Kategori: Sakprosa

Publisert

Marie-Lisbet Amundsen & Monica Bjerklund: Alle barn burde ha en som Áhkku/Gaajhkh maanah lin byöreme dagkeres Aahkam utnedh/Juohkka mánájn galgaj dakkára ahkko/Buot mánáin galggaši leat dakkár Áhkku

Dette er en bildebok som er ment som utgangspunkt for samtaler med barn om vold og overgrep, men den kan også åpne for samtaler om andre tema, som for eksempel mobbeproblematikk. Det er ofte vanskelig å snakke med barn om sårbare tema som dette, og det anbefales derfor at den voksne først tar seg tid til å lese veiledningen bak i boken.

Boken er på lulesamisk, sørsamisk, nordsamisk og bokmål.

Målet er å åpne for samtaler om vold og overgrep (Elin Margrethe Wersland, 03.03.22, Ságat)

Guvviegærja mij edtja våaroeminie årrodh maanajgujmie soptsestidh vædtsoesvoeten jïh daaresjimmiej bïjre, men maahta aaj soptsestimmieh jeatjah teemaj bïjre rïhpestidh, goh dåeriesmoerh
irhkeminie. Daamtaj geerve maanajgujmie sååjrehke teemaj bïjre soptsestidh goh daate, jïh dan åvteste juvnehtibie geerve almetje voestegh asta bïhkedimmiem lohkedh gærjan minngiegietjesne. Gærja tjaalasovveme julevsaemien, åarjelsaemien, noerhtesaemien jïh daaroengïelesne.

Dát la gåvvågirjje mij máhttá vuodon liehket ságastallamijda mánáj vahágahttema ja råhtsatjime birra. Dat máhttá aj rahpat ságastallamijda ietjá tiemáj gáktuj, duola dagu givsedimgássjelisvuoda. Álu l gássjel sáhkadit mánáj vájvedahtte tiemáj birra, ja dajna oajvvadip ållessjattuk vuostak bagádallamav girje maemusán låhkå. Girjje l tjáleduvvam julevsámegiellaj, oarjjelsámegiellaj, nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj.

Dát lea govvagirji man sáhttá atnit vuoun go ságastallá mánáiguin veahkaváldima ja rihkkumiid birra. Dat sáhttá maid rahpat vejolašvuoa ságastit eará temáid, ovdamearkka dihte givssideami birra. Lea dávjá váttis ságastit mánáin dákkár váivves temáid birra, ja danin ávžžuhuvvo ahte ollesolbmot váldet áiggi lohkat bagadusa, man gávdná girjji loahpas. Girji lea cállojuvvon julevsámegillii, lullisámegillii, davvisámegillii ja dárogillii.

ISBN: 978-82-8104 498 2. Orkana, 2022. 72 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)

Publisert

Marie Birgitte Utse, Magnhild Mathisen, Liv Nilsen, Jane Juuso: Unjárgga gákti

Ny og revidert utgave av Unjárgga gákti (2005). Boka har fyldige presentasjoner, mønstre og beskrivelse av Nessebykofta og hvordan den skal sys, både kvinnekofta og mannekofta og luer. Boka formidler historien til kofta fra 1800-tallet og fram til i dag. Tekst på nordsamisk.

Girjjis leat minsttarat ja goarrunrávvagat, sihke nisson- ja almmáiolbmo gáktái ja gahpirii. Girji govvida Unjárgga gávtti historjjá 1800-logu rájes otnážii. Govaiguin ja sániiguin oaidnit gávtti hámi ja geavaheami árgabeaivve biktasis čikŋabiktasii.

ISBN: 9788299724289. Isak Saba guovddáš, 2021. 160 s. Innb. 300.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Heiken Máret/Marit G. Bongo: Sámi biepmut – Samisk mat

I samisk kosthold er reinkjøttet viktig element. Reinkjøtt og innmat av rein er rik på jern, proteiner og vitaminer, og er gode råvarer for å lage næringsrik og sunn mat. Ifølge samisk mattradisjon skal man nyttiggjøre seg av hele dyret, i boka finnes det også oppskrifter på blant annet blodmat, reinhode og reinklov.

I boka er det også oppskrifter til retter av ferskvannsfisk, som er vanlig i samisk kosthold. I oppskrifter er det forklaring på hvordan man koker, steker og salter fisk.

