I boka presenteres samtaler med fem eldre reindriftskvinner som forteller om sin deltagelse i reindrifta og hva de spesielt har arbeidet med innen næringen. De er fra ulike steder i Sápmi, men fellestrekket er hvordan tradisjonell kunnskap har gitt dem livsgrunnlag.
Elle Gáren fra Jokkmokk har alltid levd i reindrifta, selv om hun aldri har gjett reinflokken. Ella Nellim vendte tilbake til reindrifta som voksen og forteller hvordan det har gagnet henne som duodjiutøver. Appolinaria fra Lovozero har jobbet i kollektiv reindrift. Máret fra Kautokeino har opplevelser og erfaringer fra livet ved reinflokken. Eli fra Maajehjaevrie har vært spesielt opptatt av mattradisjonen i reindrifta.
Boken er gjennomgående på nordsamisk, mens historiene fra de ulike delene av Sápmi henholdsvis er på lule-, sør-, kildin- og enaresamisk.
Girjjis leat vihtta ságastallama eallilan boazodoallonissoniiguin. Sii muitalit iežaset eallingearddi bokte movt sii leat oassálastán ealáhusaineaset ja makkár barggut sidjiide leat leamaš boazodoalus guovddážis. Sii leat iešguđet guovllus Sámis eret, muhto oktasašvuohta lea mo árbevirolašmáhtut leat addán sidjiide birgejumi.
Girji lea čállon davvisámegillii, muhto muitalusat maid olbmot iešguđet guovlluin Sámis leat muitalan, leat maiddái čállon daid guovlluid suopmaniidda.
Elle Gáren Johkamohkis lea álo eallán boazodoalus vaikko ii leat guođohan ealu. Ella Nellimas máhcai boazodollui rávisolmmožin ja muitaladdá mo dat lei ávkin sutnje duojárin. Appolinaria Lujávrris lea bargan kollektiiva boazodoalus. Márehis Guovdageainnus leat vásáhusat ealloravddas. Eli Maajehjaevries lea erenoamážit beroštan boazodoalu biebmoárbevierus.
ISBN: 978-82-7374-663-4. Davvi girji, 2013. 144 s.
Stein P. Aasheim: Finnmarksvidda – en skietnografisk ferd gjennom Sameland
Forlagets omtale:
Sammen med tre historikere fra Universitetet i Tromsø har Stein P. Aasheim gjennom tre år tilbakelagt flere hundre kilometer på ski i indre Finnmark. Kombinasjonen av Aasheims refleksjoner og sideblikk og professor Einar Niemis faglige tyngde har resultert i en ny litterær sjanger: «Skietnografi» – et møte mellom naturopplevelse og kulturhistorie, med kulturelt mangfold som rød tråd.
Skitur med historikere skapte en ny litterær sjanger – skietnografi (Inger Elin Utsi, UiT, 05.11.13)
ISBN: 9788202419233. Cappelen Damm, 2013. 349.-
Gjert Rognli & Ludvig Rognli: Várit leat seammát – jávkamin mearrisámi kultuvrra govat/Men fjellan e de samme – fotografier fra en utdøende kystkultur
Fraflytting, forfall og gjengrodde stier. Skjønnhet, ensomhet og glede. Kontrastene er mange i Gjert og Ludvig Rognlis dokumentarbok, som forteller en trist historie, men med respekt for generasjoners slit.
Multimediakunstneren Gjert Rognli begynte med å dokumentere utviklingen i nordområdene for noen år siden. Etter hvert vokste det frem en idé om å gjøre fotografiene til en dokumentarbok. For 2 år siden ble hans bror Ludvig engasjert som tekstforfatter til boken. Han er levende engasjert i samiske spørsmål og lokalpolitikk.
I boken analyseres samfunnsutviklingen i de sjøsamiske områder med bilder og tekst. Resultatet av er at noe forkastes, dør hen og forfaller. I boken er det også på pekt hvordan politiske beslutninger utenfra har påvirket det sjøsamiske samfunnet.Boka har over 100 bilder og lettlest tekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-828263-138-9.ČálliidLágádus, 2013. 125 s. Innb. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Kajsa Kemi Gjerpe"The best of both worlds" : conceptualising an urban Sámi identity
Masteroppgave om urban samisk identitet. Gjerpe undesøker hvilke faktorer som påvirker urban samisk identitet og hvordan denne identiteten blir uttrykt.
Gjerpe mener at etableringen av emblemer har vært en viktig del i revitaliseringen av samisk kultur. Bruken av symboler i hverdagen er viktig for den urbane samen, da den samiske kulturen er ikke veldig synlig i bymiljøet. Bruken av emblemer har også hatt negative konsekvenser. De urbane samene ikke hører ikke helt hjemme innenfor kategorien ‘vanlige urbane borgere ‘ da de har kulturelle trekk som ikke er vanlig i det urbane og norske sammenhengen. De passer heller ikke inn helt inn i den «samiske » kategorien fordi de mangler visse forventede kulturelle trekk vanlig innenfor den landlige samiske sammenhengen . Gjerpe argumenterer for at hennes informanter hører hjemme i begge ‘ verdener «. Byen skaper en kontekst til ulike former for kulturuttrykk . Engelsk tekst.
Sammendrag på engelsk:
Indigeneity is often expected to merely exist in rural settings. The urban context is, therefore, considered atypical and inauthentic. I will distinguish between cultural traits and emblems, arguing that the creation of emblems has been an important aspect of revitalisation of Sámi culture. In addition, I maintain that the use of emblems in daily life is important for urban Sámi, as Sámi culture is not very visible in the city environment. However, the use of emblems has had unfavourable consequences. On the one hand, urban Sámi do not belong within the category of ‘ordinary urban citizen’ as they hold cultural traits that are not common in the urban and Norwegian context; nor do they belong within the ‘Sámi’ category as they lack certain expected cultural traits within the rural and Sámi context. Those who fall between the various categories become, arguably, people out of place. Opposing the notion of being of out place, this study seeks to demonstrate how the concept of an urban Sámi identity is created, articulated and challenged in an urban context. I argue that the interviewees belong in both ‘worlds’, and that the city creates a context to various means of cultural expressions.
Fullteksttilgang i munin: “The Best of Both Worlds”. Conceptualising an Urban Sámi Identity
Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, 2013. 116 s.
Emilie Demant -Hatt: With the Lapps in the High Mountains – A Woman Among the Sami, 1907-1908
For hundre år siden ga danske Emilie Dermant-Hatt ut boka Med Lapperne i Højfjeldet. Denne klassikeren innen reiseskildringslitteraturen er nå for første gang utgitt i engelsk språkdrakt. Boka skildrer hverdagslivet og skikkene til samene i Torneträsk og Karesuando-området i Sverige i årene 1907-08. Først bodde hun sammen med en familie i Talma sameby. Der bodde hun sommeren, høsten og store deler av vinteren. Siden bodde hun sammen med en familie fra Karesuandotraktene og fulgte dem på deres dramatiske reise med reinflokken over høgfjellet til Tromsdalen ved norskekysten.
Denne engelske versjonen inkluderer Dermant-Hatts fotografier, en introduksjon av oversetteren Barbara Sjöholm og et forord av Hugh Beach, som har skrevet boka A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
With the Lapps in the High Mountains «is an entrancing true account, a classic of travel literature, and a work that deserves wider recognition as an early contribution to ethnographic writing. Published in 1913 and available here in its first English translation, it is the narrative of Emilie Demant Hatt’s nine-month stay in the tent of a Sami family in northern Sweden in 1907-8 and her participation in a dramatic reindeer migration over snow-packed mountains to Norway with another Sami community in 1908. A single woman in her thirties, Demant Hatt immersed herself in the Sami language and culture. She writes vividly of daily life, women’s work, children’s play, and the care of reindeer herds in Lapland a century ago. She memorably portrays people, dogs, reindeer, and the beauty of the landscape above the Arctic Circle.
This English-language edition also includes photographs by Demant Hatt, an introduction by translator Barbara Sjoholm, and a foreword by Hugh Beach, author of «A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
ISBN: 9780299292348. University of Wisconsin Press, 2013. 163 s. 152.- heftet. (kan bestilles gjennom adlibris.com)
Jorunn Eikjok & Ola Røe: Ovcci sámi áigegova
Boken er et resultat av materialet som i 2010-2011 ble samlet inn for å vise mangfoldet i Sápmi, og gis ut som et tillegg til utstillingen som ble åpnet i 2011 med tittelen «Mangfold og kultur i Sápmi». I boken møter vi mennesker fra ni samiske miljø i hele Sápmi. Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut i norsk og engelsk språkversjon.
Girji lea boađusin materiálas mii čohkkejuvvui jagiin 2010-2011:s čájehan dihtii sámiid girjásvuođa, ja almmuhuvvo lassin čájáhussii mii ilmmai 2011:s, namain «Girjásvuohta ja kultuvra Sámis». Girjjis deaivvadit olbmuiguin ovcci sámi birrasiin miehtá Sámi.
Boklansering 04.09.13 (RiddoDuottarMuseat)
Samisk samtidsdokumentasjon lansert (ČállidLágádus)
ISBN: 978-82-8263-125-9. ČálliidLágádus, 2013. Innb. 64 s. 175.-
Jorunn Eikjokk & Ola Røe: Sámi Images in Modern Times – Photos and Text. ISBN: 978-82-8263-126-6. CálliidLágádus, 2013. 64 s. 175.- (kan bestilles gjennom haugenbok.no)
Jorunn Eikjokk & Ola Røe: Ni samiske tidsbilder. ISBN: 978-82-8263-124-2. CálliidLágádus, 2013. 64 s. 175.- (kan bestilles gjennom haugenbok.no)
Máret-Ánne Magga, Ristenrávdná Magga: Borramušat bohccos
I boken Borramušat bohccos er reindriftssamenes tradisjonelle levemåte med slakting av rein og matlaging beskrevet. Boken er ment som kildemateriell og som lærebok for ungdoms- og videregående skole, men den kan også brukes som håndbok i hjemme. Nordsamisk tekst.
Borramušat bohccos – girjái leat govvejuvvon boazosámiid árbevirolaš láhttenvuogit bohcco njuovvamis ja borramuša ráhkadeamis. Girji lea oaivvilduvvon gáldun ja oahppogirjin badjedássái ja ámmátskuvllaide, muhto heive bures giehtagirjin maiddái ruoktot.
ISBN: 978-95-2441-114-1. Samediggi, 2013 149.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)
Inghild Karlsen: Kristians hus/Kristiana viessu/Kristian's house
I året 2000 gjorde kunstneren Inghild Karlsen en reise langs kysten av Troms og Finnmark. I Rotsund i Nord-Troms oppdaget hun et merkverdig hus i fjæra. Hun stoppet opp og fotograferte huset innvendig og utvendig og kontaktet senere Marit Anne Hauan på Tromsø Museum. Sammen har de forsket på og dokumentert huset, stedet og mannen bak byggverket, sjøsamen Kristian Andersen. Han var opprinnelig fra Repparfjord utenfor Hammerfest og var pasient ved Rotsund gård, som var et stort gårdsbruk og pleieinstitusjon for psykiatriske pasienter med behov for langvarig opphold. Huset er nå revet, men resultatet av prosjektet er denne flotte boka og en kunstutstilling med samme navn, Kristians hus, som vises på Senter for nordlige folk i Manndalen i august og september 2013.
I tillegg til fotografier inneholder boka 4 artikler med forskjellig vinkling skrevet av Inghild Karlsen, Marit Anne Hauan, Jens Ivar Nergård og Kjellaug Isaksen. Sammen gir de et interessant innblikk kulturelle og psykologiske aspekter tilknyttet mannen Kristian, hans byggverk, Rotsund gård og psykiatrihistorie fra Troms. Parallelltekster på norsk, nordsamisk og engelsk.
Karlsen, født i Tromsø, bor og virker i Tromsø og Oslo, er en av Norges fremste internasjonale samtidskunstnere. Hun er en kunstner med en mangfoldig kunstproduksjon, som med sine særpregede prosjekter og objekter stiller meningsbærende spørsmål som angår mennesker og kulturer.
Shizofrene Kristian bygde dette huset (Nordlys, 15.07.2013)
Kunstnerisk konstruksjon – utstillingen Kristians hus åpner til helgen i Mannndalen (Framtid i nord, 29.07.13)
ISBN: 978-82-8263-129-7. ČálliidLágádus, 2013. 124 s. 250.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)
Elsy Labba & Karolina Ericzon: Svïhtjeme- jïh laavlomestååkedimmieh / Labudim- ja lávllomståhkusa / Lávlunstohkosat / Sång- och rörelselekar på syd-, lule- och nordsamiska
Boken är ett pedagogiskt material som främst vänder sig till den som arbetar med barn i åldrarna 4-12 år. Materialet innehåller traditionella svenska sång- och rörelselekar som bearbetats för att passa in i ett samiskt kulturellt sammanhang. I texthäftet finns sångtexter, lekbeskrivningar samt noter med enkla ackord. En DVD medföljer, där alla lekarna finns filmade och alla sångerna är insjungna på de olika språkvarieteterna.
ISBN 978-91-637-0925-8. Jokkmokk : Elsy Labba, 2012. 65 s. 299:-
Marja-Krisin Skum: Giellamolsun sámi boazodoalus – Språkbyte inom renskötseln
![gillamolsun_spraakbyte_sam[1]](https://i0.wp.com/backup.gnist.dev/sambib/wp-content/uploads/2013/06/gillamolsun_spraakbyte_sam1.jpg)
Boka handler om språkbytte i reindriften i Sverige og er basert på en matergradsoppgave fra 2011. I boken bruker forfatteren eksempler fra reindriften for å vise hvordan språkkunnskapene i samisk har forandret seg, og hvordan dette har påvirket menneskene. Flere og flere har begynt å bruke svensk under blant annet kalvemerking og reinskillinger. Svensk og nordsamisk tekst.
ISBN: 978 82-8263 123- 5. CálliidLágádus, 2013. 96 s. 225.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)