Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Jahki Sámis – luondduolbmo birgen

Forlaget skriver: Jahki Sámis forteller hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boka forteller om merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hva i naturen og hvordan disse ressursene er blitt utnyttet. Her kan du lese om vekster, hva man kan bruke til mat og hvilke vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den. De fleste opplysninger i boka er fra det nordligste Sápmi. Boka er blitt en spesiell dokumentasjon om samiske tradisjoner. Forfatteren Marit Mikkelsdatter Eira er fra Kautokeino i Finnmark. Nordsamisk tekst.

Dá lea girji mii muitala mo sámit leat birgen ja mo leat birgejumi viežžan luonddus. Girjjis leat mearkabeaivvit ja diiddat, luonddu ja luonddu elliid rievdan áigodagaid mielde, ja muitala mo luondduin sáhttá ávkkástallat biepmu ja birgejumi dáfus. Dieđut leat čállojuvvon juohke beaivái miehtá jagi. Girjjis logat šattuid birra, makkáriid sáhttá borrat ja makkár šattuid fas dálkkasin geavahit. Mearkabeivviid ja erenoamážit dálkediiddaid birra dieđut leat miellagiddevaččat. Odne mii oaivvildat diet eai šat doala deaivása nu mo ovdal, go dálkkádatrievdan váikkuha lundui, ja olbmo eallimii Sámis.  Eanaš dieđut dán girjái leat vižžon davimus Sámis. Girji lea šaddan erenoamáš sámi árbevieruid dokumentašuvdnan

Avslører samenes hemmeligheter  (NRK Nordnytt 09.02.12)

ISBN: 978-82-8263-047-4. CálliidLágádus, 2012. Innb. 259.-

Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst

Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.

Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.

Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.

Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.

Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst

Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010.  229 s.

Lars J. Walkeapää: Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge – om sommarbosättningar i Troms fylke på 1900-talet

Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge: om sommarbosättningar (inbunden)

Lars J. Walkeapää började vid mitten av 1960-talet att dokumentera de nordligaste svenska samebyarnas renflyttningsleder mellan vinterbetesområdena i Sverige och sommarbeteslandet längs norska kusten. Fram till 1939 tillhörde han Könkämävuoma sameby och flyttade sommartid till Andersdalen på Tromshalvøya. Han har i en tidigare bok beskrivit denna samebys flyttleder till sommarlandet. Nu skildrar han de trettio mil långa flyttlederna för Lainiovuoma-samernas renskötsel för sex olika renbetesdistrikt från inre Norrbotten till sommarbetet på den norska ön Senja. Boken skildrar främst perioden från 1880 fram till tiden för andra världskriget, då gränsen stängdes och radikalt förändrade villkoren för nomadiserande samer.

ISBN: 978-91-89232-64-8. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 200 s. (CBM:s skriftserie 52). Ca SEK 200:- (kan köpas från Bokus eller cdon.no (149 NOK))

Hvor går Nord-Norge? – tidsbilder fra en landsdel i forandring

Forlagets omtale: Nord-Norge omtales ofte som mulighetenes landsdel med rik tilgang på naturressurser som olje, gass, mineraler, fisk og områder for havbruk. Dette er ressurser som kan sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd, ikke bare for landsdelen, men også for nasjonen. Men de tradisjonelle næringene er i ferd med å miste sitt fotfeste. Nyetableringer innenfor olje, oppdrett og finans mangler sikker lokal forankring. Kulturlivet preges av lokaliseringsdiskusjoner, og debatten om samiske rettigheter virker mer splittende enn samlende. Motsetningene i regionen er blitt dypere og mer synlige. Denne boken tar pulsen på Nord-Norge, og trekker opp sentrale utviklingslinjer innenfor bl.a. næringsliv, politikk, økonomi, utdanning, forvaltning og kultur.

Boka er laget i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Studiesenteret Finnsnes og Lenvik kommune. Professorene Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Rørvik er redaktører.  Boka inneholder artikler som tar pulsen på Nord-Norge og flere av dem tar opp forhold relatert til samisk spørsmål.

Blant bidragene er:

Sjøsamisk fornorskning og revitalisering av Asle Høgmo
Snøhvit – eventyr i sameland? av Therese Henriksen og Hans-Kristian Hernes
Marin ressursforvaltning, lokal kunnskap og bærekraftige samfunn i nord av Svanhild Andersen
Nord-norske og samiske interesser: rettsliggjøring av folkestyre av Else Grethe Broderstad, Nils Oskal og Jarle Weigård
Mot en samisk fiskeriforvaltning? av Svein Jentoft og Camilla Brattland
 

ISBN: 978-82-8104-156-1. Orkana akademisk, 2011. 344 s.  339.- (kan kjøpes fra blant annet haugenbok.no)