Innlegg

Publisert

Juovllat han leat (lydbok)

Juovllat han leat ( Det er jo jul) er en lydbok som består av sju julefortellinger for barn av Alf Prøysen, Selma Lagerlöf, Kaarina Laiti, Blom Lind og Inga Ravna Eira. Lydboka er beregnet for barn i alderen 6 til 10 år. Tekstene er oversatt til nordsamisk av Inga Ravna Eira. Sara Marit A. Gaup og Liv Tone Boine leser tekstene.

Alf Prøysens Giláš mii vajáldahtii juovllaid ( Bygda som glømte at det var jul) er kjent for mange. Det samme er legenden Bassi idja (Den heliga natten ) av Selma Lagerlöf. Her er også noen samiske julefortellinger. I Juovlastállu ( Juletrollet ) hører vi om hvorfor det er viktig å rydde gårdsplassen før jul. Fortellingen Juovlastálu ja dontto fearánat (Julnissen og gutten ) handler om julenissen og en gutt som hjelper han. I Inga Ravna Eiras Dolla dállodoallin ( Den gang ilden passet huset) hører vi om hvordan det gikk da det ble brann på juleaftenen.

Juovllat han leat jietnagirjjis leat čieža juovlamuitalusa mánáide. Alf Prøysena Giláš mii vajáldahtii juovllaid lea oahpis ollugiidda. Seamma lea Selma Lagerlöfa legenda Bassi idja. Jietnagirjjis leat maid sámi máidnasat ja muitalusat. Juovlastállu máidnasis gullat manne lea dehálaš čorget šilju ovdal juovllaid.  Juovlastálu ja dontto fearánat lea ge sudno fearániid birra. Dolla dállodoallin muitala dan birra mo manai dalle go lei buollin juovlaruohtta-eahkeda.

ISBN: 978-82-7374-827-0. Davvi girji, 2010. 1 CD. 198.- (Kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Samisk psykisk helsevern – nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer

I bokas 13 artikler  formidler ansatte ved Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) sin kunnskap. SANKS, som er lokalisert til Karasjok og Lakselv, har som oppgave å være med å utvikle tjenestetilbudet innen psykisk helsevern ti l den samiske befolkningen i Norge. Forfatterne diskuterer hva et kultursensitivt tjenestetilbud vil si i praksis. De gir eksempler fra sin kliniske praksis på hvordan dette kan utøves og viser til egen forskning og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet. Vi får også innblikk i brukernes erfaringer, både gjennom deres egne beskrivelser og en studie som er gjort. Bokas redaktører er Anne Silviken og Vigdis Stordahl.

Boka henvender seg til yrkesutøvere innen det psykiske helsevernet og til alle innen helse- og sosialfagfeltet samt studenter i høyere utdanning.

 ISBN: 978-82-8263-015-3. CálliidLágadus, 2010.  225,-

Publisert

Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi

Denne boka inneholder fødselsfortellinger fra tiden rundt svangerskap og fødsel.  Gjennom fortellinger møter du kvinner som har født barn i Sápmi i løpet av de siste hundre årene. Kvinnene forteller om sine gleder og sorger, og du kan lese om hjemmefødsler, navnedrømmer, dåpstradisjoner, folketro og hvordan kulturen rammer inn menneskelige relasjoner. Fortellingene gir utttrykk for holdninger, verdier og praksiser som er sentrale i kvinners verden og i samisk kultur.  Boka inneholder også en fotografiserie av Mari Karlstad som viser kvinneportretter fra Sápmi.

Boka er redigert og utgitt av SaraNord DA, en interesseorganisasjon som ble stiftet i 2005 og har som formål å støtte prosjektutvikling og formidling av fødselskultur og fødetradisjoner i nord. Øyemor er rettet mot et bredt publikum og spesielt mot de som studerer og arbeider med kvinnehistorie, kvinnehelse og jordmorfag i et kulturelt perspektiv eller i et urfolksperspektiv.

Alle tekstene er i norsk, nordsamisk og engelsk versjon.

