Innlegg

Publisert

Jikŋon ll : Amas mu vuordá

Elsa ble født med magiske evner. I forrige film fryktet hun at kreftene hennes var for sterke, men nå er hun redd for at de ikke er sterke nok. Elsa hører en merkelig lyd fra nord som kaller på henne, og sammen med Anna, Kristoffer, Olaf og Sven legger hun ut på en farlig og eventyrlig reise dypt inn i skogen for å finne sannheten om Elsas evner og om et gammelt mysterium i kongeriket. Fortellingen er basert på Disneys animasjonsfilm «Frost 2». Billedbok for småskole/mellomtrinnet.

Nordsamisk oversettelse av Frost II : inn i det ukjente – den fullstendige historien basert på filmen Frost 2. Den tidligere utgivelsen av Frost II er basert på halve filmen. Denne film-bildeboka har dobbelt så mange sider, og handling fra hele filmen.

Gitt ut av Egmont forlag i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek og Sametinget. Også oversatt til lulesamisk og sørsamisk.

Jietna cuorvu Elsai! Fárrolaga Annain, Kristoffain, Sveniin ja Olafiin vuolgá son davás, mierkká cada, dohko gos amas vuordá. Son gávdná odda ustibiid go lea ohcame vástádusaid Arendella gonagasválddi dolos ipmasiid birra, ja iezas geiddolas fámuid birra … muhto vástádusat áitet dál gonagasválddi!

ISBN: 9788242968548. Egmont, 2020. 125 s. Innb. 149.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen,)

Publisert

Recognition, Reconciliation and Restoration: Applying a Decolonized Understanding in Social Work and Healing Processes

Etter den fjerde internasjonale urfolkskonferansen knyttet til sosialt arbeid, konferansen «Alta 2017», er nå en antologi med tekster knyttet til konferansens tema utgitt. Tekst på engelsk.

Konferansen spurte om hvordan marginalisering og ekskludering av urfolksstemmer kan oppdages, forhindres og leges. Konferansen inviterte også deltakerne til å delta i en dialog om bruk av forsoning og dekolonisering som en gjenopprettende praksis. Målet er å gi ny kunnskap om de koloniale aspektene i vår mangfoldige historie, og å bevisstgjøre hvordan arven fra kolonialismen fungerer på makro- og mikronivå, og i politikk, hverdagsmøter, engasjement og lidelse.

Redaktørene for antologien er to UiT-ansatte, dosent Jan Erik Henriksen fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid og professor Britt Kramvig fra Institutt for reiseliv og nordlige studier, samt forsker Ida Hydle fra OsloMet

I innledningen til boka slår redaktørene fast at urfolk over hele verden er nært knyttet til naturen. Felles for urfolk er frykten for ødeleggelsen av hele planeten. Miljøforkjempere og urfolksaktivister er bekymret over hastigheten plyndringen av naturressurser har fått.

Boka har kapitler om Khoisan-folket i Sør-Afrika, om globaliseringens pris for urfolk på Turtle Island i USA, om selvstyre og indre justis i reindrifta i Norge, om barnefattigdom i de samiske kjernekommunene og om et helt spesielt prosjekt i sørsame-området hvor man har undersøkt tilgangen til offentlige velferdstjenester. Her er også et kapittel om rasisme og kampen mot rasismen i Australia for å finne veien til en fremtid uten rasisme og med håp for avkoloniserte områder.

The 4th International Indigenous Voices in Social Work Conference hosted by UiT The Artic University of Norway asked how the marginalization and exclusion of indigenous voices can be detected, prevented and healed. The conference also invited participants to take part in a dialogue on the use of reconciliation and decolonization as a restorative practice, Our aim is to provide new knowledge on the colonial aspects of our diverse histories, and to raise awareness of how the legacies of colonialism operate at macro and at micro-levels, and in politics, everyday life encounters, engagements and suffering. This conference anthology attempts to address the consequences of colonial violations, both in the past and in the present, and argues that new knowledge and practices are needed to restore indigenous ways of being, of living with each other and of living well and sustainably on and with the land.

The editors of this cross-disciplinary anthology are Norwegian Arctic University professors. All have specialized in decolonization and indigenous issues.

