Innlegg

Publisert

Maren Uthaug: 11%

I Maren Uthaugs nyeste roman 11 % har kvinnene tatt over makten og nå finnes det nesten ingen menn igjen i samfunnet. De få som finnes – omtalt som hanner – er oppbevart på et avlssenter på Lolland.

Fire kvinners liv blir ufrivillig viklet inn i hverandres. Medea, Wicca, Stille og Eva blir tvunget til å samarbeide da det plutselig dukker opp en gutt ute i det fri. Spørsmålet er om denne inneholder så mye testosteron at han blir en trussel for dem alle?

Dansk tekst.

Sitat fra boken: «Du kan jo overveje, hvorfor der er så mange ord, der aldrig er lavet i feminin form. Som drabsmand og voldtægtsmand. Eller krigsherre.»

Anmeldelser:

11 % af Maren Uthaug (Ida, Bogtanken.dk, 21.09.22)

Mænd er for farlige til at gå frit omkring, men du kan godt få en at knalde med (Jes Stein Pedersen, Politiken, 09.09.22)

Da kvinderne tog magten (Ove Hesselbjerg Rasmussen, Kulturen.nu, 09.09.22)

Utopia eller dommedagsvision: Maren Uthaugs 11% taler ind i tidsånden (Isabella Miehe-Renard, Pov.Interational, 09.09.22)

11% af Maren Uthaug (Line Hoffgaard, Litteratursiden, 08.09.22)

ISBN: 978-87-11-99678-2. Lindhardt og Ringhof, 2022. 352 s. Innb. Kan kjøpes gjennom blant andre Adlibris og Biblioteksentralen)

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Tora Marie Norberg: Gånka

Illustratør Tora Marie Norbergs 3 pekebøker om Kongen i sørsamisk oversettelse.

Utgivelsen inneholder sørsamisk oversettelse av Kongen som må ut å hente melk (2009), Kongen som gråt av glede (2010) og Kongen som seiler sin egen sjø (2011).

I førte boka er det morgen. Kongen tar av pysjen, kler på seg, og skal spise brødskive med mange typer pålegg, men så er det tomt for melk!  Kongen er gammel nok til å huske at melken kommer fra kua, og kyr har han på gården sin. Så han knipser på sjåføren og de legger i vei.

En pekebok for de minste. Oversatt til sørsamisk av Ole-Henrik Lifjell. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Aerede lea gånka jïjjevaarjojde nuala, gåårvede jïh edtja gaahkoesnjaejriem byöpmedidh gusnie jïjnje njaelkie. Jemmede bielien! Ij leah vielie mielhkie juaskadahkesne. Gånka daajra mielhkie govseste båata, jïh sov leah jïjnjh govsh gaertienisnie. Daelie tjoevere olkese mielhkiem veedtjedh.

Daennie gærjesne lea golme soptsesh Gånkan bïjre. Gånka dan aavosne sjædta gosse gierkiehaemiem tjidtjiebistie åådtje. Åadtjoeh aaj Gånkan jïh altese vinhtsen bïjre lohkedh.

ISBN: 978-82-93402-66-4. Gïelem nastedh, 2022. 46 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og  Saemien sijte )

Publisert

Luomeparadiijas/Cluodberry Paradise – An Open Out Publication

Antologi med tekster på nordsamisk og norsk av Mai Elise Hammer, Camilla Tranås Kristiansen, Ingá Elin Marakatt, Anne Solfrid Nymo Olli, Anonymous, Elina Waage Mikalsen, Helvi Skittmyrstrupen, Hilde Skanche Pedersen og Katarina Dorothea Isaksen. Ánne Márjá Guttorm Graven var redaktør og oversetter til samisk.

Flere av de tekstene er originalskrevet på nordsamisk. De norske tekstene er oversatt til nordsamisk. Tekstene viser en bredde og variasjon i språklig uttrykk og tema, og er skrevet av etablerte samiske kunstnere så vel som yngre og uetablerte.

Seksjon kunst- og kulturutvikling Troms initierte et samarbeid med Open Out festival i Tromsø og støttet utgivelse av en samisk publikasjon med tekster fra samiske kunstnere og forfattere.

