En dokumentarfilm om urfolksfestivalen Riddu Riđđus 20 årsjubileum lagd av Stein Bjørn.
Hva er det som gjør den sjøsamiske kulturfestivalen Riddu Riđđu i den lille bygda Manndalen i Nord-Troms til et internasjonalt kraftsenter med et stort nettverk blant verdens urfolk?
Vi følger avtroppende festivalleder Ragnhild Dalheim Eriksen på reisa mot jubileumsfestivalen i 2011. Den ble ikke helt som den engasjerte staben hadde tenkt seg. Etter noen dagers feiring i strålende sommervær, endres med ett festivalens karakter.
Tragedien i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011, kaster lange skygger utover hele landet. Mørket drar seg inn over festivalplassen i Manndalen og tunge regnskyer driver inn fra havet.
Med: Ragnhild Dalheim Eriksen, Lene Hansen, Geir Tommy Pedersen, Henrik Olsen, Anita Lervoll, Kent Marthinsen og Kirsti Lervoll.
Norsk tale. Engelsk tekst.
Pomor, 2012. 1 DVD (52 min.) 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)
Anette Langås Larsen: "Fortellinger om læsing"
Larsen spør seg hvorfor bruker folk fremdeles blåsere når vi har et topp moderne helsevesen i Nord-Norge i denne mastergradsoppgaven avlagt ved Universitetet i Tromsø våren 2012.
En av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid?
Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen.
Fortellinger om læsing (gratis tilgang i Munin)
Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2012. 91 s.
Varanger a la carte
Boka forteller om matkulturen i de tre kommunene Nesseby, Vadsø og Vardø. Området er preget av arktisk natur og av nærheten til ishavet. De enestående kvalitetsråvarene i Varanger, den eksotiske kulturen, havklimaet og den ville naturen i nord former en helhet som vanskelig kan sammenlignes med noe annet område i verden. Boka er illustrert med flotte fotografier tatt av Manne Stenros som også er redaktør. Alle matretter i boka er laget av lokale aktører.
Boka har parallelltekst på norsk, engelsk og nordsamisk.
ISBN: 978-952-5913-09-5. A la carte kirjat, 2012. 94 s. 399.- (kan kjøpes fra karabok.no)
Mánážii – Til barnet (CD)
Å synge for babyen er viktig. Det setter barnet i sentrum og stimulerer den viktige dialogen mellom foreldre og barn. CD’en er en skattekiste med sanger og regler til barnets første leveår. Utgiverne håper sangene vil inspirere foreldre til å synge mer med barnet og gjerne benyttes i barnehager og skoler for å stimulere til bruk av det samiske språket i hverdagen.
CD’en inneholder både kristne og verdslige sanger hentet fra både norsk og samisk kulturarv. Blant sangene som er oversatt til nordsamisk er «Lille Petter Edderkopp», «Vær meg nær, å Gud», «Klappe, klappe søte» og «Ro, ro til fiskeskjær».
Vokalister er Niko Välkeapää, Ann Mari Andersen, Sara Marit Gaup og Inger Karoline Gaup. Kautokeino kulturskoles sangkor er også med.
CD759. IKO-forlaget, 2012. 1 CD. 200.- (kan kjøpes fra karabok.no)
Lappväsendet : tillämpningen av svensk samepolitik 1885-1971 / Patrik Lantto
År 1885 utnämndes den första lappfogden i Sverige. Det var tänkt som en tillfällig åtgärd för att komma tillrätta med konflikter mellan bofasta och renskötare, men blev i själva verket det första steget mot bildandet av en ny myndighet, lappväsendet. Den fick ansvar för samefrågor och skulle existera ända fram till 1971. Patrik Lantto skildrar hur tillsättandet av de första lappfogdarna motiverades, liksom skälen till utvidgningen av myndigheten. Fokus ligger även på hur lapptjänstemännen agerade i olika frågor, hur renskötseln som näring beskrevs, hur samer som grupp betraktades och vilken roll renskötseln hade i denna föreställningsvärld. Lappväsendets funktion i statens samepolitik och myndighetens relation till samerörelsen undersöks också.
ISBN 978-91-7459-304-4. Umeå : Centrum för samisk forskning, Umeå universitet, 2012. 541 s. 350:- (Kan även köpas från Bokus.com)
Jens Martin Mienna: In muital
Ungdomsbok som tar opp de ødeleggende konsekvensene mobbing har for de som utsatt for det. Forfatteren ønsker også at boka leses av foreldre, lærere og andre som arbeider med barn og ungdom.
