Innlegg

Publisert

Saia Stueng: Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii

Saia Stueng har gitt ut oppfølger til Hamburgerprinseassa (2017).

«Dette var ingen vanlig kveld, dette var den siste kvelden da alt var ved det normale og trygt. Den kvelden da alt ble snudd på hodet. Mitt liv endret seg, og mor ble som en fremmed person..»

Máren opplever det som hun hele livet har fryktet, og må bestemme seg for om hun vil leve med det eller dø. Hun gir livet en siste sjanse. Vi blir kjent med Márens barndom, med moren og årsaken til spiseforstyrrelsen. Nå er det ikke lenger Máhtte som bestemmer, nå har hevnen nettopp startet.

«Før jeg rekker å tenke på noe som helst, så kommer Ánne nærmere meg og kysser meg. Verden stopper opp, og virvelvinden i meg stilner.»

Romanen handler om temaer som kjærlighet til samme kjønn, det å være annerledes, traumer, digital mobbing og om å finne livsgleden.

Almmuha nuppi girjji Hamburgerprinseassa triologiijas (Saia Stueng i samtale med Merethe Kuhmunen, Sameradion, Sveriges Radio, 22.04.23)

Ii dát lean dábálas eahket, dát lei dat manimus eahket goas buot lávii leat dábálas ja oadjebas. Dat eahket go buot rievddai. Mu eallin rievddai ja eadni sattai amasolmmozin.»

Máren vásiha dan mas olles eallima lea ballan ja ferte mearridit áigu go eallit dainna vai jápmit. Son addá eallimii maŋimus vejolašvuoda. Mii oahpásmuvvat Márena mánnávuodain, etniin ja borranváttuid álgguin. Dál ii leat sat Máhtte gii mearrida visot, dál lea mávssaheapmi aiddo álgán.

«Ovdal go háhppehan jurddasit dobbelii, de boahtá Ánne lagabui ja cummesta mu. Máilbmi bisána, ja jorribiegga mu siste golke.»

Romána giedahallá fáttáid nugo seamma sohkebeali ráhkesvuoda, earálaganvuoda, traumaid, digitála givssideami ja eallinmovtta gávdnama.

ISBN: 978-82-329-0549-2. Davvi girji, 2023. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen). Boka er også gitt ut som ebok: Saia Stueng: Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii (2023). ISBN: 978-82-329-0548-5.

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelese. Vitalisering

Asta Balto har gitt ut ny bok om samisk oppdragelse.

Grunnloven gjelder for alle borgere i Norge, det gjør også dens § 108, hvis formål er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Boka gir noe av kunnskapsgrunnlaget som kan bidra til å virkeliggjøre Samelovens intensjoner. Arbeidet inngår i den pågående og ustoppelige dekoloniseringskampen som samer deler med urfolk verden over. Vi vitaliserer og revitaliserer våre kulturer og språk.

Boka er først og fremst ment for det pedagogiske feltet, for å styrke det samiske i utdanningssystemet, fra barnehagenivå til høyere utdanning. Men hele Sápmi trenger oppdragelse til egen samiskhet (sámáidahttin), så hensikten er også å bidra til å styrke det samiske på alle andre livsområder. Sámáidahttin er motbevegelsen til fornorskningspresset, den skal løfte det samiske slik at kommende generasjoner får være samer og også får lære å mestre det samiske i sine liv.

Også majoritetssamfunnets medlemmer, norske og andre styrende organer, institusjoner, enkeltmennesker og politikkutøvere har nytte av den grunnleggende kunnskapen om det samiske, som boka tilbyr.

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit (2023)

Samisk barneoppdragelse i endring (Tett på, NRK Radio, 14.05.2021 – Professor emerita Asta Mitkija Balto mener samisk oppdragelse har noen prinsipper som andre samfunn kan ha stor nytte av.)

ISBN: 978-82-8263-529-5. ČálliidLágádus, 2023. 173 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit

Vuođđoláhka gusto buot boargáriidda Norggas ja dan dahká maid §108, man ulbmil lea lágidit diliid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima. Dát girji ovdanbuktá sámi diehto- ja árvovuorkká, sámi perspektiivva mii dárbbašuvvo dasa ahte Sámelága ulbmila duohtandahkat.

