Kategori: Sakprosa

Publisert

Eva Silvén: Friktion – Ernst Manker, Nordiska museet och det samiska kulturarvet

En forskerbiografi om Ernst Manker som var kurator ved Nordiska museet og for leder for museets samiske samlinger. Manker var i sin samtid den mest produktive formidler og samler av samisk kulturhistorie.

Bokens fotografier, gjenstander og dokumenter er en del av det samiske kulturarven og er grunnlaget for Silvéns analyser. Men hvem sine synspunkter, stemmer og fortellinger er det egentlig som høres og synes? Det er spørsmål som stillers innen postkolonial forskning, urfolksstudier og kritisk museologi, som er denne studiens vitenskapelige kontekst.

Svensk tekst.

ISBN: 9789188909909. Nordic Academic Press, 2021. 320 s. Innb. 305.- (kan kjøpes gjennom Adlibris )

Publisert

Åse Mette Johansen, Hilde Sollid: Samisk i norskfaget – fra plan til praksis

Ressursbok som skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Gjennom opplæringa skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen i samisk kultur og samfunnsliv. Denne ressursboka skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Åse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet.

ISBN: 978-82-450-3855-2. Fagbokforlaget, 2022. 160 s. Heftet. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

E-bok: ISBN: 9788245043990. Fagbokforlaget, 2022. 339.-

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu- Čáhccegátte sámiid árbevierut – Tanadalssamenes tradisjoner


Girjji ulbmilin lea geahččalit čilget fierbme-bivdovugiid rievdamiid ja fatnasiid geava-heami áiggiid čađa. Lassin man deaŧalaš luossa lea leamaš ja lea biebmun čázádagas.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

Teaksta davvisámegillii ja dárogillii.

Boka tar for seg utviklingen av garnfiske-metodene, bruken av båten og laksen som viktig matressurs i Tanavassdraget.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Tradisjonens fagterminologi (Siri Gaski, 20.06.23, Prosa – tidsskrift for saksprosa)

ISBN: 978-82-8263-500-4. Čálliidlágádus, 2022. 184 s. Innb. 365.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Birgitta Simma: Samiskt kyrkoliv – historia, kultur, teologi

I boka Samiskt kyrkoliv gir Birgitta Simma grunnkunnskap om samisk historie kultur, spiritualitet og tradisjoner. Hun ønsker at menigheter gjennom en større forståelse for samisk kirkeliv, er bedre rustet til å møte behov av åndelige rom der samer kan bære med seg sin identitet og kultur. 

Den samiske kristne tradisjonen er gammel og i den spiritualiteten med respekt for skapelsen og velsignelse i hverdagen finner vi en stor skatt som beriker hele kristendommen.

Birgitta Simma er prest og har hatt arbeid som stiftsadjunkt for samisk kirkeliv og samiske spørsmål i Luleå stift.

Girjjis Samiskt kyrkoliv ovdanbuktá Birgitta Simma vuođđomáhttu sámi historjjá kultuvra, spirituealla ja árbevieru birra. Son háliida ahte searvegoddi eanet sámi girkoeallima áddejumi bokte, lea buoret ráhkkanan vuostáiváldit dárbbu vuoŋalaš lanja gos sápmelaččat sáhttet guoddit iežaset identitehta ja kultuvrra.

Sámi risttalaš árbevierru lea boaris ja vuoiŋŋalaš sivdnideami gudnejahttimiin ja juohkebeaivválaš buressivdnádusas gávdnat stuorra árdna mii riggodahttá olles kristtalašvuođa.

Birgitta Simma lea páhppa ja lea bargan sámi girkoeallimis bismagoddeadjunktan ja sámi gažaldagain Luleju bismagottis.

ISBN: 9789173156257. Argument Förlag, 2022. 390 s. ill. Innb. 230,- (Kan kjøpes gjennom /lea vejolaš oasttit :Adlibris.).

Publisert

Roald Larsen: Blant gjengangere, småfolk og handspåleggere

Bok nummer 13 i Roald Larsens serie Levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hva er galt med maskinen i bowlinghallen? Fortellinga beretter hvordan det på uforklarlig vis stadig blir feil på den. Reparatørene og eierne klør seg i hodet. Les også fortellinger om familien i Brønnøy som hadde nok med fisk enda det var svart hav, mannen i Bodø som ikke skjønte at han var død, den synske jegeren i Narvik, jenta i Tromsø som ble gandet, den urolige hytta i Nordreisa, spådommen som ingen trodde på i Hammerfest, spøkelsene som flyttet tunge gravemaskiner i Lakselv og den beryktede trollmannen i Pasvik.

Tankevekkende og spennende fortellinger med mange overraskende vendinger.

Nye sagn fra Larsen: – Her er hjelpere, gandere, forvarslere og sanndrømte (Torbjørn O. Karlsen, 28.11.2022, Framtid i nord)

ISBN: 978-82-92742-36-5. Arktisk forlag, 2022. 160 s. Heftet. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Huksendáidda – arkitektuvra Sámis = arkitektur i Sápmi = architecture in Sápmi

Introduksjon og en trespråklig veiviser til fordypning i samisk bygningskultur og arkitektur – på nordsamisk, norsk og engelsk.

