Kategori: Kulturfond

Publisert

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Publisert

Beate Heide: Nammalávlla/Navnesangen

Beate Heide har gitt ut  bildebok om isbjørnungen som kommer vekk fra moren sin.

Isbjørnmamma og ungen hennes vandrer mot havet. De skal på seljakt, men ved et uhell kommer de bort fra hverandre. Isbjørnungen roper fortvilet på mora, men får ikke svar. Han er helt alene i isødet. Han kjenner ikke navnet sitt, bare sangen mamma bruker å synge for han.

Barn på Grønland får ofte en liten sang som synges for dem som et ekstra navn, slik som samiske barn får en joik. Det har også denne bjørnungen. Sangen i boken kan søkes opp med en QR-kode.

Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Nina Marie Andersen og oversatt til nordsamisk av Thomas Hansen. Bok for aldersgruppen 3-9 år.

ISBN 978-82-7601-252-1. Iđut, 2019. 64 s. Innb. 269.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Publisert

Lene E. Westerås: Skeavže-Heaikkaš/Henki Hinkerud

Henki Hinkerud elsker å hinke og han hinker oppover og bortover og nedover og innover. Han hinker ute ogt han hinker inne. Henki er både glad og lei av all hinkinga, men mest av alt er han en superhinker som smiler og koser seg.

Boka er illustrert av Inger Lise Belsvik og er Lene E. Westerås’ fjerde barnebok. Denne er tospråklig, på nordsamisk og norsk, gitt ut på Gollegiella forlag. Forlegger Rauni Magga Lukkari har oversatt teksten til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.

Skeavže-Heaikkaš liiko čiŋkkuhit olgun ja siste. Son čiŋku duobbeliija badjelebbui ja fas vuollelii ja siskelii. Heaikkaš lea movtta čiŋkumis dihtii, vaikke leage dolkan skierbmumis. Heaikkaš lea superskeavžu, gii buorremielas mojohallá beiviid guhkodahkii.

Lene E. Westerås lea ovadalis almmuhan golbma mánáidgirjji.

ISBN: 978-82-92473-35-1. Gollegiella, 2019. Innb. 31 s. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Sissel Horndal: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi

Forfatter og illustratør Sissel Horndal har gitt ut ny bok med en gjennomillustrert fortelling for barn basert på samisk mytologi.

Det er høst og det blåser. Bladene faller. Bjørnen vandrer dypt inn i skogen og fuglene samler seg i store flokker. Mørketida kommer. Det blir frost. Menneskene blir stille og speider opp mot stjernene.

Der, i det mørke himmelrommet, er noe stort i vente: Et nytt liv skal komme til verden. Alle gode krefter hjelper til. Langs en solstråle reiser Máttaráhkká   ned mot jorda. Og så, når vinteren slipper taket og sola kommer tilbake, er tida inne.

Historien er inspirert av samiske myter og forestillinger fra 1600- og 1700-tallet, fra lule- og sørsamiske områder. I etterordet gir Anna Westman Kuhmunen en kort beskrivelse av dette. For aldersgruppen 6-13 år.

Boka er tidligere gitt ut på tysk: Máttaráhkkás weite Reise (2019).

ISBN: 978-82-7601-258-3. Iđut, 2019. 32 s. 249.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, alva og adlibris)

Publisert

Kathrine Nedrejord: Det Sara skjuler

 Kathrine Nedrejord har gitt ut sin tredje roman for ungdom. I denne er handlingen lagt til Karasjok og har voldtekt som tema. Norsk tekst.

Etter en fest merker Lajla at noe er galt med Sara. Hun er redd, redd for mørket, redd for sin egen skygge, og helt tom i blikket. Lajla har lovet å ikke blande seg, men hun klarer ikke å overholde løftet. Hun vil ikke la ham som gjorde dette mot Sara få slippe unna.

Nedrejord skriver om et lite miljø i Karasjok der en voldtekt setter alle relasjoner på prøve. Og selv om dette er en oppdiktet historie, er statistikken for overgrep i Karasjok rystende. Nedrejords roman setter ord på en frykt, et sinne og en fortvilelse altfor mange unge jenter opplever.

Romanen er også gitt ut som e-bok: https://www.aschehoug.no/nettbutikk/det-sara-skjuler-ebok-aco.html

Forteller om bygdas mørke hemmeligheter (Elin M. Wersland, 26.08.19, Ságat)

Om hvorfor jeg har skrevet Det Sara skjuler (Kathrine Nedrejord)

ISBN: 9788203265280. Aschehoug, 2019. 158 s. Innb. 229.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/dette-er-ikke-den-jorda_inga-ravna-eira/

ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Jens-Ivar Nergård: Dialoger med naturen – etnografiske skisser fra Sápmi

«Dialoger med naturen» av Jens-Ivar Nergård er bygget opp rundt etnografiske skisser fra en sjøsamisk gård i Finnmark, et læstadiansk bygdesamfunn i Troms, en sameby i svensk Lappland og en siida i reindriften på norsk side. På disse stedene har folk en livsrytme, levemåte og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Det har brakt dem nær en viktig erkjennelse: Naturens sårbarhet er en del av vår egen.

Etter mer enn hundre år med intens fornorskning har tiden fra 1970-tallet vært preget av rehabilitering, vitalisering og modernisering. En viktig del av det samiske fortellingsmaterialet har vært avgjørende både for å huske overgrep og å bearbeide dem. Det eksponerer åndelighet og respekt for naturen. Det har en dybde den moderne, urbane borger ofte mangler fordi naturen har havnet utenfor dagliglivets handlingsrom. Tradisjonskunnskapen tar vare på gjensidigheten mellom menneske, natur og guddom. For mange tradisjonsutøvere bærer naturen guddommens ansikt. Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv.

Finnes også som e-bok: Dialoger med naturen (EPUB)

Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv (Elin Margrethe Wersland, Ságat, 11.06.19)

Blant tidligere publikasjoner av Jens-Ivar Nergård:

Det skjulte Nord-Norge (1994) digital tilgang via NB fra norske ip-adresser

Den levende erfaring : en studie i samisk kunnskapstradisjon (2006) – begrenset tilgang i NB

ISBN: 9788215031576. Universitetsforlaget., 2019. 215 s. Innb. 299.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Sigbjørn Skåden: Fugl

Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om en ny heim. Sigbjørn Skåden skriver fram et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet hvor landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra.

I 2048 fødes et barn på Heim, en tidligere ukjent planet, nå kolonialisert av en forskergruppe. Men én av forskerne er mer enn bare det, hun er også mor. Og hun har en plan for sin datter. I 2147 ankommer en ny delegasjon forskere Heim. De snakker også om håp og fellesskap. Men når de innser sannheten om de ugjestmilde forholdene på Heim, kommer en annen agenda til syne.

«Su, du må våkne. Jeg skal fortelle deg en historie. Om noen som fant en fremmed planet. Hører du, Su, mammas lille jente? Det var noen mennesker som dro ut i et skip oppkalt etter en fugl, de reiste langt og de reiste lenge til de til slutt kom fram til en storm. De reiste inn i stormen, selv om de visste at de aldri kunne vende tilbake, bort fra alt som var kjent. Våkne Su, du må høre. Du må høre hva mamma forteller. På den andre siden fant de en planet, de kalte den Sedes fordi den skulle bli deres nye heim. Etter ei tid ble et jentebarn født på denne planeten. Og det var du, Su. Det var du.»

Finnes også som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_fugl-sigbjorn-skaden-9788202634650

Uren-luren-himmelturen – poetisk og trykkende om mennesket jordbundne skjebne (Kristian Wikborg Wiese, Vårt Land, 14.06.19)

Elendige utsikter i verdensrommet (Jan Askelund, 04.06.19, Stavanger Aftenblad)

Romopera (Carina Elisabeth Beddari, 03.05.19, Morgenbladet)

En brennaktuell bok om kolonisering og miljøødeleggelser (Elin Margrethe Wersland, 18.05.2019, Ságat – kun tilgang for abonnenter)

Isolasjonens fuglesang (Martin Shantz Heide, 27.04.19, Litteraturformidlerne, UiO)

Finne også som e-bok som kan kjøpes gjennom blant andre adlibris, ebok.no bsebok.

ISBN:  9788202763039. Cappelen Damm, 2022. Heftet. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

ISBN: 9788202621452. Cappelen Damm, 2019. 122 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og tanum blant andre).

Publisert

Hugo Lauritz Jenssen: En samisk verdenshistorie: hvordan et arktisk urfolk erobret verden, kolliderte med rasismen og blandet blod med kapitalismen

Bok som forteller om samenes egen utforskning og erobring av verden. Den følger sporene til samene som dro ut for å oppdage og erobre verden. Noen fant, i selskap med sine reinsdyr, veien til det europeiske adelskapets private dyrehager. Parallelt med en voldsom interesse fra publikum på flere kontinenter, ble samene – i likhet med en rekke andre urfolk – flittig benyttet i reklamen idet en ny, merkantil offentlighet sprang ut av industrialisme og internasjonal kapitalisme.

Noen samer ble polarhelter og tok aktivt del i den heroiske epoken som utforsket de polare strøk, de siste hvite flekkene på verdenskartet, i ekspedisjoner ledet av berømte oppdagere. Samene ble, med rette, betraktet som eksperter på overlevelse i ekstremt kalde og ugjestmilde klimaer.

NRK Bok  – Intervju: En samisk verdenshistorie (Forfatteren i samtale med Cille Biermann, NRK 15.03.19)

Problematisk praktverk om samisk historie (Marius Wulfsberg, Dagbladet, 19.03.19)

Et kunnskapstyveri (Bernhard Ellefsen, Morgenbladet, 21.03.19)

Rabalder etter ny bok om samene (Nordlys, 25.03.19)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/en-samisk-verdenshistorie_hugo-lauritz-jenssen/

ISBN: 9788202586232. Cappelen Damm, 2019. 495 s. Innb. 499.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Mikael Niemi: Koke bjørn

Mikael Niemis Koka björn (2017)  i norsk oversettelse.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Oversatt til norsk av Erik Krogstad. Er også utgitt som e-bok.

Gudebenådet krim (Cathrine Krøger, 14.02.19, Dagbladet)

Sherlock Holmes frå Pajala (Marta Norheim, 08. 02.19, NRK)

Suveren spenning! Anmeldelse: Mikael Niemi: Koke bjørn (Sindre Hovdenakk, 07.02.19, VG)

Forfatter Mikael Niemi på besøk (Holm, 14.02.19, NRK, podcast)

Finnes som e-bok: https://ebok.no/ebok/koke-bjorn_mikael-niemi/

Finnes som lydbok: https://ebok.no/lydbok/koke-bjorn_mikael-niemi-2/ lest inn av Ivar Nergård

ISBN: 978-82-495-1923-1 . Oktober, 2019. 445 s. Innb. 399.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)