Lærebok med eksempler og håndtverksråd for arbeid med samisk hardsløyd. Her vises arbeider av tre, horn bein og metall. Juoni S. Laiti er redaktør. Nordsamiskteskt.
Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagat Sámi garradujiid birra, maid materiálan leat čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiin ja ávnnasteamis.
ISBN: 978-951-53-3696-5. Sámi oahpahusguovddáš, 2017. 163 s. Heftet. 622.- (kan kjøpes fra adlibris.com)
Ii dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») er Inga Ravna Eiras diktfortelling som handler om gudinnen Uksáhká sitt fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet ned til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.
Uksáhká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Uksáhká sin tale er en monolog, men hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake.
Boka er gjennomillustrert av Mathis Nango.
Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.
Tilgjengelig som e-bok: https://ebok.no/ebok/ii-dat-leat-dat-eana_inga-ravna-eira/
Ii dát leat dat eana lea Inga Ravna Eira diktačálus Uksáhká čuorvuma birra Beaivváža mánáide dahje eatnama mánáide, geat eai oro gullamin šat. Son lea boahtán eatnamii ja son ii dovdda eatnama nu movt oktii lei.
Son, Uksáhkká, vuorjjastuvvo ja sivahallá eatnama mánáid, go sii han galge fuolahit eatnama. Uksáhká sárdni lea monologa, muhto son bivdala vástádusa eatnama, dahje beaivváža mánáin ovdal go vuolgá. Son háliida diehtit maid son galggašii cealkit Ráđđejeaddji bearrašii, dan eatnama birra maid sii ledje guođđán eatnama mánáid háldui.
ISBN: 978-82-329-0080-0. Davvi girji, 2018. 64 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen) /E-bok: 978-82-329-0424-2. Davvi girji, 2021.
Nordsamisk oversettelse av Kathrine Nedrejords roman for ungdom Hvem er jeg når du er borte? (2016).
Hele bygda er i sorg etter at Jennys klassekamerat, Michael, døde. Jenny er også i sorg, men samtidig er hun vilt forelsket i Julian. Hun forstår ikke hvordan hun kan være så forelsket når resten av bygda er så triste. I begravelsen sier presten at Michael gjorde det selv.
Jennys bestevenn, Henning, blir veldig rar når de andre snakker om den døde kameraten. Jenny og Henning har vært venner siden barnehagen, men Jenny får ikke med seg at Henning rømmer hjemmefra før det er for sent, fordi hun er så opptatt av sin egen forelskelse. En desperat leteaksjon begynner i vintermørket rundt Kjøllefjord. Dette er en fortelling om forelskelse, sorg og intenst vennskap. Fortelling for ungdomstrinnet.
Boka er oversatt til nordsamisk av Tor Magne Berg og Rolf Olsen.
ISBN:9788256020836. Solum, 2018. 135 s. Innb. 233.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)
Forvandlinga er Kathrine Nedrejords fjerde roman og handler om å vende tilbake til hverdagen etter en overfallsvoldtekt. Romanen er basert på egne opplevelser.
Forlaget skriver:
K. er en ung, norsk forfatter bosatt i Paris. Etter overfallet tilbringer hun noen måneder i Oslo, omgitt av nære venner og familie, før hun returnerer til Paris og forsøker å leve normalt.
K. har ofte valgt annerledes, drevet av åpenhet og eventyrlyst. Hun har reist mye aleine, møtt nye mennesker, lært seg språk. Hun tenker på livet sitt på samme måte som fortellingene hun skriver: Det er hun selv som driver hendelsene framover og gir mening til det som skjer. Men det brutale overfallet er en hendelse hun ikke selv har valgt, det skriver henne inn i en historie hun ikke ønsker å være en del av, i et språk hun ikke ønsker å bruke.
På en rå og inntrengende måte forteller Forvandlinga om en rystende erfaring, samtidig som den trekker opp overraskende forbindelseslinjer til byråkrati, språk og diktning. Det er en formfullendtroman, skrevet med klokskap og varme.
– Skulle ønske han var død (Regine Stokstad, Universitas, 12.09.18)
Ble voldtatt – tar tilbake makten med ny bok (Mette Ballovarra, Anders Nils Gaup, 14.09.18, NRK Sápmi)
Kall ein spade for ein spade. Eit offer er eit offer, ikkje ein utsett (Andrea Rygg Nøttveit, 18.09.18, Framtida)
Voldtektens historie (Carina Elisabeth Beddari, 28.09.18, Morgenbladet)
– Overgrepet har kanskje gjort meg til en bedre forfatter (Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto), Argus Media, 09.10.2019)
Havmannprisen 2019 til Kathrine Nedrejord (Kari Jørgensen, Rana kommune, 29.04.19)
Også tilgjengelig som e-bok gjennom adlibris, e-bok.no og bsebok.no.