I Huksendáidda kan du lese om blant annet Girjegumpi, samisk byggeskikk, behandlingen av det samiske i historien om arkitektur i Norge etter andre verdenskrig, hvordan gjenreising og fornorsking gikk hånd i hånd, fenomenet «kjempelávvu» og dessuten få en oversikt over samisk arkitektur på norsk side av Sápmi.

Boken sprang ut av foredragene fra et seminar om samisk arkitektur som Nasjonalmuseet arrangerte i forbindelse med utstillingen Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek med kunstneren Joar Nangos nomadiske arkitekturbibliotek i 2021.

Boken er utgitt i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design. Bente Aas Solbakken er redaktør. Bidragsytere er: Mathias Danbolt og Joar Nango, Randi Sjøli, Ivar Bjørklund, Suniva Skålnes, Bente Aas Solbakken, Elin Haugdal, Martin Braathen, Astrid fadnes og Katrine Rugeldal.

ISBN: 978-82-8154-147-4. Orkana, 2022. 208 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Anne Oskal Rørslett: Čuolmmat boazodoalus – sápmelaččaid árbevirolaš dieđut/Reindriftens knuter – samisk tradisjonell kunnskap

Anne Oskal Rørslett har gitt ut 2. opplag av sin bok om reindriftens knuter om knuter og utstyr til kjørerein. Gitt ut første gang i 2013. Den er basert på tegninger og innsamlet materiale gjort av Ragnvald Graff.

Reindriften har gjennom tidene utvikla egne knuter, til hvert sitt formål. Boka inneholder 221 sider med fantastisk forseggjorte tegninger med forklarende tekst om hvordan disse knutene knyttes og hva hver enkelt knute er brukt til.

Ragnvald Graff kom til Tromsø som sivilingeniør i 1944. Han bodde i Tromsø til han døde i 1983. På 1950 – 1970-tallet reiste han til reindriftssamene for å samle inn kunnskap om knuter og arbeidet i reindriften. Han besøkte både nord – og sørsamer.

Graff døde før han rakk å fullføre arbeidet. Anne Oskal Rørslett har videreført og gjort ferdig hans arbeide. Tekst på nordsamisk og norsk.

Oskal Unit Ánte Ánne almmuha girjji boazodoalu čuolmmaid birra Ragnvald Graff`a sárgumiid ja čoggojuvvon dieđuid vuođul.

ISBN: 9788230324493. Anne Oskal Rørslett, 2022. 221 s. Innb. 400.- (Kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Tenkende hender – Tromsø husflidslag 1922-2022

Tromsø husflidslag har 100-årsjubileum og har i den anledning gitt ut boka Tenkende hender.

Del en av boka formidler historien til Tromsø husflidslag. Del to av boka inneholder artikler blant annet om den samiske oppstadveven – greneveven og refleksjoner rundt utviklingen av duodjie – det samiske handverket.

Forlagets omtale:

Tenkende hender handlar om historia til Tromsø Husflidslag, men også om mykje meir. Gjennom hundre år sette ulike samfunnsendringar og trendar preg på laget. Første del av boka, skriven av Åsa Elstad, tar blant anna for seg korleis husflidslaget arbeidde for «hjelp til sjølvhjelp», formidling av kulturarv og opplæring i handverk og materialkunnskap. I dag arbeider laget også for å bidra til eit meir berekraftig samfunn.
Husflidslaget si historie er ein del av byhistoria, noko som blir understreka av Ingebjørg Hage sine tekstar om hus i byen der husflidslaget har hatt aktivitetar.

I andre del av boka blir husflidsperspektivet utvida. Torunn Hamran skriv om korleis kvinneforeningene brukte handarbeidet i arbeidet for eit betre helsetilbod. Kjellaug Isaksen skriv om den samiske oppstadveven, greneveven. Kari Stangnes fortel historia om Troms-bunaden og Ellen Berit Dalbakk / Rámavuol Elle Bigge reflekterer rundt utviklinga av duodjie, det samiske handverket. Torunn Sedolfsen fortel om eit kurs i vevtradisjonar i Troms, og Aslaug Magdalena Juliussen skildrar korleis handverkstradisjonane i familien var med på å forme henne som kunstnar. Boka er rikt illustrert.

ISBN: 978-82-8104-519-4. Orkana, 2022. 263 s. Innb. 399- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen og Adlibris )

 

Publisert

Christina Gjertsen: Strikk fra nord – strikk inspirert av kvensk og samisk kulturarv

Christina Gjertsen fra Lakselv har gitt ut boka Strikk fra nord hvor hun deler sine aller beste strikkeoppskrifter inspirert av den kvenske og samiske kulturarven.

Hun er strikkedesigner og fotograf, oppvokst i Finnmark og med røtter i kvensk og samisk kultur. Hennes egen familiebakgrunn og naturen i Finnmark er inspirasjonskilde når hun utvikler sine vakre strikkemønstre under navnet @slowknitwear, instagramkontoen bak den populære balaklavaen TROMSØ Hoodie.

Boka inneholder enkle oppskrifter på gode ullplagg, i hovedsak til voksne. Her er plagg i både tykk og tynn ull, perfekt for folk som er glade i et aktivt friluftsliv. Hvert design har et unikt mønster som går igjen på både gensere og tilbehør som pannebånd og sitteunderlag, og navnene er inspirert av den nordnorske naturen.

Leavnnja nieida álmmuha gođđingirjjii [Stine Ericsson Anti, Ávvir, 03.08.22)

ISBN: 978-82-7201-769-8. Stenersens forlag, 2022. 117 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)