Innlegg

Publisert

Jessica Love: Julian lea mearoenïejte

Sørsamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

Risten Birje Steinfjell har oversatt til sørsamisk. Boka er også gitt ut på lulesamisk og nordsamisk.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Fierhten laavadahken Julian jïh aahka vuelkiejægan laavkodh. Ruevtieraajrosne gååtede Julian aajhta golme faavroes nysenæjjah mah dan tjabpies guelienbïrsjh utnin. Dan raejeste Julian sæjhta mearoenïejtine årrodh. Mohte maam aahka dïsse jeahta?

ISBN: 978-82-93402-00-0. Gïelem nastedh, 2021. 33 s. heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Saemien sijte )

Publisert

Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

Spennande og fleirstemt festivalhistorie (Sigrun Høgtveit Berg, 05.02.22, Folkemusikk.no)

Det ulmende bålet i Gáivuotna og den samiske historien (Susanne Hætta, Riddu Riđđu Festiválá, 01.08.21)

Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Mary Ailonieida Sombán Mari: Ammol jïh Plaaveaajkohke

Sørsamisk oversettelse av Mary A. Sombys Ámmul ja alit oarbmælli (1976) / Ámmul og den blå kusinen (1977).  Boka regnes som den første samiske barneboka.  Historien handler om en ung gutts møte med sajve-folket, de underjordiske  i samiske sagn og myter.

Ámmol er ute å gjeter reinflokken når han oppdager noen usedvanlig fine, lyse og umerkede reinsdyr. Han følger dem og møter huldrejentene Rød kusine og Blå kusine. Han gifter seg med Blå kusine, og spennende blir det når han skal være med å besøke hennes familie under jorda.. .

Illustrert av Berit Marit Hætta. Helen Blind Brandsfjell har oversatt til sørsamisk. Boka er gitt ut  Gïelem nastedh og Trøndelag fylkesbibliotek i samarbeid med forfatteren.

Gellie hov soptsesh dej saajvi bïjre mah eatnemen nuelesne veasoeminie.

Daate gærja lea noere baernien Ammolen bïjre gie krievviem ryöjnesje gosse aajhtsa geatjoesbieljieh ealoem. Dïhte dam dåerede jïh göokte saajvenïejth dïervesje. Rööpsesaajkohke jïh Plaaveaajkohke jïh dellie mij akt aalka deahpadidh.

Tjaelije Mary Ailonieida Sombán Mari Sirbmeste, jïh daate sov voestes gærja.

Guvviedæjja Berit Marit Hætta, Mázeste, jïh daate voestes gærja misse guvviedamme.

ISBN: 978-82-93402-51-0. Gïelem nastedh, 2021. 25 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og  Saemien sijte)

Publisert

Mary Ailonieida Sombán Mari: Ámmol ja Alitoarpmealli

Mary A. Sombys Ámmul ja alit oarbmælli (1976) / Ámmul og den blå kusinen (1977) er nå gitt ut på nytt med moderne nordsamisk rettskriving. Boka regnes som den første samiske barneboka.  Historien handler om en ung gutts møte med sajve-folket, de underjordiske  i samiske sagn og myter.

Ámmol er ute å gjeter reinflokken når han oppdager noen usedvanlig fine, lyse og umerkede reinsdyr. Han følger dem og møter huldrejentene Rød kusine og Blå kusine. Han gifter seg med Blå kusine, og spennende blir det når han skal være med å besøke hennes familie underjorda.. .

Illustrert av Berit Marit Hætta. Boka er gitt ut  Gïelem nastedh og Trøndelag fylkesbibliotek i samarbeid med forfatteren. Boka gis også ut i sørsamisk utgave: Ammol jïh Plaaveaajkohke. Nyutgivelsen ble lansert på Riddu Riđđus barnefestival 2021.

Ulddat dáidet leat oahppásat juohke sápmelažžii, go sin sadji leamaš ja lea ain stuoris sámi máidnasiin.

Nuorra sámi bárdni Ámmol lea guođoheamen go fuobmá geažotbealjat, jievja ealu. Son čuovvola dan, ja son deaivá uldanieiddaid Ruksesoarpmeali ja Alitoarpmeali, ja dáhpáhusat fierragohtet.

Čálli Mary Ailonieida Sombán Mari, lea Sirpmás eret, ja dát lei su vuosttaš girji.

Govvadeaddji Berit Marit Hætta lea Mázes eret, ja dát lei maiddái su vuosttaš girjegovvidan bargu.

