Masteroppgaver – Samisk bibliotektjeneste – Sámi girjerádjubálvalus – Sáme girjjevuorkkáfállo- Saemien gærjagåetiefaalenasse

4619_001 Stadig flere kulturminner og arkeologiske gjenstander tolkes som samiske også utenfor de tradisjonelle, samiske områdene. Men hvordan bestemmes kulturminner som samiske eller norrøne?

I avhandlingen Sørsamisk eller førsamisk? Arkeologi og sørsamisk forhistorie i Sør-Norge – en kildekritisk analyse undersøker Hege Skalleberg Gjerde hvordan postkoloniale perspektiv både muliggjør og begrenser fortellingen om en sørsamisk fortid.

Kritikk av majoritetssamfunnets historiefortelling har vært avgjørende for å muliggjøre minoriteters historiefortelling. Men heller ikke minoriteters historiefortellinger kan forbli statiske og uutfordrede.

Avhandlingen gir ny innsikt i forskningen på og forståelsen av samisk historie

8. februar 2013

Anette Langås Larsen: "Fortellinger om læsing"

Larsen spør seg hvorfor bruker folk fremdeles blåsere når vi har et topp moderne helsevesen i Nord-Norge i denne mastergradsoppgaven avlagt ved Universitetet i Tromsø våren 2012.
En av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid?
Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen.
Fortellinger om læsing (gratis tilgang i Munin)
Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2012. 91 s.

19. mai 2010

Elin Anita Sivertsen: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet? – unge samers identitet (masteroppgave)

Masteroppgave i kulturhistorie skrevet ved Universitetet i Oslo, Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, høsten 2009 av Elin Anita Sivertsen.

Oppgaven handler om hvordan det er å være ung same i dag. Ved å snakke med samiske ungdommer om deres liv, har hun bidratt til å belyse hvilke utfordringer dagens unge samer opplever knyttet til det å være flerkulturelle i et moderne samfunn. Oppgaven setter fokus på temaer som oppleves problematiske knyttet til identitet og etnisitet, men gir også eksempler på hvordan ungdommene opplever sin egen bakgrunn som en ressurs.

Hun ser på hvordan ungdom som definerer seg som samer på ulike måter kommuniserer en samisk identitet til andre og hvordan følelsen av samisk identitet formidles i en moderne storsamfunnskultur. I oppgaven blir det tydelig hvordan tradisjoner er en del av den moderne samiske ungdomsidentiteten. Analysen viser at å være samisk ungdom i dag både kan oppleves som utfordrende og positivt.

Veiledere: Liv Emma Thorsen og Thomas Hylland Eriksen.

Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, Universitetet i Oslo, 2009. 129 s.

Tilgjengelig elektronisk i PDF: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet?