Innlegg

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – gávcci máná sámi eadni

Josefine Somby lea čállán girji su eatni birra.

Dát girji muitala eatni ja su eallima birra dan rájes go son riegádii 1932:s dassážii go son vádjolii jagis 1994. Mun gii lean okta su mánáin, muittán ahte son humai olu ahte soames galggašii čállit girjji su eallima birra ja maid son lea vásihan. Mun háliidan dán girjji bokte gudnejahttit su muittu. Mun muitalan su bajásšaddan- ja bearašeallimis, oanehaččat eváhkkoáiggis nuppi máilmmisoađis, giella ja identitehta, árvvuid ja olbmo girjás eallima birra.

Mun sávan dán girjji sisdoalu bokte nagodan lohkkiide čábbát ja rehálaččat muitalit eatni eallimis mas vuolggasadji ii lean álki. Su nanu eallinmokta- ja sávrivuohta bargat dagahii goitge ahte manai bures loahpa loahpas. Lea muitalus gos don beasat mojohallat ja vel gatnjaliid čađa bohkosit.

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn,  familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut på norsk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-502-8. ČálliidLágádus, 2022.  66 s. Innb. 245.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Erik Westberg Vokal Ensemble: Sápmi – Rájáheapme/Gränslöst/Boundless (CD)

Dette albumet er et samarbeidsprosjekt  mellom de samiske artistene Frode Fjellheim, Katarina Barruk, Johan Märak og Erik Westberg Vocal Ensemble.

Albumet inneholder 11 spor hvor joik og samisk musikk kombineres med moderne korsang.

Det omfattende heftet inneholder, ved siden av verkkommentarer og biografier, også sangtekster på både engelsk, svensk og nordsamisk.

Tilgjengelig i Spotify: Erik Westberg Vocal Ensemble: Sápmi (2022)

SCD1184. Swedish Society, 2022. 1 CD (60 min.) 199.- (kan kjøpes gjennom Platekomaniet)

Publisert

KEiiNO: OKTA guokte (CD)

KEiiNO har siden debuten i 2019 etablert seg som et av Norges mest-strømmede popband og har med sine mange singelutgivelser fått mange hengivne internasjonale fans.

I Norge var MONUMENT 5. mest spilte norske låt på radio i 2021, og etno-elektro-pop trioen med røtter i Kautokeino, Oslo og Kristiansand har turnert i inn- og utland.

Espen Borge i NRK brukte ord som fjellstøtt og fengende om debut-albumet OKTA. Oppfølgeren Okta Guokte har de 10 låtene fra debuten og ytterligere 9 singler, inkludert den nyeste P3-hiten A New Beginning feat. Peder Elias og KEiiNO’s egen dansbare versjon av monster-hiten Shallow. Okta Guokte har også en 24 siders booklet med bilder og tekster.

Tilgjengelig i Spotify: OKTA guokte (2022)

HW2201. Hugoworld, 2022. 1 CD (59 min, 51 s.), 179.- kan kjøpes gjennom Platekompaniet og CDON blant andre)

Publisert

Finnmarkskommisjonen: Rapport felt 4 Karasjok – Interne rettsforhold i reindriften (3 bind)

Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 Karasjok ble offentliggjort 1. desember 2022.

Rapporten behandler 27 saker om interne rettsforhold i reindriften, og er andre (og siste) delrapport for felt 4 Karasjok.

Bind 1 – kapittel 1-6 – om bakgrunn, historiske utviklingstrekk, reindriftslovgivningen, oversikt over krav som er reist for kommisjonen og utgangspunkt for kommisjonens rettslige vurderinger. 130 s. PDF

Bind 2 – kapittel 7-21 –  kapittel 7 om grunnlaget for kommisjonens vurderinger (kapittel 7 på samisk), kapittel 8-21 inneholder kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 302 s. PDF

Bind 3 – kapittel 22-37 – fortsettelse av kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 298 s. PDF

Finnmárkokomišuvdna/Finnmarkskommisjonen. 2022. 3 bind.

Publisert

Reindriftsutvalget: Forslag til endret reindriftslov

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har opprettet et samisk offentlig lovutvalg som skal se på behovet for å endre på dagens reindriftslov.

Utvalget har utredet reindriftsloven av 15. juni 2007 nr. 40 med henblikk på behov for endringer. Herunder skulle utvalget vurdere foreslåtte, men ikke vedtatte lovforslag, og eventuelt gjøre framlegg om ytterligere endringer som bidrar til å styrke den enkelte reindriftsutøvers rettsstilling og som har legitimitet i reindriftsnæringen.

Utvalget skulle spesielt klargjøre skillet mellom privatrettslig styring og
offentligrettslig forvaltning, samt vurdere siidaandelenes stilling. Utvalget  foreslår endringer i reindriftsloven som vil styrke reindriftens arealvern. Det skal også vurdere lovbestemmelsene om fastsetting av reintall.

Digital tilgang: Forslag til endret reindriftslov (Sametinget)

Sametinget, 2022. 453 s./Samediggi, 2022

Publisert

Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Publisert

Eva Silvén: Friktion – Ernst Manker, Nordiska museet och det samiska kulturarvet

En forskerbiografi om Ernst Manker som var kurator ved Nordiska museet og for leder for museets samiske samlinger. Manker var i sin samtid den mest produktive formidler og samler av samisk kulturhistorie.

Bokens fotografier, gjenstander og dokumenter er en del av det samiske kulturarven og er grunnlaget for Silvéns analyser. Men hvem sine synspunkter, stemmer og fortellinger er det egentlig som høres og synes? Det er spørsmål som stillers innen postkolonial forskning, urfolksstudier og kritisk museologi, som er denne studiens vitenskapelige kontekst.

Svensk tekst.

ISBN: 9789188909909. Nordic Academic Press, 2021. 320 s. Innb. 305.- (kan kjøpes gjennom Adlibris )

Publisert

Åse Mette Johansen, Hilde Sollid: Samisk i norskfaget – fra plan til praksis

Ressursbok som skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Gjennom opplæringa skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen i samisk kultur og samfunnsliv. Denne ressursboka skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Åse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet.

ISBN: 978-82-450-3855-2. Fagbokforlaget, 2022. 160 s. Heftet. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

E-bok: ISBN: 9788245043990. Fagbokforlaget, 2022. 339.-