ISBN: 978-82-303-1119-6. SaraNord DA, 2010. 347 s. 400.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Ottar 4/2010: Samisk kunst

Siste nummer av Tromsø museums populærvitenskapelige tidsskrift Ottar er viet temaet samisk kunst. Den inneholder blant annet artikler om den unge svensk-samiske  kunstneren Anders Sunna og hans verk, Britta Marakatt-Labbas tekstilkunst, Stein Erik Wuohtis kunstneriske prosjekt Wuohti, modernisten Iver Jåks, materialretorikk i Sápmi og det samiske kunstmuseet Sámiid Vuorká-Dávvirat/De samiske samlinger i Karasjok.

Redaktøren for heftet,  Hanna Hammer Stien, innleder heftet slik:
«Dette nummeret av Ottar kan ses som et bidrag til diskusjonen om alt det samisk kunst er og kan være. Bidragsyterne har forskjellig tilgang til materialet de be-handler, og empirien gir gløtt inn i ulike deler av et område som både forholder seg til samiske – og andre kontekster. Utvelgelsen av materiale følger den enkelte forfatterens forskningsområde og interesser. Å skape en samisk kunst-historie vil være en helt annen oppgave, en oppgave som et fremtidig kunst-museum i Sápmi må forholde seg til. Irene Snarbys ser nærmere på planleggingen av et slikt museum i sin artikkel.»

For flere detaljer om heftet: Ottar 4/2010: Samisk kunst

ISSN 0030-6703. Tromsø museum – Universitetsmuseet, 2010. Nr. 282 eller 4/2010. 60 s.

Publisert

Theodore Mugge: Afraja: Or Life and Love in Norway (1865)

 Nytt opptrykk av den engelske versjonen av Afraja fra 1865 utgitt i USA. Romanen ble først gitt ut på tysk i 1854 og ble etterhvert en stor internasjon bestselger. Handlingen er lagt til Nord-Norge – hovedsakelig Tromsø-Lyngenområdet på 1730-tallet. Denne historiske romanen skildrer de evenyrlige og eksotiske sidene ved Nord-Norge og samenes liv, samt det  anstrengte forholdet mellom samer, nordmenn og kvener.  

Romanen handler om «samehøvdingen» Afraja, hans vakre datter Gula som er «solgt» til væreier Helgestrand og hans familie i Lyngen og den unge dansken baron John av Marstrand som reagerer på nordmennenes behandlig av samene og som Gula forelsker seg i. Romanen inneholder elementer som kompliserte og håpløse kjærlighetsforhold på tvers av etniske grupper og konflikter om landområdene i nord. Historien ender med at Afraja blir dømt til døden for trolldomskunster av en skurkaktig sorenskriver og brent på bål i Tromsø. Hans siste ord til folkemengden er: «Er dere ikke røvere alle sammen, som har stjålet fra oss det vi eide? Hater dere ikke oss av sjel og hjerte? Forakter dere ikke oss og  forfølger oss? » Sterke ord som skildrer samenes oppfatning av sin samtid.  

 Romanen ble gitt ut på flere språk, deriblant svensk i allerede i 1856. Til tross for det så har romanen aldri blitt oversatt til norsk. Forklaringer på det kan ligge i kritikken av den anti-samiske rasismen som Mügge mener å ha registrert i Nord-Norge på sin reise her i 1840-årene. En kritikk som norske forlag og myndigheter har funnet upassende i en tid med økende norsk nasjonalisme og fornorskningspolitikk overfor landets etniske minoriteter.

Les omtale i lokalavisa NordSalten: Afraja, den glemte «same-romanen»

Afraja – eller liv og kjærlighet i Norge (Innholdssammendrag på norsk på bloggen Samenes historie)

Elektronisk versjon i Google bøker: Afraja; or, Life and Love in Norway (1965)

ISBN: 1436762162. Kessinger Publishing, 2008. 570 s. 250.- (Kan bestille fra blandt andre  Capris.no)

Publisert

Sámi skuvlahistorjá 4/Samisk skolehistorie 4

Dette er fjerde bind i serien Sámi skuvlahistorjá/Samisk skolehistorie. Bøkene skal bringe glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Her kommer også dokumenter og artikler om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur. I dette bindet presenteres først artikler om fornorskingspolitikken og deretter en rekke dokumenter fra striden om skolespråket gjennom 300 år. Skolen på Finnmarkskysten på 1900-tallet. I boka er det også artikler fra pitesamisk og sørsamisk område.