Romanen handler om Niillas som går siste året på barneskolen. Han er som andre gutter på skolen og oppfører seg på samme måte som andre i klassen sin. Han har det fint på skolen, men det er inntil en ny gutt begynner på skolen. Den nye gutten Mihkkal, er i begynnelsen usynlig på skolen. En dag treffer en snøball han og det er Niillas som kaster den. Etter det skjer en stor endring i Mihkkals personlighet. Han blir skolens store skrekk, en djevel i menneskeskikkelse…
Mienna er fra Kautokeino og arbeider til daglig som lærer der. Han har tidligere skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Nordsamisk tekst.
Ilgadis, muhto hui buorre girji mii govvida givssideami váikkuhusaid. Oažžu olbmo jurddašit man garra eallima givssideapmi dagaha mánnái. Girji lea čállon nuoraide, muhto ávžžuhit váhnemiid, oahpaheddjiid ja earáid geat barget mánáiguin ja nuoraiguin lohkat dan. Girjji váldoolmmoš lea Niillas. Son vázzá mánáidskuvlla loahppaceahkis. Niillas lea dego eará bártnážat su skuvllas. Son čuovvola olbmáid, ja olbmástallá seamma vuogi mielde go earát klássas. Sus lea buorre dilli skuvllas, nu buorre go fal sáhttá. Muhto, nugo Niillas livččii ieš dadjan ja jurddašan; “Dilli ii leat juoga mii bistá, dat rievdá áiggi, birrasa ja olbmuid mielde”.
Čállán ođđa girjjii (NRK Sápmi 05.09.12)
ISBN: 978-82-999213-0-5. Bárus, 2012. 134 s. 230.- (kan kjøpes fra karabok.no)
Sančuari: Gállábártnit (CD)
Den legendariske Kautokeino-gruppa Sančuari har nå gitt ut sitt tredje album med melodiøs joikrock. Albumet inneholder 14 spor med egenkomponerte joiker og sanger på nordsamisk. Gruppa består av Johan A. Gaino på gitar, Heaika Hætta med vokal, gitar og synth og Svein Egil Oskal med vokal og synth. Med seg har de blant andre musikere som Jan Dahlqvist, Roger Ludvigen, Esa Kotilainen og Kjetil Dalland.
De har tidligere gitt ut albumene Stállangazza» (1997) og «Šleangačuoivvat» (2001).
Ny CD etter 11 år (NRK Sápmi 11.12.12)
Sancuari-CD01. Sancuari, 2012. I CD. 199.- (kan bla. kjøpes gjennom Sáve design og Pukas musikk)
Susann Funderud Skogvang: Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann
I «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann.
Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Hva er i så fall det rettslige grunnlaget for slike rettigheter? Kan man benytte rettsinstitutter som alders tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land?
Boka er beregnet for forskere og studenter, men også personer som er opptatt av sjøsamiske fiskerettigheter vil ha nytte av boken.
Skogvang er fra Manndalen i Nord-Troms og arbeider som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Boka er basert på hennes doktoravhandling «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» fra 2012.
ISBN: 978-82-1502-126-3. Universitetsforl., 2012. 320 s. 599.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok)
Odd Mattis Hætta: Samisk reindrift på Grønland – fra utvikling til avvikling (1952-1978
Boka gir en framstilling av det som skjedde da rein fra Finnmark ble innført til Godthåbsfjorden på Grønland i 1952, og om årene med reindrift der. Historien avsluttes med at grønlenderne selv overtok i 1978.
Med bidrag og bilder av Isak Thomas Triumf.
ISBN: 978- 82 8263 – 059 – 7. ČálliidLágádus, 2012. 144 s. 200.-
Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok og Norsk-samisk ordbok / Dáru-sámi sátnegirji – digital versjon
Davvi girji har nå gjort Samisk-norsk-samisk ordbok tilgjengelig digitalt. Ordboka er digitalisert utgave av «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) og «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000). Den digitale ordboka finner du her: http://533.davvi.no
Du finner den også under fanen «Nettprodukter» øverst på forsiden til Davvi Girjis nettsider.
Sámi-Dáru-Sámi digitála sátnegirji lea almmuhuvvon. Dán sátnegirjji vuođđun lea «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) ja «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000), mat dat leat digitaliserejuvvon.Digitála sátnegirjji gávnnat dáppe: http://533.davvi.no
Gávnnat dan maiddái «Neahttabuktagat»-leavgga vuolde Davvi Girjji neahttasiiddu bajimuččas.