Marja Mortensson: RAAJROE – The Reindeer Caravan (CD)

Marja Mortenssons fjerde album album Raajroe – The Reindeer Caravan er vakkert orkestrert av Daniel Herskedal, som også spiller på albumet sammen med Jakop Janssønn og Kringkastingsorkesteret.

Temaet på albumet er reinens forflytninger gjennom året for å finne godt beite. Det sørsamiske språket og kulturen er sterkt knyttet til reindriften. Mortensson har et sterkt ønske om å holde sørsamisk kultur, språk og fortellertradisjon levende.

Tilgjengelig i Spotify: Marja Mortensson: Raajroe  – The Reindeer Caravan (2021).

Sterkt og kraftfullt temaalbum om sørsamisk kultur og historie (Ådne Evjen, 22.09.21, Musikknyheter)

VEA09. Veadta, 2021. I CD (49 min., 24 s.) 219.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet blant andre)

Unni Steinfjell: Tjohp åarjelsaepmesne

Boka gir et kort historisk innblikk om den tradisjonelle sørsamiske lua, og hvordan man syr en kvinne- og mannslue med materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy tjohpe, en sørsamisk lue. Sørsamisk tekst.

Tjohpe lea vihkelis aesnie åarjelsaemien gaptese. Gaejhkh dovnes, gaarmanæjja, nyjsenæjja jih maana tjohpem nuhtijieh. Gærjesne vuesiehte maam tjohpese daarpesje, guktie möölegem vaeltedh, guktie vïjjedh jïh tjohpem gåarodh. Annetje tjaaleme ovmessie årjelsaemien tjohpij bïjre. Tjohp åarjelsaepmesne duedtiegærja lea learovierhtie jåarhkeskuvlese, aaj viehkine jeatjabidie gïeh sæjhta tjohpem lïeredh gåarodh.

ISBN: 978-82-329-0133-3. Davvi girji, 2021. 48 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Ann Majbritt Eriksen: Njálfáhtta

Njálfáhtta er et samisk kvinneplagg som ligner på luhkka. I boka får man innblikk i det og dets historie, om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg. Njálfáhtta- duodjibok er skrevet for elever på videregående trinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy njálfáhtta.

Njálfáhtta lea dolos bivttas mii sulastahttá luhka. Dán duodjegirjjis govviduvvo njálfáhttaduddjon: mat ávdnasat ja reaiddut dárbbasuvvojit, mihtuid váldin ja vadjan, duddjon ja njálfáhta historjá. Njálfáhtta-duodjegirji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit njálfáhttaduddjomis.

ISBN: 978-82-329-0042-8. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen )

Meerke Krihke Leine Bientie: Svætnoe

Svætnoe duedtiegærja  er en lærebok på sørsamisk som viser hvordan man syr  trinntrådbeltet til den sørsamiske kofta.

For elever i videregående opplæring. Boka kan også være til glede for andre som ønsker å lære å sy et sørsamisk tinnbelte og for alle som ønsker å styrke sitt sørsamiske morsmål.

Svætnoe gærjetje edtja viehkievierhtine learoehkidie jåarhkeskuvlesne årrodh. Gærjetjisnie gellie guvvieh mah ovmessie svætnoeh vuesiehtidh, dovne dejpeli jih daelie. Mejtie daate gærjetje hijven dejtie gieh sijhtieh ietnien gieline lohkedh guktie ditnie-svætnoem gåaroddh.

ISBN:978-82-329-0136-4. Davvi girji, 2021. 108 s. Innb. 340.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Prinsetje jïh gievrie/Lilleprinsen og runebomma

Forfatteren blander norsk og samisk fortellertradisjon i dette selvkomponerte eventyret om den lille prinsen og runebomma.

En gang for ikke lenge siden bodde det en spesiell liten gutt i et lite land. Han vokste opp i en normal storfamilie med mange tanter og onkler, men det var en tante som gutten likte særs godt. Hun var annerledes, og hun både lekte, sang og fortalte spennende historier om alt rundt seg.

Alle historiene hadde hun inne i hodet sitt, og historiene ble spunnet som flotte spindelvev som blinket som sølvtråder i sola. På grunn av alle tantes flotte historier var ikke gutten redd for edderkopper. Han syntes spindelvev var vakkert, særlig etter at det hadde regnet. Når de gikk tur i skogen, og spesielt ved juletider, fortalte tante alltid små historier om prinser, prinsesser, nisser, tusser og troll og om samiske, mytiske guder.

Tekst på sørsamisk og norsk. oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen. Illustrert av Heidi Persdatter Greiner Haaker. For aldersgruppen 6-11 år.

