Kategori: Ukategorisert

Publisert

Solju: Uvjamuohta /Powder Snow (CD)

Solju består av Ulla Pirtiijärvi og hennes datter Hildá Länsman. De er fra Angeli i Nord-Finland. Uvjamuohta  er deres andre album. Den består av 11 nye joiker i et moderne lydbilde.

De kombinerer sin arv fra nordsamisk språk og tradisjonell joik med ny og innovativ musikk. resultatet er en dialog mellom tradisjonell og moderne samisk kultur.  Lydbildet deres spenner fra den vidstrakte villmarken på tundraen til den mest intime lávvu-peisen.

De skriver at joikene på dette albumet har sitt opphav fra en spesiell vår da de to gjetet sammen. Det var spesielt å følge naturens variasjon. Å finne veien til flokken gjennom snøstormer om kvelden og nyte de lune dagene med fint vær. Det var da nye joiker kom til.

Oassi mus (YouTube) var singel fra dette albumet.

Med seg har de musikerne Samuli Laiho og Janne Oinas. Gjesteartister er Olav Torget,  Abdissa “Mamba” Assefa,  Sami Zimmerman,  Matias Koskimies og Lávre Eira.

Tilgjengelig i Spotify: Uvjamuohta (2022)

Album Review – “UVJAMUOHTA / POWDER SNOW” – SOLJU  (Davy Simms, 28.08.22)

Debutalbumet Ođđa áigodat – New Times (2018) fikk prisen ‘Best International Indigenous Release’ av Canadian Indigenous Music Awards i 2019.

Bafe’s Factory, 2022. 1 CD (38 min., 33 s.)

Publisert

Egil Utsi: Medisinsk lommeparlør – norsk -samisk

Ny utgivelse av Medisinsk lommeparlør – norsk – samisk (1998).

I denne lommeparløren som retter seg mot helsearbeidere, er det 1150 ord, samt 100 vanlige medisinske uttrykk oversatt til samisk.

Sátnelistu lea oaivvilduvvon dearvvasvuodabargiide. Das leat 1150 sáni dárogielas sámegillii ja dasa lassin leat 100 dábálas medisiinnalas dadjanvuogi jorgaluvvon sámegillii.

ISBN: 978-82-329-0564-5. Davvi girji, 2023. 80 s. Heftet. 115.-

Publisert

8. mars er den internasjonale kvinne dagen!

Vi har mange sterke kvinnestemmer i Sapmi, og i anledning dagen ønsker vi å fokusere på noen av disse stemmene.

Vi anbefaler:

Samiske kvinner av Harrieth Aira er et forskningsprosjekt på samiske kvinners samfunnsdeltagelse i lulesamisk område. 

I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.-

I Maren Uthaugs nyeste roman 11 % har kvinnene tatt over makten og nå finnes det nesten ingen menn igjen i samfunnet. De få som finnes – omtalt som hanner – er oppbevart på et avlssenter på Lolland. Dansk tekst.

Sitat fra boken: «Du kan jo overveje, hvorfor der er så mange ord, der aldrig er lavet i feminin form. Som drabsmand og voldtægtsmand. Eller krigsherre.»

ISBN: 978-87-11-99678-2. Lindhardt og Ringhof, 2022. 352 s. Innb.

Ládjogahpir av Outi Pieski  er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.

Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.-

Ella Marie Hætta Isaksens Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš er utgitt på både norsk og nordsamisk.

Hun vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert.

Denne unge artisten, forfatteren og skuespilleren er en av de sterkeste stemmene vi har i Sápmi i vår tid.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.-

Britta Marakatt-Labbas bilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie.  Broderade berättelserer  er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.

Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.

ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-

Svensk oversettelse av Siri Broch Johansens biografi om den samepolitiske pioneren og ikonet Elsa Laula Renberg. Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva (2015).

ISBN:978-82-8263-173-0. ČálliidLágádus, 2015. 179 s. Innbundet. 280.-

Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med Ja tænk om det blir helt stille som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet.

 

 

Vi vil  gjerne dele denne artikkelen som er skrevet av Kathrine Nedrejord, og som tar for seg den samiske kvinnekampen.

https://samtiden.no/2022/den-samiske-kvinnekampen-er-og-ma-vaere-annerledes-enn-den-norske

For samiske kvinner har kampen for folket vært viktigere enn kvinnekamp

Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa. Les mer her;

https://kjonnsforskning.no/nb/2020/10/for-samiske-kvinner-har-kampen-folket-vaert-viktigere-enn-kvinnekamp

Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

https://kjonnsforskning.no/nb/2017/12/samiske-kvinner-er-mer-utsatt-for-overgrep

Kjønnsblind urfolksforskning

Innen urfolksforskning har det vært en stor taushet om kjønn. Da forsvinner viktige perspektiver, mener forsker Torjer A. Olsen.

https://kjonnsforskning.no/nb/2016/08/kjonnsblind-urfolksforskning

 

Publisert

Yngve Ryd: Snø – reingjeteren Johan Rassa forteller

Norsk oversettelse av Snö – renskötaren Johan Rassa berättar (2020).

En innføring i snøens natur og kultur. Denne boken har samlet et omfattende materiale om samisk snøkunnskap.

Johan Rassa fra Jokmokk i Nord-Sverige har gjennom et langt liv opparbeidet seg grundig kjennskap til det kalde elementet. Gjennom flere år dokumenterte forfatteren Yngve Ryd Johan Rassas kunnskaper. Resultatet er mer enn 300 ord som omhandler snø og is. Som gammel reingjeter har Rassa et særegent øye for snøens beskaffenhet, noe som kommer til uttrykk i denne boken.

Det finnes 300 samiske ord for snø – inkludert for lyden av skistaver (Ferdinand Wagner Lorenz, 17.02.22, Dagens næringsliv)

ISBN:978-82-8265-586-6. Dreyer forlag, 2022. 329 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Stranger within

Dansekunstnerne Mia Habib og Jassem Hindi har på sine reiser i Troms og Finnmark utforsket den nordnorske gjestfriheten og blitt tatt imot av lærere, prester, hundeførere, sekretærer, en tidligere politimann og en fremtidig Sametingspresident.

I disse møtene gikk de fra å være fremmede som brakte kunsten inn i hjemmene til folk, til å være gjester i noen andres hjem. Underveis har de mottatt gaver, samlet objekter og tatt opp lyd – erfaringene har blitt til denne boken og forestillingen Stranger Within.

Boka omhandler arbeidet til Habib og Hindi, hjemmene de besøkte, de rare historiene de ble fortalt underveis, dikt og mystiske bilder. Boken inneholder også tekster av Siri Broch Johansen, Slincraze, Liv Helene Willumsen samt bilder av Ingun Mæhlum, Frode Berg og mange flere.

Dansekunstner og koreograf Mia Habib og danse- og lydkunstner Jassem Hindi har samarbeidet om multidisiplinære arbeider siden 2017 under navnet We Insist, med Rani Nair. Arbeidene deres er blitt vist i de nordiske landene, Syria, Marokko og Mexico, med flere.

Tekst på norsk, engelsk og svensk.

ISBN: 978-82-8104-488-3. Orkana, 2021. 356 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)

Publisert

Samenes nasjonaldag 6. februar og samisk uke 2022

Utenfor butikken til Einar Isaksen, Karasjok, 1960-tallet. Bildet viser det livlige livet utenfor butikken om vinteren. Skuteren Varg er et klenodium som kom på 60-tallet og ble veldig populær. Foto fra Einar Isaksen fotosamling fra Karasjok. 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra svensk og norsk side for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

I anledning 6. februar og samisk uke har Troms og Finnmark fylkesbibliotek har fått laget disse filmene og bildespillene: 

Simon Issát Marainen er en svensk-samisk poet, joiker, komponist, kulturarbeider, reineier og vokalist i det svensk-norske jazz- og popbandet Ára.  Han har laget en film med den lille reinkalvens joik og hilsen i anledning Samenes nasjonaldag. Han forteller også om selve nasjonaldagen og feiringen av denne.

Hilsen fra Simon Issát Marainen (4 min, 19s. YouTube. Tilgjengelig fram til 2. mars 2022)

Stina Fagertun og Cathrine Pedersen har laget en digital eventyrstund. Det er mørketid, langt nord i Nordlyslandet.  Ei lita samejente er utenfor lavvoen sin å leker i snøen, og gleder seg til sola skal komme tilbake. Men når kommer den? Eller har mørketidsheksa gjemt solringen for godt? Den lille jenta er modig, og legger ut på en reise for å finne solringen før det er for sent. Klarer hun det? Et samisk inspirert eventyr laget av Bente Stine Johnsen og Tor-Henrik Buljo til Kulturbarnehagen i 1998 som har blitt utrolig populært i skoler og barnehager. Bearbeidet og tilrettelagt manus  av Stina Fagertun. Damatisert av «Kulturbrua østaførr sol og vestaførr måne», som er Catrine Pedersen og Stina Fagertun.

Lenke til filmen: SOLRINGEN/ BEAIVVÁŠGIERDI (10 min., 43 s.), YouTube)

Sigbjørn Skåden – Helsing frå Sameland Kåseri om  Nils-Aslak Valkeapää hvor Sigbjørn Skåden bruker hans første bokutgivelse Helsing frå Sameland, opprinnelig utgitt på finsk i 1971. Boka beskriver hvordan samenes rettigheter til land og vann er truet. I tillegg beskrives endringer i naturen under påvirkning av storsamfunnets vekst. Skåden ser Valkeapääs tanker fra 1970-tallet i lys av dagens oppmerksomhet rundt forvaltning av naturressurser, bærekraft og samefolkets kamp for bevaring av egen kultur og livsvilkår. Opprinnelig holdt som innledning til en panelsamtale om Valkeapää på Ordkalotten 2021. (ca. 10 min.)

Kåseri om Nils-Aslak Valkeapää av Sigbjørn Skåden (22 min.)

Boka ligger åpent ute på Nasjonalbiblioteket: Helsing frå Sameland : Nils-Aslak Valkeapää ; omsett av Liv Hatle 

Dersom noen bibliotek eller skoler ønsker å bruke filmen som del av et større opplegg, så har vi også en god del hefter om Valkeapää fra serien Oppvekst i litteraturen. Her får man en fin innføring i hans liv og virke. Ta kontakt dersom dere ønsker hefter tilsendt.

Filmene vil være tilgjengelige, fra vår YouTube-kanal, i uke 5 og 6 og er kostnadsfrie for bibliotekene å bruke. De kan vises på egen hjemmeside og postes på bibliotekets facebookside.

Samenes nasjonaldag 2022 (Troms og Finnmark fylkesbibliotek, YouTube)

Bildespill:

Einar Isaksens fotosamling fra Karasjok: 

Fotoarkivet vårt i Vadsø har laget et bildespill med utvalgte bilder fra fotosamlingen etter butikkeier Einar Isaksen i Karasjok: : Livet i Karasjok – en fotosamling etter butikkeier Einar Isaksen. Gjennom disse bildene får vi et innblikk i dagliglivet i Karasjok før og etter krigen. I Digitalt museum kan du se hele fotosamlingen. Vi oppfordrer folk til å bidra med informasjon via Digitalt Museum.

Post Mathis av fotograf Henrik Ørsted (Bildespill, Facebook, Finnmark fylkesbibliotek)

Bokanbefalinger samisk litteratur i Bookbites:

Bildespill med ny samisk litteratur som er mulig å låne gjennom e-bokappen Bookbites eller på det lokalebiblioteket: https://www.youtube.com/watch?v=orUD7EBWLmch

De enkelte bibliotek kan selv lage bokhyller i Bookbites eller synkronisere fra konsortiet som har laget bokhylle for samisk litteratur. Oppskriften står her: Hvordan lage bokhyller? – Troms og Finnmark fylkesbibliotek (tffk.no)

Klassesett: Fylkesbiblioteket har klassesett med følgende titler:

Nedrejord, K.: Lappjævel! (2021)
Lillevik, L. T.: Nils på Njukčgáisá (2021)
Wollmann, T.:  Niillas ja Magga (2020)

For bestilling av klassesett kontakt: fyb@fm.fylkesbibl.no

Digitale arrangement i folkebibliotekene i samisk uke 2022:

Samtale om samisk klestradisjon i Kvæfjord (Kvæfjord bibliotek, 31.01.22, YouTube. ) Samtale mellom Bibliotekleder Liv Kristin Hansen og Nina Johanne Nupuk Johansen.

Gammene i Kaperdalen og folket som hørte til der (Senja bibliotek, YouTube – Opplesning i 6 deler av bibliotekar Nina Høgmø fra Hans Kr. Eriksens På myke skinnsko gjennom historia)

Kurvene – et samisk eventyr (Senja bibliotek, YouTube, lest inn av bibliotekar Nina Høgmo)

Andre digitale ressurser

Historien om det samiske flagget: Sameflagget (SNL)

Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samenes nasjonaldag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag (fn.no)
Tips til 6. februar i skole og barnehage (Gaavnoes – sørsamisk digitalt)
Samenes nasjonaldag – liste over ressurser som omhandler samenes nasjonaldag 6. februar (Ovttas.no)

Podkaster:

Sápmi (podkaster og annet innhold om samer eller på samiske språk på NRK Radio) Inneholder blant annet podcastserien Samenes historie (Norgeshistorien fra et samisk perspektiv. Hvordan ble samisk kultur til? Hvordan overlevde den press fra staten og storsamfunnet? Hvordan ble samer et urfolk? og Ođaspodda (om aktuelle saker i Sápmi på nordsamisk)

Samesystrar (Podkast av Anne-Marja Persson som hedrer og løftrer frem sterke samisk kvinner. Persson i samtale med blant andre forfatterne Stina Inga, Elin Anna Labba og Anne Wuolab)

RiddoDuottarMuseat (Museumspodkast)

 

Filmer:

Filmbib (filmer på samisk språk eller relatert til samer i Filmbib. Gratis for alle med Nasjonalt lånekort)

Filmrommet (Samiske filmer i Filmrommet – strømmetjeneste for skoler og bibliotek)

NRK Samisk (TV-programmer og filmer på samisk eller relatert til samer i NRK sitt arkiv) inneholder blant annet Ikke spør om det. Same  ) og dokumentarene Solen, min far. Nils-Aslak Valkeapää (1991) og Elsa Laula Renberg, kvinnen som samlet Sápmi (2017) . Søndag 6. februar vises dokumentaren Jeg kjenner alle mine rein (Om Karen Anna Logje Gaup. Grete Andrea Kvaal er regissær og Ánne Kátjá Gaup har filmet og klippet. Den vises på NRK 2 på samisk nasjonaldag 6. februar kl 18.00.)

SVT Play (Samisk innhold i SVT Play. Inneholder blant andre dokumentaren Gravplundrarna (2021))

Sapmifilm (streamingtjeneste laget av ISFI for samiske filmer. 59 NOK i måneden)

Videogalleri Nordlige folk

 

Loga munnje! Lågå munji! Lohk munnjien! Les for meg! (Sametingets biblioteks lesekampanje i samarbeid med Foreningen !les). Kommuner i Troms og Finnmark som har bestilt  lesekampanjen er Alta, Porsanger, Karasjok, Nordkapp, Sørreisa og Tjelsund.

Ella Marie Hætta Isaksen om lesing og det å bli lest for (video, Foreningen !les)

Arrangement/Program 6. februar og samisk uke i kommunene i Troms og Finnmark

Harstad (program samisk måned)

Evenes/Tjelsund

Kvæfjord

Storfjord

Kåfjord

Tromsø

 

Publisert

Ann-Helén Laestadius: Stjålet

Norsk oversettelse av Ann-Helén Laestadius‘ Stöld (2021), som er hennes første roman for voksne.

Romanen er basert på virkelige hendelser og skildrer et miljø nord i Sverige hvor spenningene mellom samer og de andre innbyggerne har forgiftet de innbyrdes forhold i generasjoner.  Reinsdyr tjuvslaktes og drepes på brutalt vis uten at politiet tar seg bryet med å etterforske.

Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat.

Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon.

Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser.

Romanen er tilgjengelig også som e-bok og lydbok.

«Stjålet» – en roman som forsøker å favne det samiske livet på godt og vondt (Hilde Kathrine Eriksen, 23.02.22, hildekatblog)

Adlibrispriset 2021 til Ann-Helén Laestadius (Romanus &Selling, 25.01.22)

Heltar og skurkar i Sápmi (Marta Norheim, NRK, 13.01.22)

ISBN: 978-82-03-36745-8. Aschehoug, 2022. 428 s. Innb. 399.- (kan kjøpes blant annet fra  Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre.)

Publisert

Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Prinsetje jïh gievrie/Lilleprinsen og runebomma

Forfatteren blander norsk og samisk fortellertradisjon i dette selvkomponerte eventyret om den lille prinsen og runebomma.

En gang for ikke lenge siden bodde det en spesiell liten gutt i et lite land. Han vokste opp i en normal storfamilie med mange tanter og onkler, men det var en tante som gutten likte særs godt. Hun var annerledes, og hun både lekte, sang og fortalte spennende historier om alt rundt seg.

Alle historiene hadde hun inne i hodet sitt, og historiene ble spunnet som flotte spindelvev som blinket som sølvtråder i sola. På grunn av alle tantes flotte historier var ikke gutten redd for edderkopper. Han syntes spindelvev var vakkert, særlig etter at det hadde regnet. Når de gikk tur i skogen, og spesielt ved juletider, fortalte tante alltid små historier om prinser, prinsesser, nisser, tusser og troll og om samiske, mytiske guder.

Tekst på sørsamisk og norsk. oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen. Illustrert av Heidi Persdatter Greiner Haaker. For aldersgruppen 6-11 år.

Bygger bro mellom norsk og samisk med ny barnebok (Kolofon forlag, 11.11.21)

ISBN: 978-82-300-2297-9. Kolofon forlag, 2021. 91 s. Innb. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945.

Bind 2 av Odd Mathis Hættas verk Samisk kultur og historie.

Dette bindet gir en brei framstilling av samisk kultur og historie fra det formelle fornorskningsvedtak i Stortinget i 1848 til 1900 og den praktiske fornorskningen til krigens slutt i 1945.

Fornorskningstiltakene gjaldt Nord-Troms og Finnmark. Områdene lenger sør var stort sett fornorsket. Fornorskningens mål var at alle skulle bli enspråklig norske. Det paradoksale er at under den 50-årige formelle fornorskningen ble det gitt ut flere bøker på samisk enn i 70-års perioden fra 1900 til 1970-tallet.

Her er det også tatt med utviklingen på svensk, finsk og russisk side. Det er lagt stor vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet. Hver enkelt del kan leses uavhengig av den foregående.

ISBN:978-82-690262-4-5. Odd Mathis Hætta, 2021. 415 s. Heftet. 429.- (kan bestilles gjennom Davvi girji, Bibliotekstralen og Gavpi)

Publisert

Kerttu Vuolab: Ánde ja Risten – jagi fárus (Epub)

En fortelling i åtte deler av Kerttu Vuolab. Vi følger Ánde og Risten  ett år – gjennom de åtte årstidene. Hverdagen sammen med foreldrene og familien gir barna mange gjøremål, aktiviteter og opplevelser.

En alt-mulig bok som inneholder barnerim, barnesanger og fortellinger for barn. Boka ble gitt ut først i 1990.

Boka er også digitalt tilgjengelig hos nasjonalbiblioteket: Kerttu Vuolab: Ánde ja Risten –  jagi fárus.

Nordsamisk tekst. For barn i alderen 3-11 år. Vuolab har selv illustrert boka.

Det er laget animert TV-serie for barn basert på denne boka som tilgjengelig hos NRK: Ánde ja Risten jagi farus (NRK TV)

ISBN: 978-82-329-0402-0. Davvi girji, 2021. 161 s. (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)