Traditionell ekologisk kunskap, om markanvändning bland kvinnor i norra Sverige och Norge är ett projekt som Ájtte, Svenskt fjäll- och samemuseum bedrivit under åren 2009-2012. I projektets regi har kvinnor med anknytning till eller verksamma inom renskötseln intervjuats i syfte att dokumentera dessa kvinnors traditionella ekologiska kunskap om renen och om markanvändningen i deras hemområden.
De som har arbetat med projektet är Berit Inga, projektledare, samt projektmedarbetare Ann Catrin Blind under åren 2009-2010, och Ida Sunna under åren 2011-2012. På norsk sida har Jan Åge Riseth deltagit med goda råd vad gäller litteratur, informanter och om rennäringsadministrationen i Norge.
ISBN 978-91-87636-75-2. Jokkmokk : Ájtte, 2013. 48 sidor. 80:- (Kan köpas genom Ájtte webbshop)
Sámi skuvlahistorjá 6 – artihkkalat ja muittut skuvlaeallimis Sámis/Samisk skolehistorie 6 – artikler og minner fra skolelivet i Sápmi
Dette er sjette og siste bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Dokumenter og artikler forteller om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur. I dette bindet starter vi med vilkåra for samisk språk og innhold i lærerutdanning, høgskoler og universitet. Vi fortsetter med noen former for utdanning i utkanten av det formelle skoleverket, som folkehøgskole, voksenopplæring og språksenter. Vi ser på skolehistoria til skoltesamene i Norge og videre har vi fortellinger fra grunnskolen, denne gang i Nesseby, Berlevåg, Tana, Karasjok, Alta, Tromsø, Målselv, Tysfjord og Oslo. Til sist setter vi søkelys på lærerorganisasjonenes rolle i forhold til statens skiftende skolepolitikk overfor samene. Forfattere og redaktører er: Svein Lund, Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.
Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu guđát ja maŋimus girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamušat leat leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjjis leat álggus artihkkalat oahpaheaddjioahpus, allaskuvllain ja universitehtain. De mii muitalit oahpus mii lea veahá olggobealde dábálaš skuvlavuogádaga, nugo álbmotallaskuvllain, rávesolbmuidoahpus ja giellaguovddážiin. Mii iskat norgga beale nuortalaččaid skuvlahistorjjá ja de leat muitalusat vuođđoskuvllas, dán háve Unjárggas, Bearalvágis, Deanus, Kárášjogas, Álttás, Romssas, Málátvuomis, Divttasvuonas ja Oslos. Loahpas mii guorahallat makkár doaibma oahpaheddjiidservviin lea leamaš stáhta molsašuddi skuvla- ja giellapolitihka ektui.
ISBN: 978-82-7374-870-6. Davvi girji, 2013. 395.- (kan også kjøpes gjennom bl. a haugenbok.no)
Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012
Dobbeltnummer av det samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá som gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Dette dobbeltnummeret er viet den første samiske forfatteren Johan Turi og hans bok «Muitalus sámiid birra» (1910), som regnes som den første samiske bokutgivelsen. Den inneholder 7 artikler skrevet av blant andre Mikael Svonni, Ole Henrik Magga og Harald Gaski. Artikkelforfatterene tilnærmer seg «Muitalus sámiid birra», fra forskjellige synsvinkler og viser rikdommen og mangfoldigheten i denne første samiske bokutgivelsen.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk.
Artihkalčállit leat lahkonan Johan Turi dovddus girjji Muitalus sámiid birra máŋgga sierra fágasurggiid oaidninvugiiguin. Dat čájeha Johan Turi girjji riggodaga ja máŋggabealatvuođa. Artihkalčoakkáldaga vuođđun lea Johan Turi 100-jagi ávvoseminára mii dollojuvvui Guovdageainnus 2010:s. Nummaris lea ovdasátni ja leat čieža dieđalaš artihkkala girjjálašvuođa dutkamis, teorehtalaš gielladiehtagis, filosofiijas, duodje- ja dáiddadutkamis.
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 150.-
Knut Helskog: Samtaler med maktene – en historie om verdensarven i Alta
For 40 år siden de første helleristningene i bunnen av Altafjorden ble oppdaget og rapportert inn til myndighetene. I 1985 ble de del av UNESCOs verdensarv.
Figurene ble laget i løpet av de siste 5000 årene f. Kr. og vitner om noe av kommunikasjonen menneskene hadde seg i mellom og med maktene. Disse bestemte over lykke og sorg, fødsler, sykdom, død og god eller dårlig fangst, ufred og fred, storm og stille og gode og dårlige betingelser for alt liv. Det var viktig for menneskene å være på godfot med maktene.
Forskjellene i bergkunstens form og innhold gjenspeiler kulturendringer gjennom 5000 år blant jakt- og fangsbefolkningen her nord, også i forhold til tro og ritualer.
Boka inneholder 260 illustrasjoner og nye, spennende funn og tanker om helleristningen og hellemaleriene i Alta presenteres.
Knut Helskog er professor i arkeologi ved Tromsø Museum og har hatt en sentral rolle i avdekking, dokumentasjon og forskning på bergkunsten i Alta.
