Innlegg

Publisert

Sabina Store-Ashkari: Ingenting usagt

Ingenting usagt er Instagram-poeten Sabina Store-Ashkari sin bokdebut.  Hun skriver dikt om kjærlighet, vennskap, forelskelse, skuffelse og om det å stå opp for seg selv sett fra en ung jentes ståsted.

Store-Ashkari er fra Vadsø og startet Instagramkontoen «ingentingusagt» da hun var 16 år, og kontoen har mange følgere. Hun har norsk, samisk og bangladeshisk bakgrunn, og engasjerer seg i miljøvern, feminisme og menneskerettigheter.

Dikt for ungdomstrinnet.

Boka er også gitt ut som e-bok: Ingenting usagt

ISBN: 978-82-02-64168-9. Cappelen Damm, 2020. 90 s. Innb. 279.-

Publisert

Kirsi Máret Paltto: Hvor er du, Elle?

Norsk oversettelse av Kirsi Máret Palttos nordsamiske spenningsroman for ungdom: Gos don leat, Elle? (2019).

Jovnna ønsker å gå på trommekurs. Han  kan ikke det fordi mora er bortreist i ukedagene. Han oppsøker oldeforeldrenes hus. I sinne trommer han på alt han kommer. Han finner en samisk tromme. Det fører han inn i magiske og forrykende hendelser.

En spennende fortelling om vennskap og egne krefter som balanserer fint mellom magi og virkelighet.

Boka er oversatt til norsk av Anne O. Bjørkli. For aldersgruppen 13-15 år. Illustrert av Liisa Tellervo Helander.

ISBN: 978-82-92649-37-4. E-skuvla, 2021. 130 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Marius Horn Molaug: Værálda værámus riegádimbiejvve

Lulesamisk oversettelse av Marius Horn Molaugs Verdens verste bursdag (2016).

Bursdag er gøy!
Men ikke for meg. Jeg er sikker på at ingen kommer i bursdagen min, bortsett fra mamma og bestevennen min Kent, da …
Det er bare en ting som kan redde dagen: Jeg må bli skikkelig populær!

Fjerde bok i Molaugs Verdens verste-serie. Oversatt til lulesamisk av Ole-Fredrik Iver Vándar. For aldersgruppen 7-13 år.

Riegádimbiejvve l suohtas! Valla ij munji. Lav visses ij aktak sjatta riegádimbæjvváj boahtet. Ietján gå æddnám ja muv buoremus ráddna Kennta… La dåssju akta tjoavddus mij máhttá biejvev gádjot: vierttiv sjaddat sieldes lijkkudahtte!

ISBN:  978-82-329-0386-3. Davvi girji, 2021. 112 s. 249 s. Innb. 249.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

ISÁK: Roasut (vinyl)

Elektropopbandet ISÁK blander tradisjonell joik og musikk til dansegulvet. Ikke bare har de fornyet samisk musikk, de har utfordret hva norsk popmusikk kan være.

ISÁK består av vokalist Ella Marie Hætta Isaksen, James Daniel Njie Eriksen (Alan Walker) og Aleksander Kostopoulos (Mari Boine). I 2019 slapp trioen debutalbumet Ealán til strålende anmeldelser, og nå er de klar med oppfølgeren.

«Roasut» kan brukes til å beskrive tap og trusler i livene våre, men også om globale miljøkatastrofer. Nettopp dette er utgangspunktet for albumet. Vi tas med utenfor allfarvei, hvor vi som lyttere blir utfordret. Kontrastene er like sentrale som før: Vekslingen mellom samisk og engelsk tekst og de tunge bassrytmene fra dansegulvet mot den tradisjonelle joiken.

Andrealbumet bærer preg av året det ble laget i – pandemi, klimaendringer og Black Lives Matter-bevegelsen. På tross av alvorstunge tema, skisserer også ISÁK det håpefulle.

Tilgjengelig i Spotify: ISÁK: Roasut (2021)

LBMLP02. Little Big Music, 2021. 1 LP (33 min. ). (kan kjøpes gjennom blant andre Platekompaniet og cdon)

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same

Ella Marie Hætta Isaksen  er fra Tana og vokalist i bandet Isák. Hun har nå gitt ut bok med Randi Helene Svendsen som medforfatter.

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Ella Marie og ISÁK har også nylig gitt ut nytt album: Roasut (Spotify).

Ella Marie er redd den samiske kulturen skal forsvinne: – En utrolig utfordrende situasjon (samtale i med Knut Gørvell fra Cappelen Damms Boktips. 09.12.21, YouTube)

Anmeldelse: Eit kraftfullt svar på spørsmål du kanskje ikkje har kome på å stille (Marta Norheim, NRK 13.10.21)

Er også utgitt som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_derfor-ma-du-vite-at-jeg-er-same-ella-marie-hatta-isaksen-randi-helene-svendsen-9788202659738

ISBN: 978-82-02-65972-1. Cappelen Damm, 2021. 204 s. Innb. 379.- kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugebok blant andre)

Publisert

Irene Larsen: Der det gror skierri – roman

Den sjøsamiske poeten Irene Larsen debuterer som romanforfatter med Der det gror skierri.