ISBN: 978-82-495-1969-9. Oktober, 2018. 255 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)
Professor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.
Boka er den første samiske undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.
Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa.
Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.
ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)
Ann-Helen Laestadius har skrevet oppfølger til romanen Tio över ett (2016) som fikk Augustprisen samme år.
Nå har Maja flyttet til andre siden av byen Kiruna. Hun savner sin bestevenninne Julia som er flyttet til Luleå. Hennes kjæreste Albin er unnvikende, mens Maja gjør alt for å komme nærmere han. Går det ikke an å stole på noen lengre?
Gruvebyen Kiruna i Nord-Sverige har verdens blikk på seg når de første husene skal flyttes, og blant disse er et helt spesielt grønt hus med rødt plasttak.
Svensk tekst. Romanen er dedikert til alle som vokste opp Bromsgatan 2-8.
Det er inte fascinerande, det er provocerande (Ann-Helén Laestadius, Raben & Sjögren, 17.09.18)
Tilgjengelig i Storytel: Ann-Helén Laestadius (2018)
ISBN: 978-91-29-71043-4. Rabén & Sjögren, 2018. 282 s.
Rauni Manninen fra Utsjok i Finland bokdebuterer i godt voksen alder med romanen Áhčči Min (Vår far/Fader vår).
Handlingen er lagt til tida fra Vinterkrigen frem til slutten av 1900-tallet til et sted lengst nord i Sápmi, på finsk side og bygger på faktiske hendelser.
Josát gifter seg med Rávná, og vi følger dem i hverdagens strev, glede og sorg, frem til deres alderdom. Barn fødes og noen av dem dør, husdyr går tapt og gammen raser snart sammen. – De to kommer i nød, sier folk, gjøken lager lyd igjen ute i marka. Det er et dårlig tegn hvis gjøken setter seg på gjerdestolpen og galer, det bærer bud om død. Josát fisker, gjeter sin egen reinflokk og temmer kjørerein. Han akter naturen. Han får fert i vinden og følger spor, men høster bare det som trengs. Penger er det lite av. Så kom den nye tida, da alt ble så annerledes.
Sissel Horndal har illustrert omslaget.
Rauni Manninen ble nylig belønnet med Samerådets litteraturpris 2018 for denne romanen.
Rauni Manninen vuoitá Sámiráđi girjjálašvuođabálkkašumi 2018 (Sara Wesslin, 18.09.18, Yle uutiset
Soga dovdan hukse olbmo identitehta – Eandaliige dološ áigge fuolkevuođas leamašan ávki (Linnea Rasmus, 03.01.2018, Yle uutiset)
ISBN: ISBN 978-82-7601-235-4. Iđut, 2018. 252 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)
Den unge billedkunstneren og poeten Juvvá Pittja bokdebuterer med diktverket Duođain in dieđe/Vet verkligen inte som innledes med ordnene: .Jag vet faktisk inte…», men når man begynner å lese diktktene, så har denne unge dikteren faktisk veldig mye å si.
Diktene handler om kjærlighet og kjærlighetssorg, om livets fineste og tyngste stunder, om et ungt menneskes oppnåelser og kamper i livet, som samers kamp mot undertrykking. Utfordringer og problemer innen reindriftsnærningen forårsaket av statlige inngrep er gså tema. Boka er illustrert av dikteren selv.
My way: Juvvá Pittja (Nuorat, juli 2018)
Juvva Pittja presenterer selv sin nye bok: https://www.facebook.com/davvi.no/videos/2285858418091792/
Diktamánus álgá ná: .duodain in diede…», muhto go lohkagoahtá divttaid, de dán nuorra albmás lea duodaid ollu dadjamus. Son cállá ráhkesvuoda ja ráhkesvuoda morrasa birra, eallima fiidnámus ja lossa bottuid birra ja nuorra olbmo lihkostuvvamiid ja rahcamusaid birra. Sámi identitehta lea guovddás ássi Juvvá Pittja divttain nugo omd. sápmelaccaid vealaheapmi. Son cállá maiddái hástalusaid ja váttisvuodaid birra maid sisabahkkemat leat dagahan boazodollui. Nuppe bealis rábmo boazodoalu eallima.
ISBN: 978-82-329-0069-5. Davvi girji, 2018. 125 s. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)
Ottar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?
Bidragsytere er: Trude Fonneland, Siv Ellen Kraft, Torunn Selberg, Eirik Myrhaug og Linda Annunen.
Tromsø museum – Universitetsmuseet nr. 321 – 2018.- 47 s. Bestilles fra ottar@uit.no
Billedkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.
Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?
Utdrag fra romanen:
Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.
ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)
