Máret Ánne Sara: Ilmmiid gaskkas

ilmmiid gaskkas

«Ilmmiid gaskkas» (Mellom verdener) er en fantasy-roman om en bror og en søster som gjennom en skremmende hendelse fortrolles til en underlig verden og inn i redselsfulle opplevelser.

Hjemme er sorgen og fortvilelsen stor. Hvor har de blitt av og hva er det som har skjedd?
«Ilmmiid gaskkas» er Máret Ánne Sara sin debutbok og første del av en dramatisk og spennende fantasyfortelling. Hun er kunstner, journalist, redaktør og forfatter som har vokst opp i reindrifta og nå bosatt i Kautokeino. Nordsamisk tekst.

«Ilmmiid gaskkas» lea gelddolaš fantasy romána oappáš ja vieljaš guoktá birra geat suigadis dáhpáhusas ráimmahallaba imašlaš máilbmái ja surgadis dáhpáhusaid sisa. Ruovttus báhcet buohkat moraštit ja ohcalit. Gosa leaba soai jávkan?

Ilmmiid gaskkas lea Máret Ánne Sara vuosttas girji. Son lea dáiddár, journalista, doaimmaheaddji ja girjecálli gii lea bajásšaddan boazodoalo bearrašis ja orru dál Guovdageainnu.

Har skrevet «påskekrim» på samisk (NRK Sápmi 27.03.13)
Bokanmeldelse: Nominert til nordisk pris: Mørke skyer i samisk fantasy (Lill Tove Fredriksen, 16.05.14, barnebokkritikk.no)

Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 2014 fra det samiske språkområdet.

ISBN:978-82-90625-69-1. DAT, 2013. 199 s. 210.- (kan kjøpes gjennom bl.a. hos haugenbok.no)

Gilši – Skilful (CD)

gilsi«Gilši – Skilful» er en poetisk og musikalsk fortelling der joik, dikt og musikk er bundet sammen til en kraftfull og dynamisk helhet. Inga Ravna Eiras poesi om kvinnenes situasjon i dagens reindrift veves sammen med kraftfull tradisjonell joiking av Ravna Anti Guttorm og Biret Ristin Sara som til fulle behersker klassisk joik. Disse tre kvinner har vokst opp med reindrift i en tid da kvinner og barn naturlig deltok. De tar opp endringene fra sin barndom til dagens reindrift og de konsekvenser det har fått for kvinnens situasjon, både de i og utenfor reindriften.
Inga Ravna er en etablert forfatter med flere utgivelser bak seg. Ravna og Berit Kirsten har medvirket i flere CD-utgivelser og opptrådt på ulike scener med sin joik. Patrick Shaw Iversen har komponert musikken. Kenneth Ekornes, en av Norges fremste perkusjonister, fullender lydbildet.
DATCD-61. DAT, 2012. 1 CD. 169.- (fra cdon.no)

Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa

Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.

Ailu Valle: Dušši dušše duššat (CD)

dusse_dusse_dussatRapperen Ailu Valle fra Utsjok i Finland debuterer med albumet «Dušši dušše duššat» hvor han har valgt å bruke sitt nordsamiske morsmål. Han har allerede gjort seg bemerket for sine politiske tekster og enestående vokalteknikk. Albumets hovedfokus er vestens sult på å stadig større konsum,  de rikes grådighet og endeløse ønske om å tjene mer penger, og hvordan naturen og de som lever av den er de som tilslutt står tapende igjen. Valle oppfordrer til erkjennelse av den kulturelle visdom det samiske levesettet har, før vi fanges permanent i den moderne verden.
Ailu Valle og hans band besøker årets Riddu Riđđufestival.

«Dušši dušše duššat» lea cd namma (NRK Sápmi 10.10.12)

Riddu presenterer det beste fra Sápmi (NRK Sápmi 19.03.13)

Ailu Valle – Buhtismuvvat baluin ja háluin feat Asa (youtube)

TREC025 . Tuupa Records, 2013. 1 CD. 139.- (cdon.no)

Mikael Svonni: Davvisámegiela – ruoŧagiela, ruoŧagiela – davvisámegiela sátnegirji/Nordsamisk – svensk, svensk – nordsamisk ordbok

satnegirji-ordbokFor første gang gis det en en stor nordsamisk-svensk/Svensk-nordsamisk ordbok.
Ordboken inneholder mer en 15 000 samiske søkeord med både tradisjonelle og nye samiske ord. I den samisk-svenske delen er det for noen ord eksempler på hvordan de kan anvendes. Innbundet.
Lea vuosttas geardde goassege go stuorit davvisámegiela-ruoŧagiela sátnegirji addojuvvo olggos. Norgga ja Suoma bealde gal leat boahtan olggos stuorit davvisámegiela sátnegirjjit, main sámi sánit leat jorgaluvvon dáru- dahje suomagillii.
Svonni sátnegirjjis leat badjel 15 000 ohcansáni. Sátnegirjjis leat sihke árbevirolaš ja ođđa sámi sánit. Sámi-ruoŧa oasis leat muhtin sániide addojuvvon ovdamearkkat, got dat sáhttet geavahuvvot. Sátnegirjjis leat maiddá ruoŧagielsániin sojahangehčosat.
ISBN 978-82-8263-122-8. ČálliidLágádus, 2013. 405 s. 400.-

Š – 69/2013 (ungdomsmagasin)

S_69
Š – 69-2013 inneholder blant annet en artikkel om de samiske veiviserne Sarakka Gaup, Sandra Márjá West og Naina Helén Wigdahl og om den nye samiske TV-stjernen Gard Emil Elvenes som spilte i TV-serienHjerterått. Her er også et portrett av Marianne Penta (32) som korer for den kjente norske artisten Jarle Bernhoft. Ellers finnes her noveller og nytt om design og mote.
Magasin for ungdom på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk med Niels Ovllá Oskal Dunfjell som redaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.
 
ISSN 0804-5143. Iđut, 2013. 31 s. 40.-

Inghilda Tapio: Davvelis gouvssonástti

DavvelisDavvelis gouvssonástti (Nord for morgenstjernen) handler om solsønnen, Gorgu, og vennene hans som reiser til Jettenes land. Det ligger nord for morgenstjernen, øst for solen og månen og vest for stjernene.
Reisen varer et helt år. Når de kommer frem drar Gorgu for å undersøke landet. Han oppdager et fakkel og ser en vakker jente som har gullfarget hår. Han forelsker seg i henne.

Tapio har brukt det gamle samiske eposet, Solsønnens frieri i jettenes land, som utgangspunkt for barneboka. Eposet ble skrevet av sørsamen Anders Fjellner i 1840 årene.

Nordsamisk tekst. Ulrika Tapio Blind har illustrert boka. For aldersgruppen 10-12 år.

Beaivvibárdni, Gorggu, ja su albmát vulget Jiehtanasaid eatnamii, mii lea davvelis guovssonástti, nuortabeal beaivvi ja mánu ja oarjelis násttiid.
Sii johtet olles jagi. Go jovdet dohko, de manná Gorgu geahčadit eatnama. Son
fuomáša čuovgga spáiddargeažis ja oaidná hirbmat čáppa nieidda, geas leat golleivnnat vuovttat. Son liikosta sutnje.

Tapio lea geavahan dološ sámi eposa, Beaivvi bártni mátki jiehtanasaid máilmmis, vuođđun mánáidgirjái. Eposa lea máttasápmelaš Anders Fjellner čállán 1840 jagiin

ISBN: 978-82-7374-799-0. Davvi girji, 2013. 48 s. 210.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Lars Petterson: Kautokeino, en blodig kniv

KautokeiniEnBlodigKnivLars Pettersons spenningsroman om motsetningen mellom tradisjon og modernitet og om lov og rett på Finnmarksvidda, oversatt til norsk.