Bygger bro mellom norsk og samisk med ny barnebok (Kolofon forlag, 11.11.21)

ISBN: 978-82-300-2297-9. Kolofon forlag, 2021. 91 s. Innb. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Prinsasj ja goabdes/Lilleprinsen og runebomma

Forfatteren blander norsk og samisk fortellertradisjon i dette selvkomponerte eventyret om den lille prinsen og runebomma.

En gang for ikke lenge siden bodde det en spesiell liten gutt i et lite land. Han vokste opp i en normal storfamilie med mange tanter og onkler, men det var en tante som gutten likte særs godt. Hun var annerledes, og hun både lekte, sang og fortalte spennende historier om alt rundt seg.

Alle historiene hadde hun inne i hodet sitt, og historiene ble spunnet som flotte spindelvev som blinket som sølvtråder i sola. På grunn av alle tantes flotte historier var ikke gutten redd for edderkopper. Han syntes spindelvev var vakkert, særlig etter at det hadde regnet. Når de gikk tur i skogen, og spesielt ved juletider, fortalte tante alltid små historier om prinser, prinsesser, nisser, tusser og troll og om samiske, mytiske guder.

Tekst på lulesamisk og norsk. Lulesamisk oversettelse av Stig Riembe Gælok. Illustrert av Heidi Persdatter Greiner Haaker. For aldersgruppen 6-11 år.

Bygger bro mellom norsk og samisk med ny barnebok (Kolofon forlag, 11.11.21)

ISBN: 978-82-300-2298-6. Kolofon forl., 2021. 91 s. Innb. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Prinssaš ja goavddis/Lilleprinsen og runebomma

Forfatteren blander norsk og samisk fortellertradisjon i dette selvkomponerte eventyret om den lille prinsen og runebomma.

En gang for ikke lenge siden bodde det en spesiell liten gutt i et lite land. Han vokste opp i en normal storfamilie med mange tanter og onkler, men det var en tante som gutten likte særs godt. Hun var annerledes, og hun både lekte, sang og fortalte spennende historier om alt rundt seg.

Alle historiene hadde hun inne i hodet sitt, og historiene ble spunnet som flotte spindelvev som blinket som sølvtråder i sola. På grunn av alle tantes flotte historier var ikke gutten redd for edderkopper. Han syntes spindelvev var vakkert, særlig etter at det hadde regnet. Når de gikk tur i skogen, og spesielt ved juletider, fortalte tante alltid små historier om prinser, prinsesser, nisser, tusser og troll og om samiske, mytiske guder.

Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Kirsi Máret Paltto. Illustrert av Heidi Persdatter Greiner Haaker. For aldersgruppen 6-11 år.

Bygger bro mellom norsk og samisk med ny barnebok (Kolofon forlag, 11.11.21)

ISBN: 978-82-300-2299-3. Kolofon forl., 2021. 91 s. Innb. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Lena Lindahl: Káffajádi

Lulesamisk oversettelse av Kaffetorsken (2020).

Tora er 10 år og kan få til hva som helst. Det sier i hvert fall mamma. Tora vil være viktig, like viktig som de voksne. Hvis hun fanger en torsk på over 30 kilo vinner hun heder og ære – og kaffe som er så sterk at den gjør tanken klar som en glassmanet!

Småunger har ikke noe ute på havet å gjøre, sier fiskerne, men Tora fnyser. Når startskuddet går for Lofotfisket, kjemper alle om å dra i land den største torsken. Tora tar lillebåten, og går for selveste kaffetorsken. Men havet er vilt og hindrene mange. Kaffetorsken handler om å utfordre seg selv og samtidig innse hvor liten man er i møte med naturen. For kan man få til absolutt hva som helst bare man vil det nok?

Oversatt til lulesamisk av May Judith Amundsen. For aldergruppen 6-11 år.

ISBN: 978-82-329-0494-5. Davvi girji, 2021. 64 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen,

Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for «Guds svøpe over ødemarken», sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

Er også utgitt som e-bok.

Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2021

13. utgave av Karasjok årbok er gitt ut.

Denne inneholder artikler på nordsamisk og norsk. Blant annet om neste år feiring av samenes aller første kulturinstitusjon i Norge, De samiske samlinger som blir 50 år. Her er også pastor Helge Mæhlums rikt illustrerte reiseskildring oppetter Anárjokdalen i 1954 og Else Marie Isaksens fortelling om det å vokse opp i Karasjok-samfunnet som hørselshemmet.

Mange spennende beretninger (Stein Torger Svala, Ságat, 10.12.21)

ISSN: 0803-785X. Sámiid vuorká-dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas, 2021. 200.- Kan kjøpes gjennom Gavpi