For å minske matsvinn finnes det tips til de fleste oppskrifter om oppbevaring og hvordan bruke restemat.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Hun har har tidligere gitt ut bøker om samisk mat som er digitalt tilgjengelig i Nettbiblioteket:

Marit G. Bongo: Reinkjøttretter/Bohccobierggus mállasat (1991)

Marit G. Bongo: Samisk mat år 2000/Heiken Máret: Sámi biepmut jagi 2000 (2000)

ISBN:  9788230352373. Reinkjøtt-marked, 2021. 91 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Siv Ellen Kraft, Bjørn Ola Tafjord, Arkotong Longkumer, Gregory Alles, Greg Johnson: Indigenous Religion(s)

Hva regnes som urfolksreligion ? Hvem gjør krav på denne kategorien? Hvordan er prosessene gjennom hvilke lokale enheter blir gjenkjennelige som «religiøse» og «urfolk»? Hvordan henger alt dette sammen med kamper om makt, rettigheter og suverenitet?

Denne boken  har fokus på dagens urfolksreligioner,  gjennom casestudier fra Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawaii og Gujarat. 

Engelsk tekst.

What counts as ‘indigenous religion’ in today´s world? Who claims this category? What are the processes through which local entities become recognisable as ‘religious’ and ‘indigenous’? How is all of this connected to struggles for power, rights and sovereignty?

This book sheds light on the contemporary lives of indigenous religion(s), through case studies from Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawai`i, and Gujarat, and through a shared focus on translations, performances, mediation and sovereignty. It builds on long term case-studies and on the collaborative comparison of a long-term project, including shared fieldwork. At the center of its concerns are translations between a globalising discourse (indigenous religion in the singular) and distinct local traditions (indigenous religions in the plural).

With contributions from leading scholars in the field, this book is a must read for students and researchers in indigenous religions, including those in related fields such as religious studies and social anthropology.

ISBN: 9780367898588. Routledge, 2020. 208 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)
Publisert

Siv Ellen Kraft: Indigenous Religion(s) in Sapmi – reclaiming Sacred Grounds

Religionshistoriker Siv Ellen Kraft utforsker i denne boken det å ta tilbake den gamle samiske religionen. Den kobler sammen religion, identitet og nasjonsbygging, og tar på alvor urfolksvendingen så vel som geografiske og generasjonsmessige distinksjoner. Med fokus på den norske siden av Sápmi fra 1970-tallet. Engelsk tekst.

Indigenous religion(s) are afterlives of a particular sort, shaped by globalising discourses on what counts as an indigenous religion on the one hand and the continued presence of local traditions on the other.

Focusing on the Norwegian side of Sápmi since the 1970s, this book explores the reclaiming of ancestral pasts and notions of a specifically Sámi religion. It connects religion, identity and nation-building, and takes seriously the indigenous turn as well as geographical and generational distinctions.

Focal themes include protective activism and case studies from the art and culture domain, both of which are considered vital to the making of indigenous afterlives in indigenous formats. This volume will be of great interest to scholars of Global Indigenous studies, Sámi cultural studies and politics, Ethnicity and emergence of new identities, Anthropology, Studies in religion, and folklore studies.

Finnes også some-bok.

ISBN: 9781032014272. Routledge, 2021. 214 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

E-bok: ISBN:  9781003181019. Routledge, 2021.

Publisert

Jens-Ivar Nergård: The Sámi Narrative Tradition – Cosmopolitans on The Arctic Tundra

Jens-Ivar Nergård dokumenterer og analyserer den samiske muntlige fortellertradisjonen. Den ser på verdenssynet som fortellingene formidler og ser den i sammenheng med tradisjonell samisk kosmologi og andre kulturelle uttrykk som joik og duodji.

Kapitlene tar for seg en rekke temaer som omsorg for barn, natursyn, stridigheter om land og naturressurser, lokal justis, hverdagens åndelighet og læstadianismen

Engelsk tekst.

Finnes også som e-bok og i heftet utgave.

This book sets out to document and analyse the Sámi narrative tradition. It considers the worldviews inherent in the narratives and links them to traditional cosmology and other cultural expressions (such as joik and duodji).

The chapters address a variety of issues, including care for children, the perception of nature, disputes over land and natural resources, local justice, the spiritual world of everyday life, and Læstadianism.

Sketching Sámi history and the cultural context of storytelling, Nergård also considers the modern challenge for the narrative tradition. Drawing on long-term fieldwork and research, the volume is valuable reading for Indigenous studies and disciplines such as anthropology.

ISBN: 978-1-032-05355-4. Routledge, 2022. 113 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

Heftet: ISBN: 978-1-032-06300-3. Routledge, 2022.

