S
amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.
NOU 2016: 18 – Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
Samisk språkutvalg oppnevnt 19. september 2014, ble bedt om å avgi to utredninger. Delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk ble lagt frem 15. februar 2016. Utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober i Trondheim.
Utvalgets oppgave var å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget har lagt vekt på at samiske språk er truede språk. Det trenges flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltak. Utvalget har vurdert hvordan moderne teknologi kan være med på å heve språkenes status og gjøre det lettere å tilby et godt tjenestetilbud til samiskspråklige. Utredningen viser at det behøves mer personell med samiskspråklig kompetanse i offentlig tjenesteyting.
NOU 2016: 18 Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
Her er det samiske språkutvalgets forslag (Tor Emil Schanche, 10.10.2016, NRK Sápmi)
ISBN: 978-82-583-1293-9. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Informasjonsforvaltning, 2016. 342 s.
Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016
Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.
Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.
Else Grethe Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søeng: Finnmarkslandskap i endring – Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør
Rapporten presenterer og analyserer tre undersøkelser som til sammen gir et bilde av omgivelsenes tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter, eier og næringsaktør. Undersøkelsene er foretatt blant befolkningen i Finnmark, blant FeFos næringslivskunder og blant aktive naturbrukere.
Analysene viser at det blant befolkningen er en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Hovedforklaringen på dette kan ses i lys av de forestillinger og forventninger som befolkningen hadde etablert om samiske rettigheter, antakelser om særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i årene før tilblivelsen av FeFo.
Oppslutningen om FeFos forvaltningstiltak er imidlertid større, noe som spesielt undersøkelsene blant FeFos næringslivskunder og aktive naturbrukere viser. Dette forklares ved at kunder og aktive brukere har en bredere kontakt og dermed erfaring med FeFo enn den jevne innbygger.
Informasjon til befolkningen for å øke deres kunnskap og kjennskap til FeFo foreslås som tiltak for å redusere gapet mellom den diffuse og den spesifikke tilliten.
Finnmarkinger vil kvitte seg med egen Herre (NRK Nordnytt, 30.01.15)
Ny forskningsrapport: Mange mener Sametinget har for stor innflytelse over land og natur (Nord24, 30.01.15)
Elektronisk tilgang fra: http://norut.no/nb/publications/finnmarkslandskap-i-endring-omgivelsenes-tillit-til-fefo-som-forvalter-eier-og
ISBN: 978-82-7571-247-7. Norut Alta rapport, 1/2015. 188 s.
Sámi logut muitalit 7: čielggaduvvon sámi statistihkka 2014/Samiske tall forteller 7 : kommentert samisk statistikk 2014
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir årlig ut en rapport med kommentert samisk statistikk om ulike emner. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 er viet samisk næringsliv.
Sigrid Skålnes gir en oversikt over endringer i næringsstruktur innenfor Sametingets geografiske tilskuddsområde for næringsstøtte (STN-området) i tiden etter 2000, og Gunnar Claus kommenterer nyere sysselsetningsstatistikk innenfor dette området.
Jan Åge Riseth gir et bredt kvantitativt historisk oversyn over utviklingen for reindriften i hele landet fram til i dag. Else Grete Broderstad og Einar Eythórsson ser på utviklingen i fiskeriene i de sjøsamiske områdene i Troms og Finnmark fra rundt 1980 til nå.
Paul Inge Severeide presenterer årlige statistikker for flere viktige samfunnsområder. På den måten vil det være mulig for den interesserte leseren å studere endringer på samfunnsområder som ikke har egne artikler i boka.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av: Jon Todal (leder), Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen og Paul Inge Severeide.
Elektronisk versjon : Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 (PDF)
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-037-3. Sámi allaskuvla, 2014. 134 + 141 s. 100.- (kan bestilles fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole)
Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2014/Sámi Statistihkka 2014
Samisk statistikk 2014 presenterer statistikk fra de samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, kalt STN-området. Rapporten inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk samt fiske og fangst.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.
Tekst på norsk og nordsamisk.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2014/Sámi statistihkka 2014 (PDF)
Rapporten er finansiert av Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-8843-2(trykt versjon)/978-82-537-8844-9 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2014. 151 s. 260.-
Samiske tall forteller 5 – kommentert samisk statistikk 2012/Sami logut muitalit 5 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2012
Samiske tall forteller er en årlig, akademisk rapport som analyserer statistikk fra det samiske samfunnet. Dokumentet berører både effekten av Sametingets politikk over tid, og peker på forhold som kan bedres i det samiske samfunnet. Denne boken er den femte i rekken. Den første ble lansert i 2008. Rapporten skal bidra til økt kunnskap om det samiske samfunnet som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.
Artikler i denne utgaven er:
Torunn Pettersen: Samene i Norge – 40000 i 40 år?
Per Inge Severeide: Stor befolkningsvekst, men hvordan fordeler den seg?
Ann Ragnhild Broderstad og Kjetil Sørlie: Bo- og flyttetrender i norsk-samiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting
Per Selle og Kristin Strømsnes: Samer i parti og valg
Jon Todal: Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
I media:
Forsker slår katastrofealarm (NRK Sápmi 09.10.12)
Dramatisk fraflytting fra kystkommuner (uit.no, 10.1012)
Samiske tall forteller 5 lansert (Sametinget, 27.09.12 – inneholder lenker til pdf’er i norsk og nordsamisk versjon)
ISBN: 978-82-7367-032-8. Sámi allaskuvla, 2012. 116 s. 100.- (kan bestilles fra Finnmark kontorservice avd. Kautokeino – ranveig.holmen@fks.as)
Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011/Sámi logut muitalit 4 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2011
Samisk tall forteller 4 er den fjerde i rekken av rapporter som faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut årlig. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet.
Temaer i Samiske tall forteller 4 er den alvorlige nedgangen for faget samisk som andrespråk i norske skoler, miljø- og ressursforvaltningen i de samiske områdene, den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, samisk statistikk i et kjønnsperspektiv og Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006-2010. Norsk og nordsamisk tekst.
Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011 (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-7367-029-8. Sámi allaskuvla, 2011. 133 s. (norsk)/141 s. (nordsamisk)
Samisk tall forteller 3 – kommentert statistikk 2010/Sámi logut muitalit 3
Samisk tall forteller 3 er den tredje i rekken av rapporter som faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut årlig. (Samiske tall fortelller 1 kom ut i 2008). Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet.
Samiske tall forteller 3 innholder 5 artikler. De to lengste artiklene handler om samiske medier og om det samiske valgmanntallet og deltakelse i sametingsvalget som temaer. De andre er oppfølgingsartikler fra temaer som er behandlet tidligere år som befolkningsutvikling og samisk språk i barnehage og skole.
Norsk og nordsamisk tekst.
Samiske tall forteller 3 – kommentert statistikk 2010 (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-7367-026-7. Sámi allaskuvla, 2010. 162 s. (norsk)/168 s. (nordsamisk)