Forlagets omtale:

Yrja er festivalleiar for ein sjøsamisk festival på ei øy i Finnmark. Ho lever eit grenselaust og til tider turbulent liv og har eit forhold til ein gift mann, Isak. Forholdet er prega av mykje friksjon, men dei greier ikkje å gje slepp på kvarandre. Yrja kjenner på ei eksistensiell einsemd, og ho er svært opptatt av ei reiseskildring om ein italienar som forliste med mannskapet sitt på ei øy utanfor Røst i 1432. Yrja føler at skildringa på mange vis speglar hennar eige liv, og på eit avgjerande tidspunkt bestemmer ho seg for å reise til øygruppa ytst ute i Lofoten der italienarane stranda.

Irene Larsen er opprinnelig fra Arnøya i Skjervøy kommune og har tidligere gitt ut tre diktsamlinger. Larsen var med og stiftet Foreninga samiske forfattere (Searvi sámi girječállide / Siebrre sáme girjjetjállijda) i 2019 og er styreleder for foreninga.

Boka er blant de nominerte til Havmannprisen 2022.

Er også gitt ut som e-bok: Der det gror skierri (e-bok.no)/ Der det gror skierri (BS ebok)

Irene (58) fra Arnøya debuterte som romanforfatter og vant pris for beste nordnorsk bok (Christer André Henriksen, Framtid i Nord, 29.08.22)

En historie om splittet barndom og tapt kultur (Nils Magne Knudsen, Nordnorsk debatt, 15.02.22)

Irene fra Arnøya har utgitt sin første roman:  – mye av inspirasjonen er hentet fra Nord-Troms (Marthine Frantzen Dalvik, Framtid i nord, 30.08.21)

ISBN: 978-82-8104-470-8. Orkana, 2021. 167 s. Innb. 349.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok)

Publisert

Ellen Anne Gaup: Miesážis rávis boazun – bohcco eallingeardi

Hva spiser reinen? Hvorfor har noen rein horn, mens andre ikke har?

I boka følges en hvit reinkalv gjennom det første leveåret: hva den opplever og hva den driver på med, hvor den holder til, hva den spiser etc. Boka er ei helillustrert bildebok med lettlest tekst, med en oppsummerende faktatekst og ordforklaringer.

Fagbok om rein som bildebok for barn i alderen 4-9 år. Nordsamisk tekst. Illustrert av Malle Remmel.

Maid borrá boazu? Manne leat muhtun bohccuin čoarvvit ja earáin eai?

Dán fágagirjjis mii čuovvut gabbamiesáža vuosttaš eallinjagis: maid dat vásiha ja bargá, gos eallá, maid borrá jna. Girji lea ollislaččat govvagirjin oktan teavsttain mas lea čoahkkáigessojuvvon faktateaksta ja sátnečilgehusat.

ISBN: 978-82-329-0298-9. Davvi girji, 2021. 56 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Bobbie Peers: Kryptálaportála

Nordsamisk oversettelse av Kryptalportalen (2016), som er bok nummer 2 i serien om Willian Wenton.

William Wenton fra Luridumstyven er tilbake på institutt for Posthuman forskning. Her er alt annerledes; det er vakter overalt, portforbud og strenge regler. Grunnen er at Abraham Talley holdes fanget i kjelleren, men det er noe som ikke stemmer. Hvem er den mystiske damen som prøver å kontakte William om natten? Hva skyldes de plutselige raserianfallene William har begynt å få? Og hva i huleste er en kryptalportal?

Første bok i serien er Luridumssuola (2020). Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 9-13 år.

William Wenton Luridumssuola-girjjis lea fas Posthuman forskning-instituhtas. Dáppe lea buot earáhuvvan; vávttat juohke sajis, gielddus olggos mannat ja čavga njuolggadusat. Sivva dasa lea go Abraham Talley lea giddagasas kealláris, muhto lea juoidá mii ii doala deaivása. Gii lea dat nisu gii geahččala ihku oktavuođa oččodit Williamiin? Manne lea William báifáhkka láhttegoahtán suhtus? Ja mii ipmašiid lea kryptálportála?

ISBN: 978-82-329-0225-5. Davvi girji, 2021. 266 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og )

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945.

Bind 2 av Odd Mathis Hættas verk Samisk kultur og historie.

Dette bindet gir en brei framstilling av samisk kultur og historie fra det formelle fornorskningsvedtak i Stortinget i 1848 til 1900 og den praktiske fornorskningen til krigens slutt i 1945.

Fornorskningstiltakene gjaldt Nord-Troms og Finnmark. Områdene lenger sør var stort sett fornorsket. Fornorskningens mål var at alle skulle bli enspråklig norske. Det paradoksale er at under den 50-årige formelle fornorskningen ble det gitt ut flere bøker på samisk enn i 70-års perioden fra 1900 til 1970-tallet.

Her er det også tatt med utviklingen på svensk, finsk og russisk side. Det er lagt stor vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet. Hver enkelt del kan leses uavhengig av den foregående.

ISBN:978-82-690262-4-5. Odd Mathis Hætta, 2021. 415 s. Heftet. 429.- (kan bestilles gjennom Davvi girji, Bibliotekstralen og Gavpi)