ISBN: 9788281043923. Orkana, 2020. 304 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre )

 

Publisert

Kajsa Balto: Buot eallá (CD)

Kajsa Baltos andre album Buot eallá inneholder 9 nyskrevne låter hvor temaet gjennom albumet er den gamle samiske troen på at alt i naturen har sjel. Denne tanken danner grunnideen for albumet, både i tekstene som forteller om gamle tradisjoner og skikker, og personjoiker fra Baltos familie. Albumet er en sammensmelting av urkraft og et moderne musikalsk uttrykk.

Foruten Balto selv med kraftfull vokal, medvirker Ragnhild Tronsmo Haugland på cello, David Aleksander Sjølie på gitar, Karoline Bjørhei på trommer/perkusjon og Jakop Janssøn på perkusjon.

Balto er vokst opp i Oslo, med far fra Karasjok og mor fra Oppland. Hun tidligere gitt ut albumet Sámi sohka (2017).

Inga-Wiktoria Påve har designet coveromslaget.

Tilgjengelig i Spotify: Kajsa Balto – Buot eallá

Binder sammen samisk og norsk musikktradisjon (Carl-Göran Larssen, NRK Sápmi, 05.02.20)

DATCD-84. DAT, 2020. 1 CD. 36 min. 170.-. (kan kjøpes gjennom CDON, Platekompaniet og Samisk litteratursenters nettbutikk  Gávpi)

Publisert

Svetlana Zabortchikova: Šattut Guoládaga sámiid eallimis

Bok om hvordan samene på Kolahalvøya har høstet og fremdeles høster vekster som mat, medisin og annet. Den formidler hvordan de anvendte bær, trær, blomster, mose og lav til ulike behovog hvordan folk klarte seg grunnlag av tradisjonell kunnskap.  Tekst på nordsamisk og kildinsamisk.

Boka omtaler 15 vekster som vokser på Kolahalvøya. Forfatteren har innhentet opplysninger fra både muntlige og skriftlige kilder. Hun har intervjuet fem eldre kvinner i Lovozero og Kirovsk som forteller hvordan deres egne familier bruker vekstene. Forfatteren har selv funnet oppskriftene og har også hentet informasjon fra vitenskapelig litteratur.

ISBN: 978-82-329-0086-2. Davvi girji, 2020. 64 s. Innb. 225.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

 

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää: Ritnoaivi ja nieguid oaidni/ The Frost-haired and the Dream-seer/白霜頭と 夢見る若者

Nils-Aslak Valkeapääs poetiske skuespill Ritnoaivi ja nieguid oaidni / The Frost-haired and the Dream-seer ble først satt opp i Japan i 1995. Den var et bestillingsverk til Arctic Peoples’ gathering som ble arrangert i Sapporo og skrevet med tanke på den klassiske japanske teaterformen No.  Først i 2007, 6 år etter Valkeapääs død, ble stykket  iscenesatt av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

I forestillingen sovner en ung reingjeter ved siden av bålet. Han begynner å drømme. I drømmen filosoferer han og en gammel joiker om livet. Til slutt blir det klart at den gamle joikeren er  reingjeteren selv som eldre.

Teaterstykkets budskap er at vi alle er en del av naturen. Alt henger sammen og er tilknyttet hverandre. Den formidler urfolks livssyn om at vår fremtid er avhengig av at vi viser respekt for Moder Jord.

Boka har tekst på nordsamisk, engelsk og japansk. Japanske Junichiro Okura som har skrevet forordet til boka sier at teaterstykket er Valkeapääs testamente og med bønn til ungdom i Sápmi og hele verden. Derfor er det viktig at teksten blir utgitt på flere språk.

I 2012 ga DAT ut albumet Ritnoaivi ja nieguid oaidni (tilgjengelig i Spotify) som inneholder musikken som Valkeapää skrev til teaterforestillingen.  Albumet er produsert av  Beaivváš.

ISBN: 978-82-90625-96-7. DAT, 2020. 96 s. 195.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

Publisert

Jens Martin Mienna: Nilla ja Ádegáhttu stánžžis/ Nilla og Atekatt i søla

Jens Martin Mienna har kommet med ny bok om gutten Nilla og hans venn Atekatt. Denne gangen er det vår. Snøen smelter og sølepyttene dukker opp.  De sŧnes det er gøy å være ute når det regner. Da kan de lage sandkaker, hoppe i søla og vasse i dammene. Bare de holder seg unna den dypeste dammen. Der kan Čáhcerávga ligge å lure…

Tospråklig bildebok med tekst på nordsamisk og  norsk som passer for barneskolebarn og barnehagebarn.

