Innlegg

Publisert

Eva Stina Sandling: Ira lysnnar/Ira guldala/Ira guldal

Kunstner og illustratør Eva Stina Sandling fra Vuollerim i Nord-Sverige har gitt ut en bildebok for barn med miljøvern som tema.  Boka har tekst på svensk, nordsamisk og lulesamisk.

Ira bor i Norrbotten, nær den store elven. Elven som en gang sang og bruset som den ville, hadde hennes nylig avdøde farmor sagt. Hun kunne det meste om skogen, dyrene, fjellene og plantene. Hun hadde lært Ira å lytte til og se naturen. Alltid spør naturen om lov. Først. Nå er mor og far urolige når de prater om fremtiden, om hvor merkelig været har blitt og om gruven. Skal alt ødelegges? Ira forstår hva hun må gjøre.

For aldersgruppen 3-6 år. Boka er gjennomillustrert av flott collageillustrasjoner og kort, enkel tekst.

Ira orru Norbottenis stuorra eatnogáttis mii sádde e-rávnnji sevdnjes sázuid mielde almmis. Eatnu mii oktii lávllui ja šuvai nugo háliidii, áhkku leai muitalan. Áhkku guhte easka jámii. Son diđii ollu meahci, ealibiid, váriid ja šattuid birra. Son oahpahii ira guldalit ja geahččat. Álu jearrat lobi luonddus. Ovdal. Dál eadni ja áhcci surraba. Soai ságasteaba bohtteáiggi birra ja mas imaš dálki lea šaddan. Ja ruvki. Galgá go visot biliduvvot. Ira ipmirda maid son ferte dahkat.

ISBN:9789151920436. Tornedalica, 2019. 26 s. Innb. 175 SEK (kan bestilles gjennom Bokus)

Publisert

Sissel Horndal: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi

Forfatter og illustratør Sissel Horndal har gitt ut ny bok med en gjennomillustrert fortelling for barn basert på samisk mytologi.

Det er høst og det blåser. Bladene faller. Bjørnen vandrer dypt inn i skogen og fuglene samler seg i store flokker. Mørketida kommer. Det blir frost. Menneskene blir stille og speider opp mot stjernene.

Der, i det mørke himmelrommet, er noe stort i vente: Et nytt liv skal komme til verden. Alle gode krefter hjelper til. Langs en solstråle reiser Máttaráhkká   ned mot jorda. Og så, når vinteren slipper taket og sola kommer tilbake, er tida inne.

Historien er inspirert av samiske myter og forestillinger fra 1600- og 1700-tallet, fra lule- og sørsamiske områder. I etterordet gir Anna Westman Kuhmunen en kort beskrivelse av dette. For aldersgruppen 6-13 år.

Boka er tidligere gitt ut på tysk: Máttaráhkkás weite Reise (2019).

ISBN: 978-82-7601-258-3. Iđut, 2019. 32 s. 249.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, alva og adlibris)

Publisert

Sissel Horndal: Máttaráhkkás weite Reise – Eine Erzählung aus dem Samenland

Sissel Horndals Fra stjernene til livet (2019) på tysk. En bok for barn basert på samisk mytologi.

Det er høst og det blåser. Bladene faller. Bjørnen vandrer dypt inn i skogen og fuglene samler seg i store flokker. Mørketida kommer. Det blir frost. Menneskene blir stille og speider opp mot stjernene.

Der, i det mørke himmelrommet, er noe stort i vente: Et nytt liv skal komme til verden. Alle gode krefter hjelper til. Langs en solstråle reiser Máttaráhkká ned mot jorda. Og så, når vinteren slipper taket og sola kommer tilbake, er tida inne.

En fortelling  inspirert av samiske myter og religiøse forestillinger fra 1600- og 1700-tallet.

For aldersgruppen 6-9 år. Oversatt fra norsk til tysk av Elisabeth Berg.

Wenn im Herbst der Wind aufzieht, der Bär in den Wald wandert und die Vögel sich in großen Schwärmen versammeln, dann verschwindet im hohen Norden das Tageslicht. Die Menschen werden still und schauen zu den Sternen hinauf.

Dort, im dunklen Himmelsraum, sind die Götter zu Hause und sie haben Großes vor: Ein neues Leben soll in die Welt kommen. Alle helfen mit und Máttaráhkká begibt sich entlang einem Sonnenstrahl auf den weiten Weg zur Erde hinunter. Und dann, im Frühsommer, als der Schnee geschmolzen ist und die ersten Beeren reif sind, ist es so weit …

Máttaráhkkás weite Reise erzählt eine Geschichte aus der Welt der nordeuropäischen Samen. Die norwegisch-samische Künstlerin Sissel Horndal bezieht sich dabei auf mündliche Überlieferungen, wie sie über Jahrhunderte weitergegeben wurden, erzählt und zeichnet aber aus einer zeitgenössischen Perspektive.

