Kategori: Sakprosa

Publisert

Čoahkkin lea biddjon! – giehtagirji čoahkkinvieruin, čoahkkinjođiheames ja jienastanteknihkas. (PDF)

Nordsamisk oversettelse av KS-heftet Møtet er satt!  (2020).

Den er en håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk, og vil være et hjelpemiddel for alle folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.

Boka handler om møter i folkevalgte organer etter kommuneloven, og tar for seg elementer som bidrar til et godt møte.

I tillegg er det tatt inn et kapittel om møteledelse i fjernmøter i folkevalgte organer. I håndboka finner du også en huskeliste for møteledelse i folkevalgte organer.

Heftet er oversatt til nordsamisk av Karen Anne Buljo.

Dát giehtagirji gullá KS álbmotválljejuvvonprográmmii, ja lea jurddahuvvon veahkkeneavvun álbmotválljejuvvon áirasiidda suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Giehtagirji lea álbmotválljejuvvon orgánaid čoahkkimiid birra mat čuvvot suohkanlága, ja lea ávkkálaš buot álbmotválljejuvvon áirasiidda geat leat miellahtut ovtta dege máŋga álbmotválljejuvvon orgánain dege eará
suohkan osiin.

Čoahkkin lea biddjon!:  KS – Håndbok – Møtet er satt_samisk_F41_web

ISBN: 978-82-93866-14-5. KS, 2022. 39 s.

Publisert

Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Tilråding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 22. juni 2022, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)

Melding til Stortinget

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av Sametingets politiske mål.

Ganske stø kurs i statens samepolitikk (Steinar Solås, Ságat, 29.06.22)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20212022/id2919975/

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022. 20 s.

Publisert

Jan Chr. Næss , Jens Kristensen: Miehttseielle stádan

Lulesamisk oversettelse av Ville dyr i byen (2016).

På en rusletur i byen kan man møte på mange forskjellige ville dyr. Det kan være rovfugler og byttefugler, gnagere, mårdyr, insekteter og lykkejegere som rev og måke, flygende pattedyr, ørret og mink, for å nevne noen. Fortellingene er både morsomme, skumle og spennende, og har mange illustrasjoner.

Tjabu stáda guovddelin li villda juhtusa ja låtte degu hábaga, mievre, riehpiha ja sákkásjjuhtusa. Dán girjen besa dájt ja muhtem ietjá juhtusijt ja iellijt iejvvit.

Ássjeprosá mánájskåvllåj. Jårggåliddje/Oversetter Nadia Kielatis.

ISBN: 9788279432036. Báhko forlag. 2022. 27 s. Heftet. Kan kjøpes via Árran lulesamisk senter.

Publisert

Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)

Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)

Publisert

Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

https://munin.uit.no/handle/10037/19912

Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

Publisert

Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

Norsk og nordsamisk tekst.

Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

Publisert

Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

Publisert

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Publisert

Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)