Ođđa fearánat Nillas ja Ádegáhtus – Go muohta suddá ja stánžžit ihtet.  Leahui somágoárva, dannego de beassaba ráhkadit sáddogáhkuid, njuikkodit stánžžis ja vel gálašit ládduin, muhto eaba fal ábut čiekŋalis láddu gállit, oainnat doppe sáhtta Čáhcerávga dohppet gitta…

Girjj lea sihke davvisámegillii ja dárogillii ja heive mánáidskuvlaohppiide ja mánáidgardemánáide.

ISBN: 978-82-93781-01-1. Bárus, 2020. 23 s. Innb. 150.- (kan bestille gjennom gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Odd Mathis Hætta: Med samehilsen – et utvalg artikler og innlegg gjennom 30 år (1961-1990)

Odd Mathis Hættas dokumentsamling med innlegg i aviser og artikler i fagtidsskrifter gjennom 30 år fra 1961 til 1990 gitt ut 2017.

Hætta ønsker å vise at det foregikk en samepolitisk kulturreisning minst 30 år før Sametinget ble etablert i 1989.  Dokumentsamlingen gir et bilde av de samiske organisasjoners politikk 1960 til 1990-.

Samisk kulturreisning ble motarbeidet av lokal- og sentralmyndighetene, likeså samiske organisasjoner. Det var bl.a. ikke mulig å møte politiske myndigheter, – henvendelser ble ikke engang besvart. Gjennom hele 1960- og 1970-tallet måtte organisasjons- og kulturreisningsarbeidet basere seg på frivillighet. Regelen var at vi selv måtte betale for reiser til konferanser og møter. Pressen, uten unntak, kom med mistenksomme insinuasjoner og negativ omtale. Forskjellen er slående sett i forhold til 2000-tallet og spesielt etter 2010.

Det foregikk ulovlig politisk overvåking av samer og folk på den politiske venstresiden. Ingen vet hvor mange samer som ble overvåket. Forfatteren selv har dokumentasjon for at han i 1961 kom i overvåkingspolitiets søkelys pga. samepolitisk aktivitet, og ble overvåket til 1990-tallet.

ISBN:978-82-690262-2-1. Eget forl., 2017.  276 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Davvi girji, gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom  gavpi, adlibris og Biblioteksentralen)

Publisert

Sofia Jannok: Vacker dálvi (vinyl)

Sofia Jannok har gitt ut en EP  hvor hun tolker 3 låter av sitt favorittband Bon Iver  – re:stacks, 8 (circle) og Skinny Love.

Tekstene er oversatt til svensk og nordsamisk. Med seg har hun Ane Brun, Henrik Niva og Annika Norlin som gjestevokalister.

Tilgjengelig i Spotify: Sofia Jannok – Vacker dálvi (14 min.)

Offisiell video: Sofia Jannok och Ane Brun: 8 (cirkel) (YouTube)

Sofia Jannok lea almmuhan ođđa musihka (intervjues i Sameradion, Sveriges Radio,28.03.20)

«Jag vill ha en sitta vid elden-känsla» (Erica Sjöström, 22.03.20, Västerbottens Kurien). Tilgjengelig i PressReader: Västerbottens Kurien 21.03.20 s. 35.

Sofia Jannok om en minnesvärd Bon Iver-historia (Daniel Holm, 19.03.20, Gaffa)

Sofia Jannok omplacerar Bon Ivers ljudsymfonier till Norrland (18.03.20, Dagens nyheter)

Veaigesátta 13.03.20 (Sofia Jannok intervjues om sin nye EP Vacker dálvi, NRK Radio. Nordsamisk)

Sofia Jannok: «Jag behövde lägga undan Snölejoninnan ett tag»(MagnusTossen, Norrbottens Kurien, 11.03.2020)

7320470246436S. Songs to Arvas, 2020. 1 vinylplate (14 min). (kan kjøpes fra  Bengans)

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie til 1848

Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.

Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.

Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.

Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.

Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)

ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girji,  Biblioteksentralen og gavpi)