Š – 69-2013 inneholder blant annet en artikkel om de samiske veiviserne Sarakka Gaup, Sandra Márjá West og Naina Helén Wigdahl og om den nye samiske TV-stjernen Gard Emil Elvenes som spilte i TV-serienHjerterått. Her er også et portrett av Marianne Penta (32) som korer for den kjente norske artisten Jarle Bernhoft. Ellers finnes her noveller og nytt om design og mote.
Magasin for ungdom på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk med Niels Ovllá Oskal Dunfjell som redaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.
ISSN 0804-5143. Iđut, 2013. 31 s. 40.-
Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012
Dobbeltnummer av det samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá som gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Dette dobbeltnummeret er viet den første samiske forfatteren Johan Turi og hans bok «Muitalus sámiid birra» (1910), som regnes som den første samiske bokutgivelsen. Den inneholder 7 artikler skrevet av blant andre Mikael Svonni, Ole Henrik Magga og Harald Gaski. Artikkelforfatterene tilnærmer seg «Muitalus sámiid birra», fra forskjellige synsvinkler og viser rikdommen og mangfoldigheten i denne første samiske bokutgivelsen.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk.
Artihkalčállit leat lahkonan Johan Turi dovddus girjji Muitalus sámiid birra máŋgga sierra fágasurggiid oaidninvugiiguin. Dat čájeha Johan Turi girjji riggodaga ja máŋggabealatvuođa. Artihkalčoakkáldaga vuođđun lea Johan Turi 100-jagi ávvoseminára mii dollojuvvui Guovdageainnus 2010:s. Nummaris lea ovdasátni ja leat čieža dieđalaš artihkkala girjjálašvuođa dutkamis, teorehtalaš gielladiehtagis, filosofiijas, duodje- ja dáiddadutkamis.
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 150.-
Bårjås 2012: Iellemvuoge – boatsojæládus, varresvuohta ja dutkametihkka / Livsmønster – reindrift, helse og forskningsetikk
Bårjås er et populærvitenskapelig tidsskrift utgitt av det lulesamiske senteret Árran på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999, og kommer med ett nummer i året.
Årets Bårjås omhandler tre hovedtemaer; reindrift, helse og forskningsetikk. Redaktører er Lars Magne Andreassen og Line Merete Skarvik. I årets Bårjås-utgave er femti prosent av artiklene trykt med parallell norsk/svensk og lulesamisk tekst.
ISBN: 978-82-7943-043-8. Báhko, 2012.110.- ( kan bestilles fra Árran – lulesamisk senter.)
Samefolket – den samiska kultur- och samhällstidskriften 10/2012
Nytt nummer av den samiske kultur og samfunnstidskriftet Samefolket som blir gitt ut i Sverige. Tekstene i Samefolket er stort sett svenskspråklig, men har også artikler på de samiske språkene og norsk. I dette nummeret finnes det blant annet et portrett av den samiske forfatteren og journalisten Ann-Hélen Laestadius og artikler om det svenske Samefonden og dens oppgaver.
Samefolket kommer ut med 12 nummer i året. Noen av disse er dobbeltnummer. Det samiskspråklige innholdet finnes oversatt til svensk på tidsskriftets nettsted: http://samefolket.se/
ISSN 0346-0320. – 420 SEK pr år. (kan bestilles gjennom NBF tidsskriftformidlingen)
Š – 66/2012 (ungdomsmagasin)
Nytt nummer av det samiske ungdomsmagasinet Š har kommet ut. Magasinet har fått ny redaktør – Niels Ovllá Oskal Dunfjell. I magasinet finnes det nyheter om samiske kjendiser, motetips, bok og musikkanmeldelser i tillegg til artikler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
I dette nummeret er det et portrett av den sørsamiske ungjenta Marja Helena Fjellheim Mortensen som drømmer om å leve som musiker og formidler av sørsamisk musikk og kultur. Her er også artikler om Kautokeinos jentefotball på Norway Cup, om lulesamisk uke i Tysfjord og om samisk kjendisverden med lister over samiske A, B og C-kjendiser.
Magasinet kommer ut med fem nummer i året og sendes gratis til alle ungdommer fra 8. klasse og oppover som har samiske språkfag i skolen.
ISSN 0804-5143. Iđut, 2012. 32 s. 40.-
Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?
Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.
Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.
Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.
Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, som har kontorsted i Kautokeino.
Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt til alle offentlige bibliotek i Norge.
Š – 60 (samisk ungdomsmagasin)
Š – 60-2011 inneholder blant annet en artikkel om den unge, vakre Karasjokjenta Inga Maurstad som jobber som modell i Europa , intervju med danseren Anders Aasberg som denne høsten har bodd i Kautokeino hvor han har vært med i Beaivvaš siste stykke Guohcanuori šuvva/Sangen fra Rotsundet og her er også en tunédagbok med de unge, samiske rockerne fra Inari – SomBy – som turnerer i Europa. Ellers finnes her noveller og nytt om design og mote.
Magasin for ungdom på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk med Máret Ánne Sara som redaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.
ISSN 0804-5143. Iđut, 2011. 31 s. 40.-
Š – 60 (samisk ungdomsmagasin)
Š – 60-2011 inneholder blant annet et intervju med den unge tegneserieskaperen Sunna Maaret Kitti fra Inari i Finland, som har hentet inspirasjon fra japansk manga i sin første tegneserie – Sámi Soldiers. Den får vi får smakebit fra i dette magasinet. Her finner vi også et portrett av den kjente og plateaktuelle rapperen Nils Rune Utsi, alias SlinCraze, fra Kautokeino. Ellers finnes her noveller, nytt om design og mote, og anmeldelser av SlinCraze sin siste CD og Siri Broch Johansens Sárá beaivegirji.
Magasin for ungdom på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk med Máret Ánne Sara som redaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.
ISSN 0804-5143. Iđut, 2011. 31 s. 40.-
Nuorat 4/2010 – tidningen för samisk ungdom
I Nuorat nr. 4-2010 er blant annet fotball, sameting og sørsamiske animasjoner tema. Her finnes en artikkel om gamle, trøtte Jokkmokks marked og intervju med Ára – Simon issát Marainens band og en anmeldelse av deres debututgivelse O. Tidsskriftet inneholder tekster på svensk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. De fleste på samiske språk. På deres nettsted finnes oversettelser til svensk av de samiskspråklige tekstene.
For bestilling og mer informasjon se: http://www.nuorat.se/
ISSN 2000-31-37. 39 s.
Bårjås 2010: Kultuvrra ja luonndoárbbe/Kultur og natur
Bårjås er et lulesamisk populærvitskaplig tidsskrift som gis ut av Árran – det lulesamiske museet og kultursenteret på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999 og kommer med et nummer i året.
Årets Bårjås er viet temaet kultur og natur og Lars Magne Andreassen er redaktør. I artiklene til Jon Petter Gintal og Viktor Solbakken fokuseres det på hvordan naturen er det materielle grunnlaget for kulturen. Som urfolk og etnisk minoritet i Norge, har samene krav pa et materielt kulturvern. Sigmund Elgaroys artikkel om samisk psykisk helsevern stiller spørsmål om Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helse (SANKS), skal arbeide utradisjonelt og inkludere kollektive problemstillinger som for eksempel fornorskningspolitikkens konsekvenser og språktap og presset mange opplever i forbindelse med reindød langs Nordlandsbanen. Han mener at psykisk helsevern tilpasset den samiske befolkningen, bør utvikles i dialog med de samiske lokalsamfunn det gjelder. Ronny Nergard og Linda van der Spa har skrevet en artikkel om samiske bygninger. Bygninger er ikke bare rammer for livet, noe vi bor i, de er kulturminner i seg selv.
Árran, 2010. 110.-