Boklansering «Samtaler med maktene» – en historie om verdensarven i Alta» (UiT, 25.02.13)
ISBN: 978-82-7142-061-1. Tromsø Museum Universitetsmuseet, Tromsø museum skrifter, 2012. 240 s. 300.-
Vid foten av fjället – forskning om samernas historia och samhälle
Artiklarna i Vid foten av fjället berör två tematiska områden som är mycket angelägna för det samiska samhället. Det handlar om rättigheter och kunskapsöverföring. Idag tvingas rennäringen att ändra sin verksamhet i takt med att externa krafter i form av jord- och skogsbruk, gruvnäring, vind- och vattenkraft, vägbyggen, järnvägar, rovdjuroch turistverksamhet försvårar deras möjligheter att bedriva sitt värv.
Tre av texterna behandlar den historiska bakgrunden till dessa konflikter, svårigheterna att komma överens med Norge om beteslanden och Sveriges underlåtenhet att underteckna konventionen ILO 169 om urfolks rättigheter. Ett av de viktigaste argumenten för väsentligheten av samisk forskning är att det saknas kunskap. Det gäller inte minst den breda allmänheten. Det finns två viktiga sammanhang att erbjuda en bättre och mer nyanserad kunskapom det samiska samhället. Det ena är skolan som genom sin undervisning har en unik möjlighet att på bred front förändra kunskapsläget, det andra är media. Två texter analyserar den bild av det samiska som ges i svenska läroböcker och av Sveriges Television. Redaktör är Peter Sköld.
ISBN 978-91-7459-498-0. Umeå : Centrum för samisk forskning, Umeå universitet, 2012. 284 s. 275:-
Anette Langås Larsen: "Fortellinger om læsing"
Larsen spør seg hvorfor bruker folk fremdeles blåsere når vi har et topp moderne helsevesen i Nord-Norge i denne mastergradsoppgaven avlagt ved Universitetet i Tromsø våren 2012.
En av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid?
Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen.
Fortellinger om læsing (gratis tilgang i Munin)
Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2012. 91 s.
Lappväsendet : tillämpningen av svensk samepolitik 1885-1971 / Patrik Lantto
År 1885 utnämndes den första lappfogden i Sverige. Det var tänkt som en tillfällig åtgärd för att komma tillrätta med konflikter mellan bofasta och renskötare, men blev i själva verket det första steget mot bildandet av en ny myndighet, lappväsendet. Den fick ansvar för samefrågor och skulle existera ända fram till 1971. Patrik Lantto skildrar hur tillsättandet av de första lappfogdarna motiverades, liksom skälen till utvidgningen av myndigheten. Fokus ligger även på hur lapptjänstemännen agerade i olika frågor, hur renskötseln som näring beskrevs, hur samer som grupp betraktades och vilken roll renskötseln hade i denna föreställningsvärld. Lappväsendets funktion i statens samepolitik och myndighetens relation till samerörelsen undersöks också.
ISBN 978-91-7459-304-4. Umeå : Centrum för samisk forskning, Umeå universitet, 2012. 541 s. 350:- (Kan även köpas från Bokus.com)
Susann Funderud Skogvang: Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann
I «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann.
Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Hva er i så fall det rettslige grunnlaget for slike rettigheter? Kan man benytte rettsinstitutter som alders tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land?
Boka er beregnet for forskere og studenter, men også personer som er opptatt av sjøsamiske fiskerettigheter vil ha nytte av boken.
Skogvang er fra Manndalen i Nord-Troms og arbeider som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Boka er basert på hennes doktoravhandling «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» fra 2012.
ISBN: 978-82-1502-126-3. Universitetsforl., 2012. 320 s. 599.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok)
Odd Mattis Hætta: Samisk reindrift på Grønland – fra utvikling til avvikling (1952-1978
Boka gir en framstilling av det som skjedde da rein fra Finnmark ble innført til Godthåbsfjorden på Grønland i 1952, og om årene med reindrift der. Historien avsluttes med at grønlenderne selv overtok i 1978.
Med bidrag og bilder av Isak Thomas Triumf.
ISBN: 978- 82 8263 – 059 – 7. ČálliidLágádus, 2012. 144 s. 200.-
Rune Blix Hagen: The Sami – Sorcerers in Norwegian History – Sorcery Persecutions of the Sami
I 1692 ble noaidien og reindriftssamen Anders Poulsen fra Utsjok dømt til døden i Vadsø. Saken mot Poulsen er den siste alvorlige trolldomsprosessen blant de mange noaidi-sakene mot samer i Finnmark på 1600-tallet. Hagen setter lys på dette mørke mørke kapitlet i norsk historie.
Hagen er historiker og har skrevet en rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsene i Norge og Europa.
Heftet er engelsk oversettelse av Samer er trollmenn i norsk historie – trolldomsforfølgelsene av samer (2005).
At the court session in Vadsø in February 1692, the noaidi and reindeer-herding Sami Anders Poulsen – Poala-Ánde – from Utsjok-Varanger was sentenced to death and to be «burned alive at the stake» for having «practiced the wicked and ungodly art of sorcery». The trial of Poulsen is the last serious legal proceeding for witchcraft among the many noaidi cases of Sami in Finnmark in the 1600s. This is the dark chapter in Norwegian and Sami history examined by Rune Blix Hagen in this account.
ISBN: 978-82-8263-114-3. CálliidLágádus, 2012. 140.-