Open Out er en festival med fokus på queerness, både som i seksuell orientering, og queer i betydningen av å tenke utenfor boksen, utfordre dominerende narrativer, og gi plass til et mangfold av stemmer i samfunnet.

Open Out with Mondo Books, 2022. 63 s. Heftet. MONDO Books er distributør og finnes hos Mondo Books, Tromsø kunstforening.  Kan også bestilles fra: jasmina.bosnjak@tffk.no

Publisert

Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Ann-Helén Laestadius: Varkaus

Laestadius’ roman Stöld (2021) i finsk oversettelse.

Som niåring blir Elsa vitne til at en mann dreper hennes egen reinkalv. Hun trues til taushet og blir smertelig bevisst på at hennes etnisitet vekker et glødende hat.

Trusselen forandrer Elsa for alltid og gjennom årene bærer hun med seg et mykt reinøre som en påminnelse. Familien og slekta kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser desperasjonen fram.

Elsa näkee 9-vuotiaana omin silmin, kuinka vieras mies tappaa yhden hänen poroistaan. Poronhoitajan tytär uhkaillaan hiljaiseksi kuin kipeänä muistutuksena siitä, että jo hänen syntyperänsä herättää muissa hehkuvaa vihaa.Varkaus on villi ja kaunis joiku poronhoitajien elämäntavasta, ja vetävä romaani siitä mitä pohjoisessa todella tapahtuu.

Poroja varastetaan ja tapetaan kylmäverisesti eikä poliisia tunnu kiinnostavan. Saamelaisten ja muiden asukkaiden väliset jännitteet voivat olla peräisin sukupolvien takaa.Tapaus jättää Elsaan jäljen, ja muistaakseen sen hän kantaa mukanaan poronkorvaa. Suku kamppailee oikeuksiensa puolesta, mutta he huutavat tyhjään, ja epätoivo nousee pintaan.

Ann-Helén Laestadius on saamelainen ruotsiksi kirjoittava kirjailija. Varkaus on hänen ensimmäinen aikuisille suunnattu romaaninsa, ja se perustuu tositapahtumiin. Se valittiin 2021 Ruotsissa vuoden kirjaksi.

ISBN: 9789515255082. Kustantamo, 2022. 510 s. Innb. 239.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Anne Oskal Rørslett: Čuolmmat boazodoalus – sápmelaččaid árbevirolaš dieđut/Reindriftens knuter – samisk tradisjonell kunnskap

Anne Oskal Rørslett har gitt ut 2. opplag av sin bok om reindriftens knuter om knuter og utstyr til kjørerein. Gitt ut første gang i 2013. Den er basert på tegninger og innsamlet materiale gjort av Ragnvald Graff.

Reindriften har gjennom tidene utvikla egne knuter, til hvert sitt formål. Boka inneholder 221 sider med fantastisk forseggjorte tegninger med forklarende tekst om hvordan disse knutene knyttes og hva hver enkelt knute er brukt til.

Ragnvald Graff kom til Tromsø som sivilingeniør i 1944. Han bodde i Tromsø til han døde i 1983. På 1950 – 1970-tallet reiste han til reindriftssamene for å samle inn kunnskap om knuter og arbeidet i reindriften. Han besøkte både nord – og sørsamer.

Graff døde før han rakk å fullføre arbeidet. Anne Oskal Rørslett har videreført og gjort ferdig hans arbeide. Tekst på nordsamisk og norsk.

Oskal Unit Ánte Ánne almmuha girjji boazodoalu čuolmmaid birra Ragnvald Graff`a sárgumiid ja čoggojuvvon dieđuid vuođul.

ISBN: 9788230324493. Anne Oskal Rørslett, 2022. 221 s. Innb. 400.- (Kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Tina Harnesk: Folk som sår i snö

Tina Harnesk fra Jokkmokk bokdebuterer med romanen Folk som sår i snö. Romanen har allerede fått gode anmeldelser i Sverige.

