánsa Anti: Árbevirolaš luossabivdu – Bajit Kárášjogas

Girji árbevirolaš luossabivdu Kárášjogas birra. Čálli beasai ieš mánnán vásihit Bajit Kárášjoga riggodagaid ávkkuheami, go lei áhčis mielde geassit luossabivddus.

Dalle ledje johkaleagis ássit birra jagi. Luondduriggodagat, ja erenoamážit luossa geassit dagai Bajit Kárášjoga rikkis guovlun.

Go rávisolmmožin álggii čállit dán girjji, de ledje dadjat buot ássit fárren doppe ere. Dattege beasai son jearahallat 9 olbmo geat ieža ledje bajásšaddan ja vásihan guovllu eallima.

Bok om tradisjonelt laksefiske i Karasjok. Forfatteren fikk selv oppleve naturrikdommene i Øvre Karasjok da han som barn fikk være med å fiske laks med sin far. Den gang var det mange som fortsatt bodde i elvedalen. Naturrikdommene, og da særlig laksen om sommeren, gjorde Øvre Karasjok til et rikt område.

Da han som voksen begynte å arbeide med teksten til denne boka var nesten alle flyttet fra dalen. Han fikk likevel intervjuet 9 personer som selv hadde vokst opp i dalen.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN:978-82-8263-492-2, ČálliidLágádus, 2022. 70 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Publisert

Anders Somby: Balddonasmáidnasat : ja muitalusat Sámis – Áslat Somby muitalan

Máŋga muitalusa dán girjjis leat čállojuvvon nugo áhččán, Áslat Persen Somby, njálmmálaččat lea muitalan daid. Muitalusaid juogadii jumešbártnážiiddisguin, Anders ja Per-Ivar Somby guoktáin, sudno mánnávuođabeivviin 1970-logus.

Dát leat muitalusat maid vuođđun leat dološ sámi cukcasat, árbevirolaš balddonasmáidnasat, earet eará duoddaris, ja muđui smávva somás muitalusažat beaivválašeallimis, maid duohken leat duohta dáhpáhusat.

Muitalusaid áigelinnjá fatná guovtti buolvva badjel. Áhči árbevirolaš muitalusaid njálmmálaš gaskkusteami rájes gitta girječálli čállinhápmái ja su ođđa muitalusaide, vásáhusainis mánnávuođastis rávisolbmoeallima rádjái.

Nordsamisk utgave av Spøkelseshistorier fra Sápmi– og andre fortellinger – etter Aslak Somby (2022).

Mange av historiene i boka er skrevet etter muntlige fortellinger av forfatterens far, Aslak Persen Somby. Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser.

Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.

ISBN: 9788282635035. ČálliidLágádus, 2022. 106 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Ávdnet – samiske tema i skole og utdanning

Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag?

Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangspunkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.

Gøril Figenschou, Silje Solheim Karlsen og Helge Christian Pedersen er redaktører.

Boka «Ávdnet» skal lære barn i hele Norge om samer (Maien Gaup Sandberg, NRK Sápmi, 11.01.23)

ISBN: 978-82-15-05804-7. Universitetsforlaget, 2023. 326 s. Heftet. 469.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Haugenbok og Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Finnmarkskommisjonen: Rapport felt 4 Karasjok – Interne rettsforhold i reindriften (3 bind)

Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 Karasjok ble offentliggjort 1. desember 2022.

Rapporten behandler 27 saker om interne rettsforhold i reindriften, og er andre (og siste) delrapport for felt 4 Karasjok.

Bind 1 – kapittel 1-6 – om bakgrunn, historiske utviklingstrekk, reindriftslovgivningen, oversikt over krav som er reist for kommisjonen og utgangspunkt for kommisjonens rettslige vurderinger. 130 s. PDF

Bind 2 – kapittel 7-21 –  kapittel 7 om grunnlaget for kommisjonens vurderinger (kapittel 7 på samisk), kapittel 8-21 inneholder kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 302 s. PDF

Bind 3 – kapittel 22-37 – fortsettelse av kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 298 s. PDF

Finnmárkokomišuvdna/Finnmarkskommisjonen. 2022. 3 bind.

Publisert

Reindriftsutvalget: Forslag til endret reindriftslov

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har opprettet et samisk offentlig lovutvalg som skal se på behovet for å endre på dagens reindriftslov.

Utvalget har utredet reindriftsloven av 15. juni 2007 nr. 40 med henblikk på behov for endringer. Herunder skulle utvalget vurdere foreslåtte, men ikke vedtatte lovforslag, og eventuelt gjøre framlegg om ytterligere endringer som bidrar til å styrke den enkelte reindriftsutøvers rettsstilling og som har legitimitet i reindriftsnæringen.

Utvalget skulle spesielt klargjøre skillet mellom privatrettslig styring og
offentligrettslig forvaltning, samt vurdere siidaandelenes stilling. Utvalget  foreslår endringer i reindriftsloven som vil styrke reindriftens arealvern. Det skal også vurdere lovbestemmelsene om fastsetting av reintall.

Digital tilgang: Forslag til endret reindriftslov (Sametinget)

Sametinget, 2022. 453 s./Samediggi, 2022

Publisert

Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )