Kategori: Ukategorisert

Publisert

Gabriel Kuhn: Liberating Sápmi – Indigenous Resistance in Europe’s Far North

Gabriel Kuhns bok Liberating Sápmi er en fantastisk reise gjennom Sápmi og inkluderer dybdeintervjuer med samiske artister, aktivister og lærde som frimodig står opp for sitt folks rettigheter. I dette vakkert illustrerte verket tar Kuhn sikte på å øke bevisstheten om den pågående kampen til samene for rettferdighet og selvbestemmelse.

I boka finnes intervjuer med Mari Boine, Harald Gaski, Ann-Kristin Håkansson, Aslak Holmberg, Maxida Märak, Stefan Mikaelsson, May-Britt Öhman, Synnøve Persen, Øyvind Ravna, Niillas Somby, Anders Sunna, og Suvi West.

Tekst på engelsk.

Gabriel Kuhn speaking about Liberating Sapmi @ the Montreal Anarchist Bookfair 2020 (YouTube. 17.10.20)

The Sámi, who have inhabited Europe’s far north for thousands of years, are often referred to as the continent’s “forgotten people.” With Sápmi, their traditional homeland, divided between four nation-states—Norway, Sweden, Finland, and Russia—the Sámi have experienced the profound oppression and discrimination that characterize the fate of indigenous people worldwide: their lands have been confiscated, their beliefs and values attacked, their communities and families torn apart. Yet the Sámi have shown incredible resilience, defending their identity and their territories and retaining an important social and ecological voice—even if many, progressives and leftists included, refuse to listen.

ISBN: 9781629637129. PM Press, 2020. 220 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Tanum blant andre)

Publisert

Sunna Kitti: Jiehtanasa iđit

Kunstneren og illustratøren Sunna Kitti fra Inari i Finland har gitt ut en spennende tegneserie basert på Anders Fjellners epos, samenes nasjonalepos,  «Solsønnens frieri i jettenes land». Kitti har laget en ny fortelling som er en fortsettelse av det gamle eposet.

Hovedpersonen i tegneserien er den samiske gutten Issát. På denne siden av den nordligste stjernen finner han en gammel verden. I disse øde områdene styrer de siste jettene. Jettene har utnevnt Beaivvi Bártni – Solens sønn -som deres arving. Nå tilskriver de del av sin tapte arv til Issát og han setter ut på etter denne.

Tegneserien blir også gitt ut i norsk utgave Jettenes morgen.

Sárggasráidu lea vuođđuduvvon Feallán Ándde – Anders Fjellnera eposii «Beaivvi bártni soakŋomátki Jiehtanasa máilbmái». Sunna Kitti lea ráhkadan iežas muitalusa joatkagin Feallán Ándde eposii. Nuorra anára dáiddár lea ieš sárgon govaid ja čállán teavsttaid govaide.
Sárggasráiddus beasat oahpásmuvvat sámi bártniin Issáhiin. Son gávdná  don bealde davimus násti dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimus jiehtanasat. Jiehtanasat namahit iežaset sápmelačča Beaivvi Bártni árbbolažžan, ja de čállet Issáhii oasi sin árbbis, man jiehtanasatge leat láhppán. Sárggasráidu ilbmá dál vuos davvisámegillii, ja ođđajagis dárogillii.

Don bealde davimus násti Issát gávdná dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimuš jiehtanasat. Namahit sápmelačča beaivvi bártni árbbolažžan, ja čállet sutnje oasi sin árbbis. Issát lea ohcamin dan, man jiehtanasatge leat láhppán.

Sunna Kitti almmuha ođđa ráido­girjji sáme­gillii (Elin Marakatt, 04.11.20, Ávvir)

ISBN:9788282633956. ČálliidLágádus, 2020. 202s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Svetlana Zabortchikova: Šattut Guoládaga sámiid eallimis

Bok om hvordan samene på Kolahalvøya har høstet og fremdeles høster vekster som mat, medisin og annet. Den formidler hvordan de anvendte bær, trær, blomster, mose og lav til ulike behovog hvordan folk klarte seg grunnlag av tradisjonell kunnskap.  Tekst på nordsamisk og kildinsamisk.

Boka omtaler 15 vekster som vokser på Kolahalvøya. Forfatteren har innhentet opplysninger fra både muntlige og skriftlige kilder. Hun har intervjuet fem eldre kvinner i Lovozero og Kirovsk som forteller hvordan deres egne familier bruker vekstene. Forfatteren har selv funnet oppskriftene og har også hentet informasjon fra vitenskapelig litteratur.

ISBN: 978-82-329-0086-2. Davvi girji, 2020. 64 s. Innb. 225.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

 

Publisert

Odd Mathis Hætta: Med samehilsen – et utvalg artikler og innlegg gjennom 30 år (1961-1990)

Odd Mathis Hættas dokumentsamling med innlegg i aviser og artikler i fagtidsskrifter gjennom 30 år fra 1961 til 1990 gitt ut 2017.

Hætta ønsker å vise at det foregikk en samepolitisk kulturreisning minst 30 år før Sametinget ble etablert i 1989.  Dokumentsamlingen gir et bilde av de samiske organisasjoners politikk 1960 til 1990-.

Samisk kulturreisning ble motarbeidet av lokal- og sentralmyndighetene, likeså samiske organisasjoner. Det var bl.a. ikke mulig å møte politiske myndigheter, – henvendelser ble ikke engang besvart. Gjennom hele 1960- og 1970-tallet måtte organisasjons- og kulturreisningsarbeidet basere seg på frivillighet. Regelen var at vi selv måtte betale for reiser til konferanser og møter. Pressen, uten unntak, kom med mistenksomme insinuasjoner og negativ omtale. Forskjellen er slående sett i forhold til 2000-tallet og spesielt etter 2010.

Det foregikk ulovlig politisk overvåking av samer og folk på den politiske venstresiden. Ingen vet hvor mange samer som ble overvåket. Forfatteren selv har dokumentasjon for at han i 1961 kom i overvåkingspolitiets søkelys pga. samepolitisk aktivitet, og ble overvåket til 1990-tallet.

ISBN:978-82-690262-2-1. Eget forl., 2017.  276 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Davvi girji, gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Laila Stien: Laara jïh skovterenïejte

Sørsamisk oversettelse av Laila Stiens Ei jente på scooter (1999).

Lasse drømmer om Elin, den søteste jenta han vet. Han drømmer om at Ranne, valpen hans, skal bli en flink gjeterhund. Og han drømmer om å ha en stor reinflokk når han blir voksen. Lasse er bare 16 år, så ennå vet han ikke hvor mange av drømmene som kommer til å gå i oppfyllelse.

Gitt ut samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er illustrert av Berit Marit Hætta. Oversatt til sørsamisk av Åse Klemmensson. For aldersgruppen 9-16 år.

Laara Elinen bïjre nïekede, dïhte faavroehkommes nïejte satne daajra. Dïhte Rannen bïjre nïekede, sov skoerhtje, mii edtja væjkeles ryöjnesjæjja-bïenjine sjïdtedh. Jïh dïhte nïekede stoerre krievviem utnedh gosse satne stoerre sjædta.

ISBN: 978-82-93402-37-4. Gïelem nastedh, 2020. 63 s. Heftet. 100.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og Saemien sijte)

Publisert

Samenes nasjonaldag 6. februar og samisk uke 2020

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra svensk og norsk side for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Historien om det samiske flagget: Sameflagget (SNL)

Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samenes nasjonaldag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Samenes nasjonaldag (fn.no)

Samisk myteknuser ( nettbasert verktøy som skal bidra til en mer faktabasert debatt om samiske spørsmål. De knuser 27 vanlige myter om samer med harde fakta. Siden er et samarbeid mellom Antirasistisk senter / Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi. Finansiert av Sametinget og stiftelsen Fritt ord )

Podcaster:

I Elsa Laulas fotspor (en podcast-serie med fire episoder om samisk rettighetskamp gjennom 100 år fortalt av samiske kvinner. Vi møter reineiere, etterkommere av rasebiologiens ofre, aksjonister, musikere og kunstnere som kjemper for å bevare samiske rettigheter. NRK)

Tett på (podkast-serie som utfordrer oss til å bli kjent med Sápmi på en ny måte. Svein Harald Lian møter mennesker med sterke historier og meningers mot om aktuelle og utfordrende temaer i de samiske samfunnene. Redaktør for programmet er Jan Roger Østby. NRK)

Sannhetskommisjonen for samer og kvener (Ekko – samfunnspodden 14.02.18)

Dá lea sámi podkastat (oversikt over de samiske podcastene, NRK Sápmi)

Filmer:

Filmbib (filmer på samisk språk eller relatert til samer i Filmbib. Gratis for alle med Nasjonalt lånekort)

NRK (filmer på samisk eller relatert til samer i NRK sitt arkiv)

Sapmifilm.com (streamingtjeneste laget av ISFI for samiske filmer. 59 NOK i måneden)

Videogalleri Nordlige folk

Sameblod (2016) – av Amada Kernell er tilgjengelig for streaming i Netflix

Klaus (2019) – animasjonsfilm av Sergio Pablos – en av filmkarakterene er den samiske jenta Márgu, som bor i en avsides landsby med sitt folk. Márgu snakker bare nordsamisk)

Bøker: 
De fleste folkebibliotek har lite litteratur på samisk språk i sine samlinger. De siste årene er det gitt ut flere tospråklige bøker på nordsamisk og norsk for barn.  Bibliotekene oppfordres til å kjøpe inn disse for å øke tilgjengeligheten for samiskspråklig litteratur i sine samlinger. Tospråklige bøker kan være aktuelt å stille ut i samisk uke.

Anbefalinger tospråklige bøker for barn og ungdom:

Heide, B.: Nammalávlla/Navnesangen (2019)
Lorås, E.: Hurra-Liisá/Brumme-Line (2019)
Westerås, L: Skeavže-Heaikkaš/Henki Hinkerud (2019)
Elvebakk, T: Elle ja Ándá ballaba ruohttagállásis/Elle og Ándá er redd ruohttagállis (2019)
Elvebakk, T.:  Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset (2018)
Vallesæter, S.: Elle ráhkada muohtaádjá – Elle lager snømann (2018)
Sørly, R.: Namako og tentaklene/Namako ja bivdejuolggit (2018)
Olsen, I.: Eallit ja lottit/Dyr og fugler (2018)
Pittja, J.: Duodain in diede/Vet verkligen inte (2018) svensk
Strask, J: Giegacivga Filius/Gjøkungen Filius (2017)
Hivand, A.: Atrata (2014)

Anbefalinger bøker gitt ut i samisk- og norskspråklige utgaver:

Buljo, K.: Šiellaspeajal/Amulettspeilet (2019)
Stueng, S,: Hamburgerprinseassa (2017)/Hambrugerprinsessa (2019)
Sara, M. A.: Ilmmiid gaskkas (2013)/Mellom verdener (2014)
Sara, M.: Doaresbealde doali/ 2014) / Utenfor sporet (2019)
Nedrejord, K.: Hvem er jeg når du er borte? (2016)/ Gii mun lean do don leat jávkan? (2018)
Horndal,S.: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi (2019)/Nástijs iellemij – Subtsas sáme dålusj jáhkos (2019) – lulesamisk
Bientie, A.: En skikkelig flink reingjeter (2018)/Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjjav (2014) – sørsamisk
Somby, M. : Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot (2014)/ Čerbmen Bizi – girdipilohta (2013)

Lanes, C.: Jakten på Nordlyset (2014)/Gii lea váldán guovssahasa? (2016). Finnes også på lulesamisk og sørsamisk.
Pedersen, R.: Den sinte bjørnen (2018)/Bahás guovža (2018)/Moarrás biernna (2018)/Måarehks biernie (2018)
Eira, I.: ii dát leat dat eana (2018)/ Det er ikke den jorda (2019)
Paltto, K: Luohtojávrri oainnáhusat / Underlige hendelser ved Villmarkssjøen (2017)
Mikalsen, G; Farsmålet (2016) Áhcigiella (2017)

Alltid aktuell i forbindelse med 6. februar er samenes første landsmøte i 1917 og Elsa Laula Renberg:

Laula, E.: Inför Lif eller Död? – sanningsord i de lappska förhållandena (Stockholm, 1904). Gaaltje, 2003.

Borgen, P.: Samenes første landsmøte – 6-9. februar 2017 – grunnlaget for samefolkets dag 6. februar. Tapir, 1997.

-dasgo eallin gáibida min soahtái ja mii boahtit – mii boahtit dállán!/-selve livet kalder os til kamp og vi kommer – vi kommer straks! ČálliidLágádus, 1999.

Johansen, S.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus, 2015

Elvebakk, T.: Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid/Elle og Ándá erter nordlyset. Vardobáiki, 2018.

Det er mulig å låne noen bøker på nordsamisk og bøker relatert til samer i e-bokportalen Bookbites (for lånere i Troms og Finnmark):

 

 

 

Program i Troms Samisk uke og Samenes nasjonaldag:

Samisk uke i Tromsø 2020
Samefolkets dag Tromsø 2020
Kåfjord kommune – Senter for nordlige folk
Balsfjord folkebibliotek
Storfjord kommune
Samefolkets dag Harstad kommune 2020
Samefolket dag ved UiT Harstad
Nordreisa kommune
Kvæfjord kommune – En samisk kveld 7. februar

Samisk måned i Kvæfjord og Harstad 2020

Sámi albmotbeaivi /Samefolkets dag 2020 Alta

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Publisert

Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

  Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Tone Elvebakk, Janne Olsby: Elle ja Ándá ballaba ruohttagállásis/Elle og Ándá er redd ruohttagállis

Den fjerde boka om de samiske dukkene Elle og Ándá. I denne boka er det mørketid og førjulstid som er tema. Elle og Ándá rydder gårdsplassen til jul når de oppdager musespor i snøen. Er det ruohttagállis som er på ferde?

I skábma og førjulstida er ruohttagállis med šnierraráiduen på ferde. Da må det være ryddig og fint ute – og ferskt vann å stå klar i fall han er tørst når han passerer. Hvis ikke, leter han etter annet å slukke tørsten med. I verste fall drikker han blod – enten fra husdyrene eller kanskje til og med menneskeblod…

Boka er tospråklig med tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN: 978-82-998531-6-3.  Várdobaiki, 2019. 65 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Johan Mathis Utsi: Luohti vuolgá (CD)

John Mathis Utsi, eller Ráikku Ándde John Máhtte, fra Karasjok debuterer med albumet Luohti vuolgá som inneholder 18 joiker i tradisjonell stil. Johan Sara jr. er produsent.

Albumet inneholder personjoiker i fra Finnmarksvidda, Noen egne og nye komposisjoner, men i joiken Hoaŋkabealljit også en forklaring på hvorfor man velger livet som reingjeter, tross alle prøvelser.

John Mathis Utsi  har vunnet Sami Grand Prix begge gangene han har deltatt. I 2004 med joiken «Issat Ante» og 2010 med joiken «Rasttos Jovnna». Han har joiket for statsministre, kongen og dronningen, åpning av Sameting.

Tlgjengelig i Spotify: Johan Mathis Utsi: Luohti vuolgá

STI15. Stierdna, 2019. 1 CD (56 min.) (kan kjøpes gjennom platekompaniet og cdon blant andre)

Publisert

Anna Gjeitanger: En reise til reinens rike

En reise til reinens rike er mer enn en fortelling om forfatteren Anne Gjeitangers reise til Nord og hennes møte med natur, rein og samer. Den er kanskje like mye en oppfordring til det norske folk om å våkne opp og se hvordan naturen er i ferd med å endre seg. Hvordan samfunnets verdinormer tillater at stadig mer natur rundt oss utarmes for vinningens skyld, slik at ideen om økonomisk vekst og stadig flere teknologiske nyvinninger til folket, vinner frem.

Kanskje er det på tide at vi begynner å samarbeide med naturens krefter, slik naturfolk rundt om i hele verden har praktisert det i alle år. For en ting er sikkert, det hjelper ikke lenger å resirkulere søppel for å få klimaendringene til å stoppe opp. Her i Norden er det samene som har gått foran og vist vei, men deres behov for reinbeiter og urørt natur, tas ikke lenger hensyn til. I stedet ønsker samfunnet å starte opp med gruvedrift, bygge veier, sette opp vindmøller og demme opp elver og fossefall for å utøke produksjonen av elektrisk kraft. Er det slik vi skal etterlate jorden til de kommende generasjoner?

Frem til Anne Gjeitanger (Poiana Issopo) ble innbygger av det spirituelle økosamfunnnet Damanhur i det nordlige Italia, tilbrakte hun de fleste somrene på Indre Helgeland i Nordland fylke.

Denne boken beskriver en reise tilbake dit, men også møter med sjamaner og lesere i den samiske tradisjonen, med reindriftsutøvere i flere generasjoner og med naturånder både i nord og på Yxnøy ved Sandefjord – i et forsøk på å forstå reinens betydning i mange dimensjoner.

ISBN: Solens forlag, 2019. 143 s. Innb. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Ark bokhandel blant andre)