Ingrid Seierstad: 2 lohkanspealu (spill)

Læremiddel utviklet av Ingrid Seierstad som inneholder 2 lesespill. Inneholder fire spill med seks biter og to spill med fire biter. Hver puslebit har en setning eller en del av en historie på den ene siden. Læremiddel for elever med nordsamisk som førstespråk og eller som andrespråk. Barnetrinnet.

Læremidler distribueres gratis til barnehager og grunnskoler ved bestilling gjennom Iduts hjemmeside. For mer deltaljert informasjon: http://www.idut.no/produkter/tabid/62/c-67-gratis-lremidler.aspx

Oahpponeavvu mas gullet 2 lohkanspealu maid Inger Seierstad lea ráhkadan. Oahpponeavvu gullet4 spealu 6 bihtáin ja 2 spealu 4 bihtáin. Juohke bihtás lea dajaldat dahje muitalusa oassi nuppi siiddus .Oahppaneavvu sáhttet geavahit dat oahppit geain le fágan sámegiella vuosttasgiellan dahje sámegiella nubbingiellan.

Juhkkojuvvo nuvttá skuvllaide. Eanet diedut: http://www.idut.no/produkter/tabid/62/c-67-gratis-lremidler.aspx

ISBN 978-82-7601-140-1. Idut, 2010. 488.-

Ingrid Seierstad: 6 lohkanspealu (spill)

Læremiddel som inneholder 6 lesespill laget av Inrid Seierstad. Inneholder åtte spill med seks biter og fire spill med ni biter. Hver puslebit har et ord eller en setning på den ene siden. Læremiddel for elever med nordsamisk som førstespråk og eller som andrespråk. Barnetrinnet.

Læremidler distribueres gratis til barnehager og grunnskoler ved bestilling gjennom Iduts hjemmeside. For mer deltaljert informasjon: http://www.idut.no/produkter/tabid/62/c-67-gratis-lremidler.aspx

Oahpponeavvu mas gullet 6 lohkanspealu maid Inger Seierstad lea ráhkadan. Oahpponeavvu gullet 8 spealu 6 bihtáin ja 4 spealu 9 bihtáin. Juohke bihtás lea dajaldat dahje muitalusa oassi nuppi siiddus .Oahppaneavvu sáhttet geavahit dat oahppit geain le fágan davvisámegiella vuosttasgiellan dahje davvisámegiella nubbingiellan.

Juhkkojuvvo nuvttá skuvllaide. Eanet diedut: http://www.idut.no/produkter/tabid/62/c-67-gratis-lremidler.aspx

ISBN: 978-82-7601-138-8. Idut, 2010. 613.-

Karen Anne Buljo: Kristoffer ja Lálla

Eventyrfortelling for ungdom. Guden Álddagas reiser til menneskene hvor han har lagt merke til den vakre kongsdatteren. Men hun skal giftes bort og er fortvilet. Álddagas dukker opp og hjelper henne å flykte. Kongsdatteren blir kastet i fengsel, hvor hun føder tvillinger – en gutt og en jente. De blir bortført av kongens bror og lagt ut i skogen for å dø. Men skjebnen vil det ikke slik. Barna vokser opp i skogen først blant ulver og  deretter hos ørnene. Når de er ganske store blir de hentet fra fugleøya av folk fra en kystlandsby.

Romanen har hentet inspirasjon fra gamle fortellinger og har et sterkt preg av tradisjonell muntlig fortellemåte. Illustrasjoner i svart-hvitt av  Liv Vatle. Beregnet for aldersgruppen 10-14 år og har spesielt gutter som målgruppe.

Čállán girjji dološ máidnasis (Ardna – NRK Sámi radio)

ISBN 978-82-7601-179-1. Idut, 2010. 80 s. 198.-

Sollaug Sárgon: Savvon bálgáid luottastit

Diktsamling som hyller våren, vårsolen og livet. Naturlyriske skildringer som henspiller på de samiske forferdrenes arv og naturfolkets levevis. Diktene skildrer et samisk samfunn som dagens samer fjerner seg fra. Nordsamisk tekst.