E-bok: ISBN: 978-1-003-20160-1. Routledge, 2022

Publisert

Sámi reseach in transition – knowledge, politics and social change

I flere tiår nå har det vært oppfordret til  avkolonisering av forskningen på den samiske urbefolkningen, og å gjøre den ansvarlig overfor det samiske samfunnet. Mens dette har bidratt til fremveksten av et levende samisk forskningsmiljø i Norden, har det vært mindre oppmerksomhet på i hvilken grad, og hvordan «samiske vendingen» i forskningen har blitt implementert i praksis.

Artiklene er skrevet av fremtredende nordiske og samiske forskere forankret i de samiske forskningsmiljøene i Finland, Norge og Sverige. De utforsker i dette bindet  betydningen og implikasjonene av denne vendingen på tvers av disipliner og noen av utfordringene i arbeidet med å skape rom for samiske stemmer.

Laura Junka-Aikio, Jukka Nyyssönen og Veli-Pekka Lehtola er redaktører. Blant bidragsyterne er Ivar Bjørklund, Sigga-Marja Magga og Aile Aikio. Engelsk tekst.

Er gitt ut både innbundet, heftet og som e-bok.

For several decades now, there have been calls to decolonize research on the Indigenous Sámi people, and to make it accountable to the Sámi society. While this has contributed to the rise of a vibrant Sámi research community in the Nordic countries, less attention has been paid to what extent, and how the «Sámi turn» in research has been implemented in practice.

Written by prominent Nordic and Sámi scholars anchored in the Sámi research communities in Finland, Norway and Sweden, this volume explores not only the meanings and implications of this turn across disciplines, but also some of the challenges that efforts to create space for Sámi voices, knowledges and perspectives still meet today.

The book provides a timely, interdisciplinary engagement with the central themes that have framed the development of Sámi research, and a critical appraisal of the impact that efforts to decolonize research in the Sámi context have had upon Nordic societies and state policies so far. Sámi Research in Transition is valuable for scholars and students interested in Sámi history and society, Arctic and Circumpolar Indigenous studies and critical studies on the relationship between knowledge and social change.

ISBN: 978-0-367-54838-4. Routledge, 2022. 238 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre. )

Heftet: ISBN: 978-0-367-54838-4. Routledge, 2022.

E-bok: ISBN: 978-1-003-09083-0. Routledge, 2022.

Publisert

Forordet til Knud Leems Lexicon Lapponicum – Oversatt til norsk, med en innledning og kommentarer av Per Pippin Aspaas

Latinfilolog og universitetsbibliotekar Per Pippin Aspaas ved UiT har skrevet en innledning til og oversatt fra latin til norsk forordet  til Knud Leems Lexicon Lapponicum, et ordboksverk som taler varmt om samene og deres språk, er nå tilgjengelig i sin helhet på norsk.

http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1622412&dswid=-2857

Samisk for 250 år siden (Per Pippin Aspaas, Nordnorsk debatt, 11.01.22)

Den er gitt ut i serien:  Bibliotheca Neolatina Upsaliensis ; XVII

Ordboka er digitalt tilgjengelig i nettbiblioteket til nasjonalbiblioteket:

Leem, Knud: Lexicon Lapponicum bipartitum (1768)

Uppsala: Peter Sjökvist och Krister Östlund , 2021. , 62 s.

Publisert

Alf Ragnar Nielsen: Samisk fortid i Lofoten

Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.

I denne boka løftes Lofotens samiske historie fram på en samlet og oversiktlig måte for første gang.

Forfatter Alf Ragnar Nielssen (f. 1951 i Vestvågøy) har vært førstekonservator ved Museum Nord og professor i historie ved Nord universitet. Han har lang erfaring med forskning og undervisning i samisk historie.

Ny og hittil ukjent brikke lagt til i historien om Sápmi (Bokomtale av Jorunn Eikjok, 06.03.22, Sagat)

Jeg vil løfte Lofotens samiske historie frem i lyset (Elin M. Wersland, 09.02.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-492-0. Orkana, 2022. 222 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2021

13. utgave av Karasjok årbok er gitt ut.

Denne inneholder artikler på nordsamisk og norsk. Blant annet om neste år feiring av samenes aller første kulturinstitusjon i Norge, De samiske samlinger som blir 50 år. Her er også pastor Helge Mæhlums rikt illustrerte reiseskildring oppetter Anárjokdalen i 1954 og Else Marie Isaksens fortelling om det å vokse opp i Karasjok-samfunnet som hørselshemmet.

Mange spennende beretninger (Stein Torger Svala, Ságat, 10.12.21)

ISSN: 0803-785X. Sámiid vuorká-dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas, 2021. 200.- Kan kjøpes gjennom Gavpi