Spilddis bivlii – muohta- ja dálvesániid/snø- og vinterord i utvalg

Spilddis bivlli  (fra frost til barmark ) inneholder de viktigste ordene om snø og vinter på samisk. Totalt 151 snø– og vinterord i utvalg.  Ordene er oversatt og forklart på norsk og finsk. Den er beregnet for å ha med på tur, så den er trykket på papir som tåler snø og vann og får plass i jakkelomma. Sverre Porsanger er redaktør og Jill Anne Aslaksen er illustratør. 2 oppl. Heftet ble gitt ut første gang i 2006.

Girjjážis leat cohkkejuvvon 151 muohta- ja dálvesánit. Spilddis bivlii mearkkaša vuosttas buollašis bivlii  ja sisttisdoallá deháleamos sániid muohttaga ja dálvvi birra sámegillii. Sánit leat jorgaluvvon ja cilgejuvvon dárogillii ja suomagillii. Dat lea deaddiluvvon báhpárii mii lea sihke muohta- ja cáhce- jiehkki ja šiehttá ohcii dahje jáhkkalupmii.

ISBN: 978-82-303-1974-1. Tana språksenter, 2011. 100.- (kan også bestilles gjennom karabok.no)

Ellen Anne Sara Gaup: Niillas ja Báktestálu noaidelávži

Niillas ja Báktestálu noaidelávži ( Niillas og Bergtrollets magiske reim)  er en eventyrlig fortelling for barn skrevet av Ellen Anne Sara Gaup. Fortellingen starter med at Niillas leter etter den mørke simla si. Da han finner den oppdager han at en av føttene til simla er hovnet. Niillas lurer på hvordan han skal helberede foten. Mihkkal-Biijá, som vet og kan mer enn andre, kommer på besøk. Hun forteller at Bergtrollet har en magisk reim som kan helberede. Men hvordan skal Niillas få tak i reimen? Bergtrollet er stort, farlig og sterk.  Malle Remmel har illustrert boka som også har parallelltekst på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Aldersgruppe: 6-9 år.

Niillas ja Báktestálu noaidelávži lea mánáidgirji man Ellen Anne Sara Gaup lea čállán. Muitalus álggahuvvo dainna go Niillas ohcá iežas láhppon muzetálddu. Go gávdná dan, de fuomáša das lea juolgi bohtanan. Niillas smiehttagoahtá mo galggašii dálkkodit álddu juolggi. Mihkkal-Biijá áhkku, gii diehtá ja máhttá eanet go earát, boahtá guossái. Son muitala ahte Báktestálus lea noaidelávži mii sáhttá dálkkodit. Muhto mo galgá Niillas fidnet lávžži? Stállu lea stuoris, issoras ja gievra.

ISBN: 978-82-7374-627-6. Davvi girji, 2012. 112 s. 175.- (kan også kjøpes gjennom bl. a. haugenbok.no)

Sáivu (CD-ROM)

Sáivu er et spill basert på samisk kultur. Spillet følger de 8 samiske årstidene, med en utfordring for hver årstid. Klarer du utfordringen får du en gave som du kan ofre til offersteinen når du vil gå videre til neste årstid. For en del av utfordringene vil du ha nytte av å spille forskjellige hjelpespill først, – for eksempel kan du prøve joikememory for å lære de ulike joikene, eller du kan høre på eventyr om hva som skal til for å bekjempe de overnaturlige.

Sáivu lea spilla mas sámi kultuvra lea vuođđun. Spilla doalvu du sámi gávcci jahkeáigodaga čađa, ja juohke áigodagas lea sierra hástalus. Jus nagodat hástalusa, de oaččut skeaŋkka maid sáhtát oaffaruššat sieidái go háliidat joatkit boahtte jahkeáigodahkii. Muhtun hástalusaide soaittát dárbbašit veahki, de lea ávkkálaš spillet daid iešguđetlágan veahkkespillaid álggos, – ovdamearkka dihte sáhtát geahččalit juoiganmuitospilla, das oahpat luđiid. Dahje sáhtát guldait máidnasiid ja oahppat mot balddonasaid galggat časkit.

Minimedia, 2012. 1 CD-ROM. 299.- (kan også kjøpes gjennom karabok.no)

Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

Sigbjørn Skåden: Prekariahta lávlla (lydbok)

Lydbokversjon av Sigbjørn Skådens Prekarihta lávlla (Prekariatsang) andre diktsamling som kom ut i 2009. Diktene er lest inn av forfatteren selv og vi får noen innblikk i livet til det samiske paret Debbie og Ian, fra de snubler ut av ei postkolonial tåke i starten av boka til de på slutten atter slukes av ei tilsvarende tåke.

Det er ingen klassisk epikk som ligger til grunn, men til sammen former diktene i glimt konturene av to liv. Boka har mange referanser til postpunkbevegelsen, en kraftfull musikkbevegelse som på 70- og 80-tallet oppsto som en reaksjon på den store arbeidsløsheta og de sosiokulturelle forandringene Nord-England hadde blitt tvunget igjennom etter 2. verdenskrig. Postpunken ble en måte å formulere ei ny virkelighet på.

ISBN: 978-82-91973-51-7 . Skaniid girjie, 2012. 190.- (kan også kjøpes gjennom bl.a haugenbok.no)

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Samisk statistikk – Sámi statistihkka 2012

Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst. Det er lagt vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006, 2008 og 2010, og er skrevet på både norsk og nordsamisk.

Samisk statistikk 2012 – sámi statistihkka 2012 (pdf)

Rapport 2012/3. Statistisk sentralbyrå, 2012. 162 s. 260.-

Niko Valkeapää: Gusto (CD)

 Gusto er sangeren og poeten Niko Valkeapääs fjerde album. Denne gangen tar Valkeapää og hans faste produsent Georg Buljo det meditative over i melankolia og tristesse. Her er det en god porsjon Americana som krydres med viddenes verdensmusikk. Dette er det nærmeste man kommer samisk blues i 2012. Snaue fire år etter dobbeltalbumet Birrat Birra har duoen Valkeapää/Buljo skrevet ti låter i klassisk Valkeapää-tapning men denne gangen har de dyrket det akustiske lydbildet. Tekstene berører i større grad de svarte sidene av menneskesinnet men ikke uten glimt i øyet. Valkeapää fremstår ærlig, personlig og sårbar, skriver plateselskapet.

Han fanger nordlyset gjennom musikken – samiske Niko Valkeapää er noe for seg selv (Øyvind Rønning. Dagbladet, 21.04.2012)

DPP512. Duippidit, 2012. 149.- (fra bl.a. platekompaniet eller cdon)

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Doktorgradsavhandling levert ved Universitetet i Tromsø høsten 2011. Temaet for avhandlinga er den samiske opposisjonens kamp for samisk språk og kultur i det offentlige rommet fra 1900 og fram mot 1940. Det var en kamp som på ulike vis involverte politikk, kultur og vitenskap. Den utfordra tidens skolepolitikk,  synet på forholdene mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en kulturelt homogen stat. Blant de samisk nasjonale strategene er Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad.

Samiske nasjonale strategar (forskning.no)

Samiske nasjonale strategar (Labyrint nr.1 2012)

Universitetet i Tromsø, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2011. 353 s. (kan kjøpes fra Ketil Zachariassen)