Kategori: Sakprosa

Publisert

Tomas Cramér, Lilian Ryd: Tusen år i Lappmarken : juridik, skatter, handel och storpolitik

I dagens debatt sägs ofta att samer varit ett folk som aldrig haft papper och dokument på sin rätt. Det är precis tvärt om. I svenska arkiv finns sju sekel av skriftlig dokumentation om samiska rättigheter. Redan på 1300-talet var samerna så viktiga för staten att de beviljades jakträtt på samma nivå som adeln. Detta byggdes på med äganderätt till mark och vatten, låg skatt, skolor och frihet från krigstjänst.
Från 1602 hade samern egna ledamöter i riksdagen. Samerna satt under mer än 300 år som nämndemän i alla Lappmarkerns domstolar. Inget annat urfolk i världen har något liknande.
Med industrialismen på 1800-talet bröts allt detta ned. Rättssamhället upphörde att gälla i Lappmarken. Staten lät lagboken stå oöppnad när skogar, malm och vattenkraft skulle exploateras. I Tusen år i Lappmarken ges för första gången en överblick över hela förloppet genom seklerna fram till idag.

ISBN 978-91-86621-30-8. Ord&Visor Förlag, 2012. 234 s. SEK 263:-  (Kan kjøpes gjennom Bokus.com, cdon.no (199.-) eller adlibris.com (175.-))

Publisert

Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

Publisert

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Publisert

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Publisert

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Doktorgradsavhandling levert ved Universitetet i Tromsø høsten 2011. Temaet for avhandlinga er den samiske opposisjonens kamp for samisk språk og kultur i det offentlige rommet fra 1900 og fram mot 1940. Det var en kamp som på ulike vis involverte politikk, kultur og vitenskap. Den utfordra tidens skolepolitikk,  synet på forholdene mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en kulturelt homogen stat. Blant de samisk nasjonale strategene er Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad.

Samiske nasjonale strategar (forskning.no)

Samiske nasjonale strategar (Labyrint nr.1 2012)

Universitetet i Tromsø, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2011. 353 s. (kan kjøpes fra Ketil Zachariassen)

Publisert

Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?

Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.

Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.

Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig  å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.

Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,  som har kontorsted i Kautokeino.

Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt  til alle offentlige bibliotek  i Norge.

Publisert

Sáme biebbmo vuorrasijda / Samisk mat for eldre

Árran lulesamisk senter har utgitt matheftet Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre, som er laget av Demensforeningen i Tysfjord. Heftet er resultat av et prosjekt der vi laget tradisjonell mat etter ulike årstider og basert på naturlige råvarer som er typisk for det samiske kostholdet (blodmat, gáhkko, fisk og rein osv.). Heftet er en viktig kilde til overføring av tradisjonskunnskap. Norsk og lulesamisk tekst.

Árran, 2012. 110.- (kan bestilles fra Árran – lulesamiske senter i Tysfjord)

Publisert

Muitalusat meannude

Muntlig fortellertradisjon har vært og er fortsatt sterk i den samiske kulturen. Markomeannufestivalen i Skånland har årlig arrangert Muitalusmeanu hvor folk fra de markesamiske bygdene har samlet seg for å fortelle. Hvert år har hatt spesielle hovedtemaer som blant annet fortellinger fra krigen,  skoletida, gamle dager, skøyerhistorier, huldrer og overtro. Alt mellom himmel og jord egentlig. Fortellingene har vært tatt opp på lyd og senere skrevet ned. Det er fortellinger fra disse samlingene som nå er gitt ut i bokform. Fortellingene er inndelt etter temaer. Blant fortellerne finner vi Erik Myrhaug, Magne Einejord, Ingolf Kvandahl, Agnar Kvernmo, Torstein Jørgensen, Åse Vullenieida Solli, Asbjørg Skåden og Magne domantrener Skåden. Emma Margret Skåden er redaktør for boka og Ánne Márjá Guttrom Graven har oversatt til nordsamisk de fortellingene som ble fortalt på norsk. Nordsamisk tekst.

Njálmmálaš muitalanárbevierru lea leahkán ja lea hain nanus sámi kultuvvras. Nai márkogiliin leat olbmot čoahkkanan ja muitaladdan. Soađi birra, skuovlááiggi birra, ivttábeaivvi birra, ulddad birra. Olbmot leat muitaladdan  juohke diŋgga eatnama ja dáivahasa gaskkas. Lei jur diekkár čoakkáldat man Skániid girjie háliidii reidet go sámi festivála markomeanu aktavuođas lágidišgođiimet Muitalusmeanu. Mis ledje iešguđelagan váldofáttat juohke jagi ja sirdiimet nai doalu iešguđelágan báikkiide.

ISBN: 978-82-91973-49-4. Skániid girjie, 2012. 110 s. (kan også kjøpes gjennom blant annet haugenbok.no og bokkilden.no)

Publisert

Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries

Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.

Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.

ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)

Publisert

Olav Øivand,Randulf H. Olsen: Sáttiidvuopmi – ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii

Boken tar for seg området Sáttiidvuopmis historie. Det ble først brukt av flyttsamer mens reinen beitet på fjellene rundt om. På 1800-tallet begynte samefamilier å bosette seg her, og de samiske bygdene Sandmark, Øyvann og Blåfjell i Skånland ble til. På midten av 1900-tallet var innbyggertallet cirka 200.  I dag er det under 10 fast bosatte. Boken forteller om denne prosessen, om menneskene som har bodd der og om områdets utvikling. Boka er på nordsamisk med noen tekster på norsk.

Johttisápmelaččat geavahisgohte álggos guovllu da botta go guođuhe ealuideaset lagas váriin. Máŋga dutkasaji ja báikenama leat muittut dalážis. Birrasiid 1800-logu bisane muhtumat dállui ja bargagohte eanandoaluin. Nie čuozzile báikegottit Sáttiidvuopmi, Sullojávri ja Vilgesvárri. Gasku  1900-logu ledje sullii 200 ássi, visot sápmelaččat. Odne eai leat go vuolil logi fastaorru. Girji čilge proseassa.

ISBN 978-82-91973-47-0. Skániid girjie, 2011. 156 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra haugenbok.no)