Ole Larsen Gaino forteller skumle og spennende historier for litt større barn og unge om underjordiske, utbor, stallo, spøkelser og draugen. Han forteller også om da reven lurte bjørnen, om haren som er så sky, om fugler og om ekornet. Gaino joiker i tillegg vinteren, sommeren, noen dyr og draugen. Nordsamisk.
Dán CDas máinnasta ja muitala Lásse-Ovllá balddihahtti ja gelddolaš muitalusaid stuorábuš mánáide ja nuoraide. Ollesolbmot dat gal maid besset illudit gullat dáid muitalusaid. Lásse-Ovllá juoiggasta elliid luđiid, dálvvi ja geasi luođi ja juoiggasta gal vel rávgga nai. Son máinnasta ulddaid, eahpáraččaid, stálu, balddonasaid ja rávgga birra. Dán CDas leat maid fearánat nugo dalle go rieban dájuhii guovžža, árgges njoammila birra, njurgo ja oarri birra.
ISBN: 978-82-7374-919-2. Davvi girji, 2013. 1 CD. 198.-
Anstein Mikkelsen, Elle Márjá Vars: Skábma
Vakker fotobok med fotografier fra den fargerike mørketiden supplert med dikt av Elle Márjá Vars. Forlaget skriver:
En ode til mørketida – ensomhetens, roens og ettertankens tid. Den levende natur lukkes under snø, kulde og is. Anstein Mikkelsens fotografier beskriver hvordan landskapet endres. I bildene ser man naturens vakre lys i det som tilsynelatende bare er mørkt.Elle Márjá Vars fanger fornemmelsen av endring – i naturen som i mennesket. Forfatteren skriver «du» – i den ene strofen henledes tankene til et menneske – i den neste strofen assosieres «du» med landskapet i bildene man følger fra side til side.
ISBN 978-82-7601-216-3. Idut, 2013. 64 s. 275.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)
Elisabeth Utsi Gaup: Suga, suga su
Den klassiske samiske sangboka «Suga, suga su» er nå gitt ut i ny revidert utgave. Eventyr, ordtak, jærtegn, skøy og lek kan være fine måter å nærme seg sang og musikk samt fremme følelsen for musikk. Notene er gjort lettfattelige og enkle for at man skal kunne dramatisere med stemme, lyd, bevegelse, anvende rytme og spille med ulike instrumenter, fløyte, gitar eller piano. Boken passer både hjemme, i barnehagen, skole og ellers når man vil styrke samisk språk og tradisjonskunnskap. Til boken finnes også Suga suga su CD-en hvor en del av sangene i boken er innspilte. Nordsamisk tekst.
Odasmahtton Suga suga su girji. Máidnasat, sátnevádjasat, diiddat, leaikkastanvuogit ja stohkosat sáhttet leahkit veahkkin go musihkain bargá. Daiguin manná láhccit vuoinna mii heive musihkkii ja dainna vugiin leat dovddut mielde. Nuohtat leat álkit ja ovttageardánat vai mii nákcet álggus dramatiseret jienaiguin ja lihkastagaiguin, atnit ritmmaid ja vel cuojahit suoknjacuojanasaiguin, njurgganasain, gitárain dahje piánoin. Girjji heive geavahit sihke ruovttus, mánáidgárddis, skuvllas ja mudui go háliida nannet árbevirolas máhtu ja sámegiela. Buorre doarjjan lea vel Suga suga su CD, mas lea oassi girjji lávlagiin, DATCD-6
ISBN 978-82-90625-72-1. DAT, 2013. 87 s. Innb. 195.-
Elle Márjá Vars: Veartenen aebliehtommes almetje
Oversettelse til sørsamisk av «Máilmmi láikkimus olmmoš» (verdens lateste mann), som vant Samerådets litteraturpris 2007.
Boka handler om den merkverdige Hinte. Han er verdens lateste mann. Han liker ikke penger og mas og jag. Han orker ikke å gjøre noe annet enn å ligge og slappe av, eller stelle kua si. Men er Hinte virkelig lat? Lettlest bok, for større barn og ungdom. Illustrasjoner av Harald Aadnevik.
Boka ble gitt ut i lulesamisk versjon i 2010: Værálda lájkemus ulmusj
ISBN 978-82-7601-210-1. Iđut, 2013. 66 s. Innb. 150.-
Kirste Paltto: Ale fal muital
Den kjente samiske forfatteren Kirste Paltto fra Finland har gitt ut ny bok med 11 eventyrnoveller for ungdom. Her blir du blant andre kjent med: Vuovru, som er forbauset over hvor mye mat og ting menneskene har. Gieddegeašgálgu, kjerringa som bor i enden av enga og som redder lammet, Muorjenjunni. Muohta-áddjá, som skal bringe snø i tide. Jetten, som må lete etter leker til jettedattera, og Gorremaš om hvorfor han dro til Amerika. Beregnet for aldersgruppen: 12-16 år. Nordsamisk tekst.
ISBN: 978-82-7374-765-5. Davvi girji, 2013. 155 s. 280.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)
Torkel Rasmussen: Milli ja Bolfi rievssatbivddus/Milli ja Bolfi rievsagahttemin/Millie gon Bolfieh rïeksegh lidtedægan
Bildebok om kattungene, Milli og Bolfi som er misfornøyd med den tørre, harde maten de blir servert. De ønsker seg ordentlig kjøtt og bestemmer seg for å dra ut på rypejakt. Boka har enkel, lettlest tekst på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Illustrert av Tanja Sanila. For barn i alderen 3-6 år.