ISBN: 978-82-93402-54-1. Gïelem nastedh, 2021. 25 s. Innb. 100.- (Kan kjøpes gjennom Saemien sijte, Gavpi og  Biblioteksentralen)

Publisert

H. C. Andersen: Snjuktjaprinsæssa

Lulesamisk oversettelse av H.C. Andersens kjente eventyr om De ville svanene. Den handler om prinsessa som må gjennom mange prøvelser før hun kan redde sine elleve brødre som er forvandlet til svaner av deres onde stemor.

Eventyret er oversatt til lulesamisk av Ole-Fredrik Vändar etter en engelsk gjenfortelling av Rosie Dickens som er illustrert av Jenny Press.

Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-7943-205-0. Forlaget Báhko,  2021. Heftet. 50.- (Kan kjøpes fra Árran og Biblioteksentralen)

Publisert

Susanna Davidson: Gullievoepte jïh dah golme beerh

Sørsamisk oversettelse av Goldielocks and the three bears (2012).

Davidson har skrevet en livlig og humoristisk gjenfortelling av eventyret om Gullhår og de tre bjørnene.  Den kan leses som en skrekkhistorie for små barn, som et komisk mysterium, eller for å lære ungene forskjellen mellom liten, stor og «akkurat passe».

Oversatt til sørsamisk fra engelsk av Johan Sandberg McGuinne.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Dïhte faavroes Gullievoepte vååjnoe goh dåajmijes nïejte. Menh ij leah badth dåajmijes. Dïhte lea vesties! Fïerhten biejjien lyjhkoe vestieslaakan dåermiedidh – goske ååpsen veerehke sjædta…

ISBN: 978-82-93402-52-7. Gïelem nastedh, 2021. 47 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Saemien sïjte og Biblioteksentralen)

Publisert

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Per Huvva: Aitta – ursprungsmat med rötterna i den samiska och tornedalska matkulturen

Per Huuva formidler i ord og bilder sin kunnskap og kjærlighet til de mattradisjoner han har vokst opp med i Övertorneå og som har røtter i den samiske og tornedalske matkulturen.

Boken gir grundige beskrivelser av hvordan man håndterer kjøtt, innvoller, fisk, mel, bær og vekster. Den inneholder også fortellinger og hans egne oppskrifter.

Svensk tekst.

ISBN: 9789151908694. Huvvas förlag, 2019. 287 s. innb. (kan kjøpes gjennom Ájtte webshop)

Publisert

Johan Sara jr.: Almmiravddas (CD)

Johan Sara jr. sitt nye album er laget kun med hans egen stemme. Den rene stemmen er utgangspunktet, men i produksjonen finner man også stemmen samplet og bearbeidet elektronisk, slik at den kan oppfattes som et annet instrument.

Almmiravddas er nordsamisk og betyr på ‘himmelkanten’ eller der himmel møter hav.

Med polyfone stemmer, med store klangflater, lange melodier med ulik fargelegging, harmonisk og tonalt tilpasset. Det er musikk som beveger seg i ulike dynamiske landskap; drømmende, atmosfærisk og delikat sammensatt. Mykt, men til tider intenst, kraftfull og sakralt.

Tilgjenglig i blant annet Spotify: Johan Sara Jr.: Almmiravddas (2021)

STI17. Stierdna, 2021. 1 CD (1 t, 8 m.) Kan kjøpes gjennom Platekompaniet og  Gavpi)

Publisert

Arne Johan Nilsen: Samer i isen

Forfatter Arne Johan Nilsen fra Kjøllefjord synes ikke samene og kvenene har fått den anerkjennelse de fortjener i norsk polarhistorie. De var viktige for gjennomføringene av polarekspedisjonene på 1800-tallet. Derfor har han skrevet boka Samer i isen. Den følger samer og kvener på polferd med Nansen og Amundsen.

Der vi tidligere har lest om heltedåder fra nordmennenes synsvinkel får vi her en tolkning med fokus på samenes bidrag.

Vi får blant annet lese om Samuel Balto og Ole Ravnas møte med Nansen og deres ferd over Grønland.

Nilsen har selv både samiske og kvenske aner. Samer i isen er hans femte bokutgivelse. Han ønsker at denne boka også blir gitt ut på nordsamisk.

Eai ožžon dan fuomá­šumi maid ánssá­šedje (Kila Anti, 21.05.21, Ávvir)

ISBN: 9788230349700. Nilsenforlaget, 2021. 229 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)