ISBN 978-3-905804-96-6. Baobab Books, 2019. 32 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

Publisert

Per Lars Tonstad: Aldri så galt at det ikke kan bli verre

Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.

Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.

Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.

ISBN: 978-82-8263-334-5. ČálliidLágádus, 2019. 240 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Publisert

Noen salmer fra nord

Nytt opplag av Salmer fra nord (2011).

Boken inneholder salmer av Elias Blix og Petter Dass, salmer fra samisk, læstadiansk og kvensk/finsk tradisjon, noen religiøse folketoner fra Nordland, og salmer og sanger fra vår egen tid. Med alfabetisk register.

Salmene er på bokmål, dialekt, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, svensk og sørsamisk.

Svein Malmbekk og Ragnhild Strauman er er redaktører.

ISBN: 978-82-8104-069-4. Orkana, 2019. 303 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Haldis Balto: Sávzzas ullui

Sauen har vært et viktig husdyr i samiske områder. Sauen ga både mat, varme klær og inntekter.

Blant samene i nordsamiske områder er ikke sauehold så veldig gammelt. Denne næringsveien kom med nordmenn og kvener som flyttet til de samiske områdene.

I dette heftet lærer vi om sauehold og klipping av sau. I heftet lærer vi også ord og begreper som ikke er så vanlig å lære hjemme mer.

Heftet inngår i serien Min dološ árbi. En serie som lærer barn og ungdom om tradisjonell kunnskap i Sápmi. Nordsamisk tekst.

Sávza lea leamaš dehálaš šibitdoalliide. Sávza lea addán sihke biebmu ja bivuid, ja maiddái sisaboađu. Sámiid šibitdoallu ii leat nu boaris Davvi-Sámis. Šibitdoalu bukte dážat ja kveanat Sápmái. Dalá šibitdoallu lea meastá oalát jávkan Sámis. Ođđa áigi buvttii teknihkalaš áiggi Sápmái ja rievdadii šibitdoalu dálá áigái.

Fáddágirjjis oahpásmuvvat sávzadollui ja beaskideapmái. Fáddágirjjis maiddái oahpat doahpagiid maid ii leat nu lunddolaš šat oahppat ruovttus.

ISBN: 978-82-329-0158-6. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Publisert

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Haldis Balto: Návethastin iđit eahket

Temahefte om gårdsdrift fra gammel tid og til moderne tid.

Fjøsdrift er ikke en opprinnelig samisk næring. Denne næringsveien har samene lært fra nordmenn og kvener som flyttet til de samiske områdene å bosatte seg her.

Hefte inngår i serien Min dološ árbi. En serie om tradisjonell samisk kunnskap for aldersgruppen 9-13 år.

Fáddágirji návetdoalu birra ovddeš áiggis dálá áigái.

Návetdoallu ii leat leamaš álggu rájes sámiid ealáhussan. Návetdoalu leat sámit oahppan dážain ja kveanain mat johte Sápmái ja ásaiduvve deike. Sámit elle ovdalaš áigge guolástemiin ja meahcástemiin.

ISBN: 978-82-329-0157-9. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Publisert

Isak Saba: Optegnelser – Isak Sabas folkeminnesamling/Čállosat – Isak Saba álbmotmuitočoakkáldat

Isak Saba (1875-1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak. Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur.

Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer. Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv. Innledning av Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo. Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

Isak Saba (1875–1921) lei oahpaheaddji, politihkkár ja álbmotmuitobargi. Son lei riegádan Unjárggas, Finnmárkkus. Son lei vuosttaš sápmelaš, guhte válljejuvvui Stuorradiggái ja barggai olles eallinagi buoridit sámiid dili.
Saba áŋgirušai nannet ja ovddidit sámegiela – erenomážit nuortalašgiela – ja -kultuvrra. Son čohkkii muitalusaid ja máidnasiid Várjjagis. Dán girjjis dát muitalusat ja máidnasat maid son čohkkii ja čálii, almmustuvvojit almmolaččat vuosttaš geardde.
Čállosat lea guovttegielat gáldoalmmuheapmi, maid Norsk folkeminnelag ovttas Isak Saba Guovddážiin Unjárggas, Sámi arkiiva Guovdageainnus ja Norsk Folkeminnesamling Oslos leat almmuhan. Kulturhistorihkkár Line Esborg lea čállán álggahusa čoakkaldahkii ja redigeren girjji.

ISBN:9788230402207. Scandinavian Academic Press, 2019. 301 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)