ISBN: 978-82-8263-137-2. CálliidLágádus, 2013. 50 s. Innb. 200.-
Janne Murberg Spaum: Májsá – osalaš beana/en lykkelig hund
Tospråklig barnebok om hunden Májsás liv. Boka er rikt illustrert med varierte fargefoto som på en treffende måte illustrerer hundens hverdag. Tekst og bilder fenger. Barn vil både kunne gjenkjenne seg i historien og samtidig lære noe nytt.
Tekst på nordsamisk og norsk. Beregnet for barn i alderen 3-6 år.
Guovttegielat mánáidgirji, sámegillii ja dárogillii. Girjjis leat ivdnegovat mat hui buoragit govvejit beatnaga eallima. Teaksta ja govat boktet mánáid beroštumi. Mánát sáhttet sihke gávdnat iežaset seji muitalusas ja oažžut ođđa máhtu.
ISBN: 978-82-91973-55-5. Skániid girjie, 2013. 34 s. 190.- (kan bestilles gjennom haugenbok.no)
Anders Larsen: Beaiveálgu – Dagen gryr
Den første samiske romanen, Bæivve-Alggo, fra 1912 er nå for første gang utgitt på norsk. Denne utgaven inneholder både nordsamisk og norsk versjon.
Forfatteren Anders Larsen, som var fra Kvænangen i Nord- Troms, gir i denne kortromanen et godt innblikk i sjøsamenes liv og tanker på begynnelsen av 1900-tallet, og hører uten tvil med blant de samiske klassikerne. Romanen skildrer utviklingen til sjøsamegutten Ábo Eira fra oppveksten til han blir en bevisst forkjemper for samisk språk og kultur. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene.
Oversatt til norsk av Harald O. Lindbach.
ISBN: 978-82-8263-1402. CálliidLágádus, 2013. 136 s. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Gjert Rognli & Ludvig Rognli: Várit leat seammát – jávkamin mearrisámi kultuvrra govat/Men fjellan e de samme – fotografier fra en utdøende kystkultur
Fraflytting, forfall og gjengrodde stier. Skjønnhet, ensomhet og glede. Kontrastene er mange i Gjert og Ludvig Rognlis dokumentarbok, som forteller en trist historie, men med respekt for generasjoners slit.
Multimediakunstneren Gjert Rognli begynte med å dokumentere utviklingen i nordområdene for noen år siden. Etter hvert vokste det frem en idé om å gjøre fotografiene til en dokumentarbok. For 2 år siden ble hans bror Ludvig engasjert som tekstforfatter til boken. Han er levende engasjert i samiske spørsmål og lokalpolitikk.
I boken analyseres samfunnsutviklingen i de sjøsamiske områder med bilder og tekst. Resultatet av er at noe forkastes, dør hen og forfaller. I boken er det også på pekt hvordan politiske beslutninger utenfra har påvirket det sjøsamiske samfunnet.Boka har over 100 bilder og lettlest tekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-828263-138-9.ČálliidLágádus, 2013. 125 s. Innb. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Kajsa Kemi Gjerpe"The best of both worlds" : conceptualising an urban Sámi identity
Masteroppgave om urban samisk identitet. Gjerpe undesøker hvilke faktorer som påvirker urban samisk identitet og hvordan denne identiteten blir uttrykt.
Gjerpe mener at etableringen av emblemer har vært en viktig del i revitaliseringen av samisk kultur. Bruken av symboler i hverdagen er viktig for den urbane samen, da den samiske kulturen er ikke veldig synlig i bymiljøet. Bruken av emblemer har også hatt negative konsekvenser. De urbane samene ikke hører ikke helt hjemme innenfor kategorien ‘vanlige urbane borgere ‘ da de har kulturelle trekk som ikke er vanlig i det urbane og norske sammenhengen. De passer heller ikke inn helt inn i den «samiske » kategorien fordi de mangler visse forventede kulturelle trekk vanlig innenfor den landlige samiske sammenhengen . Gjerpe argumenterer for at hennes informanter hører hjemme i begge ‘ verdener «. Byen skaper en kontekst til ulike former for kulturuttrykk . Engelsk tekst.
Sammendrag på engelsk:
Indigeneity is often expected to merely exist in rural settings. The urban context is, therefore, considered atypical and inauthentic. I will distinguish between cultural traits and emblems, arguing that the creation of emblems has been an important aspect of revitalisation of Sámi culture. In addition, I maintain that the use of emblems in daily life is important for urban Sámi, as Sámi culture is not very visible in the city environment. However, the use of emblems has had unfavourable consequences. On the one hand, urban Sámi do not belong within the category of ‘ordinary urban citizen’ as they hold cultural traits that are not common in the urban and Norwegian context; nor do they belong within the ‘Sámi’ category as they lack certain expected cultural traits within the rural and Sámi context. Those who fall between the various categories become, arguably, people out of place. Opposing the notion of being of out place, this study seeks to demonstrate how the concept of an urban Sámi identity is created, articulated and challenged in an urban context. I argue that the interviewees belong in both ‘worlds’, and that the city creates a context to various means of cultural expressions.
Fullteksttilgang i munin: “The Best of Both Worlds”. Conceptualising an Urban Sámi Identity
Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, 2013. 116 s.