I romanen har 85-årige Máriddja fått en kreftdiagnose. Men den skal holdes hemmelig. Spesielt viktig er det at hennes mann,  Biera, holdes uvitende om diagnosen. Den eneste hun kan betro seg til er Sire i den nye telefonapparatmaskinen som mannen har skaffet seg bakom hennes rygg.

Kajs mamma er død uten å ha fortalt sin hemmelighet. Kan Norrbotten gi Kaj en plass å slå rot og kommer Mimmi til å våge å be han om det hun ønsker mest av alt? For det sies at ingenting får kalles ved sitt rette navn for da kan alt gå tapt.

Svensk tekst. Romanen har fått stor oppmerksomhet og er allerede solgt til 13 land.

Selv sier Harnes om romanen: «Det är en högtravande lyrisk och egensinnigt sarkastisk historia i samisk kontext, med rötter i min familjs berättelser och tystnad och med brokigt bladverk ur min fantasis sammelsurium. Jag är glad och förväntansfull inför att få se ett frö som såtts i snö – gro och växa!».

ISBN: 9789180310543. Bokfabriken, 2022. 324 s. Innb. 217.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Rakel Helmsdal: Milja fearánat

Nordsamisk oversettelse av færøyske Rakel Helmdals Miljuløtur (2018) som var blant de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2019.

Hva tenker jeg på nå? Dumme meg!“ jeg stopper og skvetter.
“Hva tenker du på?“ spør Jelena.
“Om Barbie-spøkelset øksedreper,“ flirer jeg og beklager.

Boka har 12 historier der 12-årige Milja forteller om noen av sine opplevelser de siste 5 årene sammen med bestevennen Jelena. De har kjent hverandre siden de var 7 år gamle.

Illustrert av Kathrina Skarðsá. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. For mellomtrinnet.

Manne mun dan birra smiehttagohten dál? Jallas tinga!, bisánan ja soaiggehan. Man birra smiehtat? jearrá Jelena. Áksogoddi-Barbiegopmi birra, nihlistan sállosemiin.

Leat 12-jahkásas Milja fearánat maid lea ustibiin Jelenain vásihan dan rájes go leigga 7-jahkásaccat.

ISBN: 978-82-329-0301-6. Davvi girji, 2022. 142 s. Innb. 299,- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Publisert

Tenkende hender – Tromsø husflidslag 1922-2022

Tromsø husflidslag har 100-årsjubileum og har i den anledning gitt ut boka Tenkende hender.

Del en av boka formidler historien til Tromsø husflidslag. Del to av boka inneholder artikler blant annet om den samiske oppstadveven – greneveven og refleksjoner rundt utviklingen av duodjie – det samiske handverket.

Forlagets omtale:

Tenkende hender handlar om historia til Tromsø Husflidslag, men også om mykje meir. Gjennom hundre år sette ulike samfunnsendringar og trendar preg på laget. Første del av boka, skriven av Åsa Elstad, tar blant anna for seg korleis husflidslaget arbeidde for «hjelp til sjølvhjelp», formidling av kulturarv og opplæring i handverk og materialkunnskap. I dag arbeider laget også for å bidra til eit meir berekraftig samfunn.
Husflidslaget si historie er ein del av byhistoria, noko som blir understreka av Ingebjørg Hage sine tekstar om hus i byen der husflidslaget har hatt aktivitetar.

I andre del av boka blir husflidsperspektivet utvida. Torunn Hamran skriv om korleis kvinneforeningene brukte handarbeidet i arbeidet for eit betre helsetilbod. Kjellaug Isaksen skriv om den samiske oppstadveven, greneveven. Kari Stangnes fortel historia om Troms-bunaden og Ellen Berit Dalbakk / Rámavuol Elle Bigge reflekterer rundt utviklinga av duodjie, det samiske handverket. Torunn Sedolfsen fortel om eit kurs i vevtradisjonar i Troms, og Aslaug Magdalena Juliussen skildrar korleis handverkstradisjonane i familien var med på å forme henne som kunstnar. Boka er rikt illustrert.

ISBN: 978-82-8104-519-4. Orkana, 2022. 263 s. Innb. 399- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen og Adlibris )