Girjji áigumuš lea vuosttažettiin nannet sámi oahpahusa sámáidahttima mánáidgárddiin gitta alitoahpahussii. Muhto lassin lea girji viidábut ávkin olles sámi servodaga sámáidahttimii, go min álbmot dáruiduhttima geažil dárbbaša bajásgessot leahkit sápmelažžan. Sávan girji galggašii rastildit riikka-, giella- ja guovllurájáid, ja fuomášahttit ahte mis lea oktasaš ja rikkis diehtoárbi, mii lea nana ávkkálaš otnážii. Viidábut lea girjji diehtovuođđu ávkkálaš dáru ja eará majoritehtii gulli álbmogiidda, riikkaid eiseválddiide, ásahusaide ja politihkkasurggiide.

Ovddeš girjji ođasmahttin čuovvola sámi ja eamiálbmogiid joatkevaš ja bissetmeahttun lihkadusa giela ja kultuvrra vitaliseremis ja revitaliseremis.

Lea maiddái almmuhuvvon dárogillii: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelse. Vitalisering. (2023)

ISBN: 978-82-8263-528-8. Čálliidlágádus, 2023. 175 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Mats Jonsson: Da vi var samer

Norsk oversettelse av Mats Jonssons  När vi var samer (2021).

Kritikerrost grafisk roman om samiske røtter og identitet. Da farfaren til Mats dør, åpner familien for første gang den låste og forbudte laupen som alltid har vært i forfedrenes hjem. Der ligger papirer som forteller om reineiere og reinmerking, brev fra lappefogden og fotografier fra reintrø, samleplasser for rein. Det viser seg at Mats stammer fra en slekt av skogsamer i Malå-traktene.

Hvorfor har det blitt holdt hemmelig? Hvorfor sluttet de å være samer? Og hvorfor vet de så lite om sin egen historie? Mats Jonsson reiser tilbake i tid, gjennom Sveriges, Sápmis og sin egen slekts historie, i et forsøk på å bli kjent med sin egen bakgrunn. Familiens manglende kunnskap viser seg å være resultatet av en bevisst politikk, som den svenske staten praktiserte frem til langt inn på 1900-tallet.

Samtidig som fjellsamene ble tildelt den nedverdigende rollen som eksotisk urbefolkning, skulle skogsamene utryddes som kulturell gruppe for å gi plass til nybyggere og skogsarbeid. Det var meningen at de skulle glemmes. Da vi var samer er en krønike om en slekts flere hundre års lange kamp for å bevare sitt levesett, og et empatisk portrett av forfedrene som til slutt måtte gi opp. Boka gir også en bred og lærerik skildring av samenes historie i Sverige, som skolen aldri bidro med.

ISBN: 978-82-05-57262-1. Gyldendal, 2023. 352 s. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Maren Uthaug: 11 % – roman

Nynorsk oversettelse av Maren Uthaugs 11 %  (2022) gjort av Ingvild Holvik.

Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland.

Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle.

Den er også gitt ut som lydbok. Lest inn av Silje Breivik.

ISBN: 978-82-340-1044-6. Det norske samlaget, 2023. 350 s. Innb. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Heather Amery: Muv vuostas 1000 bágo

Pitesamisk utgave av bildeordboka My first Thousand Words (2013). Boka er tidligere gitt ut på  nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk  og det var viktig for utgiverne at den samme boka nå også finnes på pitesamisk.

Oversettelse til pitesamisk av Inger Fjällås og Peter Steggo. Illustrert av Stephen Cartwright.

Boka har vært et utviklingsarbeid for det pitesamiske språket. Den utgis av Gïelem nastedh i samarbeid med Arjeplogs kommune og Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-93402-60-2. Gïelem nastedh, 2023. 66 s. Innb. 100.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Saemien sijte)

Publisert

Lars Mæhle: Voejemegaahtjeme

Sørsamisk oversettelse av Svømmekonkurransen (2019) som er andre bok i bildebokserien Dinosaurgjengen.