ISBN: 978-82-7601-169-2. Idut, 2010. 38 s. 160.-

Ihpil: Láhppon mánáid bestejeaddji (CD)

Lydbokutgivelse av dagbokromanen Láhppon mánáid bestejeaddji som Skaniid girjie ga ut i 2008 og som er basert på en autentisk blogg skrevet av en ung jente fra Sør-Troms under psevdonymet Ihpil. I denne følger vi henne og hennes tanker  fra august 2007 til 17. desember 2007. Da blir den 19. årige jenta funnet druknet i Tromsø havn.

I bloggen skildres hennes hverdag som ny student ved universitetet og hennes møte med Tromsø åpenhjertig. Hennes doble outsiderposisjon som samisk lesbe gjør henne kanskje særlig sårbar. Vi leser om hennes sjenanse og følelse av ensomhet og etterhvert hennes møte med den store kjærligheten.

Boka kom ut i norsk oversettelse De fortapte barns frelser tidligere i år.

Nordsamisk. Teksten er lest inn av Inga Elisa Påve.

ISBN: 978-82-91973-45-6. Skaniid girjie, 2010. 3 CD.

Sigbjørn Skåden: Skuovvadeddjiid gonagas (lydbok CD)

Lydbokutgivelse av Sigbjørn Skådens debutverk fra 2004 Skuovvadeddjiid gonagas – et episk dikt i 14 deler om den unge samiske gutten Jusup som kommer tilbake til sine hjemtrakter i mellomkrigstidens Ofoten etter noen år sørpå. Men noe er endret. Jusup finner ikke lengre ro. Uroens opphav heter Thea – en jente Jusup traff i byen sørpå.

Boka ble nominert til nordisk råds litteraturpris i 2007 fra det samiske språkområdet. Samme året kom en norsk oversettelse – Skomakernes konge. Teksten er lest inn av forfatteren selv.

ISBN: 978-82-91973-40-1. Skaniid girjie, 2010. 1 CD (33 min.). 190.- (Kan også kjøpes fra Haugen bok)

Aage Solbakk: Naturen leger – Guvhlláruššan – en innføring i samisk folkemedisinsk tradisjon

Heftet er ment å være en kort innføring i nordsamenes folkemedisinske tradisjon. De viktigste kildene som er brukt i denne framstillingen er innsamlingsarbeider om planter og andre tradisjoner i samisk folkemedisin  gjort av Just Qvigstad (1901, 1932) og Adolf Steen (1961).

Ut fra disse kildene kan man slutte at noen samiske legeråd har oppstått og blitt videreutviklet i det samiske miljøet, mens andre igjen er lån fra andre kulturer og tilpasset samiske brukere.

Boka har norsk tekst.

ISBN: 978-82-8263-012-2. CálliidLágadus, 2010. 38 s. 140.-

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Jan Nilsen og Harry Solhaug: Manndalen Olmmáivággi – regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål

Flere bygder i Nord-Troms og Finnmark hadde problemer i forhold til myndighetenes gjenreisningspolitikk. Folket i bygda Manndalen i Gáivuotna-Kåfjord opplevde det kanskje særlig grad. Blant annet ble hele bygda kollektivt straffet ved at de ble nektet byggematerialer fordi noen av innbyggerne ikke ønsket den reguleringen som myndighetene iverksatte etter krigen. Noe som førte til gnisninger mellom internt i bygda. Landmåleren som myndighetene sendte til bygda skrev en rapport til Fylkesmannen i Troms om hvordan han opplevde tida i Manndalen og den motstanden han møtte her. Landmåleren ble «toget» ut av bygda, noe som resulterte i rettsak.

Denne utgivelsen inneholder dokumenter, brev, avisinnlegg og offentlig diskusjon og omhandler etterkrigstiden, gjenreisningen og samespørsmål i bygda Manndalen i Nord-Troms. Boka er skrevet av manndalingene Jan Nilsen og Harry Nilsen.

Alpha forl., 2010. 300.- (utsolgt)