Boka har tekst på nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk og pitesamisk. Svein Lund er hovedredaktør. Ellers i redaksjonen sitter Siv Rasmussen, Siri Broch Johansen og Elfrid Boine.

Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu njealját girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamuš lea leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjjis leat álggus artihkkalat dáruiduhttinpolitihkas, ja dasto máŋga dokumeantta oahpahusgiellariiddus mii bisttii 300 jagi.

ISBN: 978-82-7374-816-4. Davvi girji, 2010. 462 s. 395.-

Publisert

Nils Ole Gaup: Davvi mearaid ja čázádagaid guolit ja njiččehasat

Bok om fisk og sjøpattedyr i de nordlige havområdene. I dag finnes et bredt utvalg av av bøker om dyr, fisk inkludert. De fleste av disse er fra områder utenfor Nord-Skandinavia. Formålet med denne boka er derfor å vise nordområdenes fisk, fiskesorter og også noen sjøpattedyr i det nordlige Skandinavia og fra Kolahalvøya. Her finnes både arter fra hav, sjø og vann. Nordsamisk tekst.

Otne leat gávdnamis valjit buorit ja mávssolaš girjjit ealliid (luođuid) birra, diehttalas maiddái guliid birra. Eatnašat dain leat válbmejuvvon Davve-Skandinavia olggobealde. Ulbmilin dáinna girjjážiin lea čájehit davveguovlluid guliid ja guollenáliid ja maid muhtin mearranjiččehasaid ovddimustá geahčadit davit Fennoskandia ja Guoládaga duovdagiid čázádagaid, sihke áhpe-/mearra- ja sáivačáziid guliid ja guollesogaid.

ISBN: 978-82-8263-005-4. ČálliidLágádus, 2010. NOK 130,-

Publisert

NUORAT – Nr 3. 2010 – SÁMI NUORAID ÁVIISA/ SÁME NUORAJ TIDNIK/ SAEMIEN NOERI PLAERIE

Nu har tredje numret av ungdomstidningen NUORAT kommit. Du kan bl a läsa om Niilas Holmberg; årets artist på Riddu Riđđu. NUORAT betygsätter också årets festival. En presentation av Giron Sámiteater’s nästa uppsättning What’s up Sápmi finns också att läsa. Sedan har Stina Blind varit på kalvmärkning nära Klimpfjäll, samt ett reportage från det samiska konfirmationslägret i Nikkaluokta.

ISSN 2000-3137. NUORAT, 2010.30 s. 50:- SEK

Publisert

Š – 57 (samisk ungdomsmagasin)

Nytt nummer av ungdomsmagasinet Š har kommet ut. Den inneholder blant annet et portrett av Ilja Márjá Henriksen Magga som har fått jobb som kostymekoordinator i såpeserien Hotell Cæsar og intervju med den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden som avslører at det er han selv som har skrevet bloggen Ihpil: Láhppon mánáid bestejeaddji. Bloggen ble gitt ut i bokform på nordsamisk i 2008. I år ble den også gitt ut i norsk versjon og som lydbok. Ellers finnes her noveller, nytt om design og anmeldelser.

Magasin for ungdom på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk med Máret Ánne Sara som redaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.

ISSN 0804-5143. Iđut, 2010. 36 s. 40.-

Publisert

Samisk tall forteller 3 – kommentert statistikk 2010/Sámi logut muitalit 3

Samisk tall forteller 3 er den tredje i rekken av rapporter som faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut årlig. (Samiske tall fortelller 1 kom ut i 2008). Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet.

Samiske tall forteller 3 innholder 5 artikler. De to lengste artiklene handler om samiske medier og om det samiske valgmanntallet og deltakelse i sametingsvalget som temaer. De andre er oppfølgingsartikler fra temaer som er behandlet tidligere år som befolkningsutvikling og samisk språk i barnehage og skole.

Norsk og nordsamisk tekst.

Samiske tall forteller 3 – kommentert statistikk 2010 (elektronisk versjon)

ISBN: 978-82-7367-026-7. Sámi allaskuvla, 2010. 162 s. (norsk)/168 s. (nordsamisk)