Rasmus Rex er på stranda med familien sin og bestevennen, Trym. Rasmus er ikke så flink til å svømme. Storebror Robin utfordrer Rasmus og Trym til svømmekonkurranse. Det kan umulig gå bra. Ryktene om at det fins et sjømonster i vannet gjør det ikke bedre. Det blir en spennende svømmekonkurranse, med flere dinosaur-overraskelser underveis. «

Dinosaurgjengen» er et dinosaurunivers fylt med spenning og humor. Serien følger Rasmus og vennene hans på små og store eventyr. Bak i boka får man også vite litt mer om dinosaurene som er med i historien

Ejva-Krihke Jonassen som har oversatt til sørsamisk. For aldersgruppen 3-9 år. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Rasmus Rex lea gaedtesne sov fuelhkine jïh bööremes voelpine, Trym Troodone ektine.

Rasmus ij leah dan væjkele voejedh, jïh gosse stoerre-vïelle Robin Rasmusem jïh Trymem voejemegaahtjemasse haasta, ij gujht dellie hijven gåaredh goh.

Såaltji gaavhtan jaevriejïekngen bïjre ij gujht buerebe sjïdth. Gieltegs voejemegaahtjeme sjædta, ahkedh jienebi dinosaureierielimmiejgujmie…

ISBN: 978-82-93402-72-5. Gïelem nastedh, 2023. 45 s. Innb. 100.- (kan kjøpes hos Biblioteksentralen og Saemien sijte )

Publisert

Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu – Nuoraide / til ungdom – Čáhccegátte sámiid árbevierut / Tanadalssamenes tradisjoner

Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

ISBN:978-82-8263-509-7. ČálliidLágádus, 2023. 18 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

8. mars er den internasjonale kvinne dagen!

Vi har mange sterke kvinnestemmer i Sapmi, og i anledning dagen ønsker vi å fokusere på noen av disse stemmene.

Vi anbefaler:

Samiske kvinner av Harrieth Aira er et forskningsprosjekt på samiske kvinners samfunnsdeltagelse i lulesamisk område. 

I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.-

I Maren Uthaugs nyeste roman 11 % har kvinnene tatt over makten og nå finnes det nesten ingen menn igjen i samfunnet. De få som finnes – omtalt som hanner – er oppbevart på et avlssenter på Lolland. Dansk tekst.

Sitat fra boken: «Du kan jo overveje, hvorfor der er så mange ord, der aldrig er lavet i feminin form. Som drabsmand og voldtægtsmand. Eller krigsherre.»

ISBN: 978-87-11-99678-2. Lindhardt og Ringhof, 2022. 352 s. Innb.

Ládjogahpir av Outi Pieski  er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.

Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.-

Ella Marie Hætta Isaksens Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš er utgitt på både norsk og nordsamisk.

Hun vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert.

Denne unge artisten, forfatteren og skuespilleren er en av de sterkeste stemmene vi har i Sápmi i vår tid.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.-

Britta Marakatt-Labbas bilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie.  Broderade berättelserer  er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.

Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.

ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-

Svensk oversettelse av Siri Broch Johansens biografi om den samepolitiske pioneren og ikonet Elsa Laula Renberg. Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva (2015).

ISBN:978-82-8263-173-0. ČálliidLágádus, 2015. 179 s. Innbundet. 280.-

Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med Ja tænk om det blir helt stille som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet.

 

 

Vi vil  gjerne dele denne artikkelen som er skrevet av Kathrine Nedrejord, og som tar for seg den samiske kvinnekampen.

https://samtiden.no/2022/den-samiske-kvinnekampen-er-og-ma-vaere-annerledes-enn-den-norske

For samiske kvinner har kampen for folket vært viktigere enn kvinnekamp

Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa. Les mer her;

https://kjonnsforskning.no/nb/2020/10/for-samiske-kvinner-har-kampen-folket-vaert-viktigere-enn-kvinnekamp

Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

https://kjonnsforskning.no/nb/2017/12/samiske-kvinner-er-mer-utsatt-for-overgrep

Kjønnsblind urfolksforskning

Innen urfolksforskning har det vært en stor taushet om kjønn. Da forsvinner viktige perspektiver, mener forsker Torjer A. Olsen.

https://kjonnsforskning.no/nb/2016/08/kjonnsblind-urfolksforskning