Advokaten Anna Magnusson er på vei fra Stockholm til morens hjembygd Kautokeino da bilen krenger på den isete veien og treffer en rein med voldsom kraft. Anna Magnussen stopper og henter frem kniven fra bagasjerommet. Det er mer enn 30 kuldegrader ute en februarnatt et sted mellom Luleå og Pajala i Nord-Sverige.

Hennes mormor har bedt henne komme til Kautokeino fordi fetteren er anklaget for voldtekt, og familien trenger hjelp for å renvaske ham. Men politiutredningen gjør Anna betenkt. Hun fornemmer at det hele tiden ligger noe uutsagt under når hun snakker med de involverte. Her er konflikter hun ikke forstår. Det samiske samfunnet – hennes egen mors bakgrunn – er fremmed for henne. Da to personer blir drept, og hun selv havner i livsfare, må Anna gå dypere inn i kulturen – og samtidig holde sitt juridiske hode kaldt.

«Kautokeino, en blodig kniv» er oversatt til norsk av Kyrre Haugen Bakke.

Svensk debutantpris til thriller fra Kautokeino (NRK Nordnytt 27.11.2012)

Finnes også som e-bok: Kautokeino, en blodig kniv

ISBN: 978-82-495-1160-0. Oktober, 2013. 379.-

Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012

SamiDiedaladAigecalaDobbeltnummer av det samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá som gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Dette dobbeltnummeret er viet den første samiske forfatteren Johan Turi og hans bok «Muitalus sámiid birra» (1910), som regnes som den første samiske bokutgivelsen. Den inneholder 7 artikler skrevet av blant andre Mikael Svonni, Ole Henrik Magga og Harald Gaski. Artikkelforfatterene tilnærmer seg  «Muitalus sámiid birra»,  fra forskjellige synsvinkler og viser rikdommen og mangfoldigheten i denne første samiske bokutgivelsen.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk.
Artihkalčállit leat lahkonan Johan Turi dovddus girjji Muitalus sámiid birra máŋgga sierra fágasurggiid oaidninvugiiguin. Dat čájeha Johan Turi girjji riggodaga ja máŋggabealatvuođa. Artihkalčoakkáldaga vuođđun lea Johan Turi 100-jagi ávvoseminára mii dollojuvvui Guovdageainnus 2010:s. Nummaris lea ovdasátni ja leat čieža dieđalaš artihkkala girjjálašvuođa dutkamis, teorehtalaš gielladiehtagis, filosofiijas, duodje- ja dáiddadutkamis.
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 150.-

Knut Helskog: Samtaler med maktene – en historie om verdensarven i Alta

SamtalerMedMakteneFor 40 år siden de første helleristningene i bunnen av Altafjorden ble oppdaget og rapportert inn til myndighetene. I 1985 ble de del av UNESCOs verdensarv.
Figurene ble laget i løpet av de siste 5000 årene f. Kr. og vitner om noe av kommunikasjonen menneskene hadde seg i mellom og med maktene. Disse bestemte over lykke og sorg, fødsler, sykdom, død og god eller dårlig fangst, ufred og fred, storm og stille og gode og dårlige betingelser for alt liv. Det var viktig for menneskene å være på godfot med maktene.
Forskjellene i bergkunstens form og innhold gjenspeiler kulturendringer gjennom 5000 år blant jakt- og fangsbefolkningen her nord, også i forhold til tro og ritualer.
Boka inneholder 260 illustrasjoner og nye, spennende funn og tanker om helleristningen og hellemaleriene i Alta presenteres.
Knut Helskog er professor i arkeologi ved Tromsø Museum og har hatt en sentral rolle i avdekking, dokumentasjon og forskning på bergkunsten i Alta.
Boklansering «Samtaler med maktene» – en historie om verdensarven i Alta» (UiT, 25.02.13)
ISBN: 978-82-7142-061-1. Tromsø Museum Universitetsmuseet, Tromsø museum skrifter, 2012. 240 s. 300.-